Fedrekvoten ødelegger forholdet!

[Anonym bruker]

Skal hele verden rotere rundt barn?

 

Når man VELGER å få barn, må man ta hensyn til hva som er bra for barns utvikling og helse. Det betyr at moren må ha nær kontakt med barnet det første leveåret. Bare se på Breivik, som ble vanskjøttet av moren.

 

 

Barn, som andre, må lære seg å ta hensyn til medmennesker.

 

Personer med den holdningen til spedbarn på under et år bør ikke få ha ansvar for barn, og bør la være å få barn.

 

 

Og nei, det er IKKE det beste for barna å se at mor blir forbigått i arbeidslivet og lære at jenter er mindreverdige i forhold til gutter og ikke skal ha samme muligheter i arbeidslivet, ikke samme bestemmelsesrett i familien, ikke eie samme andel i huset siden hun tjener mindre. Og undre hvorfor bestemor har mye mindre pensjon enn bestefar som dumpet sin gamle kone og heller reist til Thailand og funnet seg ei på 20.

 

Alt dette her har null og niks med temaet, nemlig at når man VELGER å få barn må man ta konsekvensen av det og gi barnet nødvendig omsorg det første leveåret.

[Anonym bruker]

Og siden Lysbakken-tilhengerne notorisk nekter å trykke på lenker: Les særlig advarselen mot at Lysbakken-kvoten kan gi barn skader nederst i artikkelen: http://www.aftenpost...icle2291665.ece

 

å gå hjemme i årevis kommer til å gi MEG skader.

 

JEG er ikke skapt fra naturens side å vaske, rydde og skifte bleier dagen langt i 1 år mens mannen er på jobb og hviler når han kommer hjem. Selv om jeg har vagina, så har jeg ikke det berømte "husmorgenet" dere gjerne vil tillegge kvinner. Har to venninner med sosial angst som Må ut i jobb tidligere enn etter 1 år, for å ikke "glemme" innlærte rutiner osv i forhold til det å omgås andre mennesker. Det er ikke gunstig for barna deres at mødrene får sosial angst på nytt. Eller mener du at alle mødre som ikke ønsker, kan eller trives med å trø hjemme i flere år bør miste ungene sine til barnevernet?

 

Det er du som helt frivillig har VALGT å få barn. Barnet har ikke valgt dette. Barnet er avhengig av moren. Kvinner som VELGER å få barn må ta ansvaret for at barnet får livsnødvendig omsorg. Et spedbarn på mindre enn et år er sårbart og hjelpeløst, og har ikke VALGT å komme til verden, det er moren som valgt det.

 

Mødre som ikke trives med å ta seg av et nyfødt barn bør la være å få barn.

[Anonym bruker]

Interessant å se at HI bevisst ikke svarer på innlegg fra debattanter med kloke synspunkter FOR fedrekvoten....

 

Eksempel debattanten som har 18 stk som er enig i hans/hennes innlegg.

 

Det finnes ingen kloke synspunkter FOR fedrekvoten, bare totalt udokumentert synsing.

 

Det finnes derimot mange advarsler MOT fedrekvoten fra helsepersonell, og er dokumentert at den ikke har noen som helst likestillingseffekt heller (noe som uansett er et irrelevant hensyn).

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Fedrekvote#Faglig_debatt

[Anonym bruker]

Personlig er jeg en STOR tilhenger av pappaperm - det er viktig og helt nødvendig at noen uker blir forbeholdt far, ellers viser all statistikk at fedrene tar ut langt mindre permisjon. Faktisk nesten ingen ting. Tror dere at det er likestilling i arbeidslivet? Da er dere rimelig naive. Vi trenger pappapermen - mødre, fedre, barna, arbeidsgivere, samfunnet. Slutt å klage, det er et fritt valg om dere vil ta imot tilbudet som pappaperm er. Bruk energien på å få til et opplegg som fungerer for dere innenfor rammene som permisjonsreglene gir!

 

Fedrekvoten fører ikke til noen form for likestilling i arbeidslivet, som SSB har dokumentert (se lenger opp i tråden). Uansett er likestilling et irrelevant hensyn, siden foreldrepermisjon er der for barna.

 

Det er ikke et fritt valg når man tar foreldrepermisjonen fra mødrene og gir den til fedrene, til tross for at fagfolk advarer mot nettopp det.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2291665.ece

 

http://tux1.aftenposten.no/nettprat/kennair2008/

[Anonym bruker]

Helt utrolig at noen mener man skal ta foreldrepermisjonen fra mor og gi til far! Når begynte faren å føde barnet? Når begynte faren å amme barnet? Totalt latterlig og det er bare i Norge man har funnet på dette kvinnefiendtlige tullet der menn skal ha et gode uten å gjøre noe for det eller ha noe behov for det.

[Anonym bruker]

Ikke ta fedrekvote hvis dere ikke vil med god samvittighet.

[Anonym bruker]

Norge er forresten ikke det eneste landet med slik ordning. Hele skandinavia har deling av permisjon, på Island har de tredeling - 1/3 til mor, 1/3 til far og 1/3 på fri deling.

 

Mens Danmark ikke har fedrekvote i det hele tatt.

Og da faller liksom det argumentet litt gjennom syns jeg.

 

De hadde det, men tok det bort. Slik mangen av oss også ønsker skal skje også her i landet. Helt usannsynlig er det ikke.

[Anonym bruker]

Uff, får helt vondt av å lese noen av svarene her. Jeg er gift med en som ikke er så flink med babyer, men derimot en veldig flink pappa når barna blir litt større. Jeg gruer meg til å sette meg ned og snakke om permisjon, for jeg tviler på at han har fått med seg dette med utvidet fedrekvote. Jeg har også fått barn som nekter å smake på annet enn pupp til de er 7-8 mnd, så de har virkelig trengt mor den første tiden. Skulle virkelig ønske at vi fikk lov å bestemme hva som passet best for vår familie.

Mener du at alle damer er automatisk flink med babyer da? Hva hvis MOR mistrives å trø hjemme i 1 år i slengen? Hva hvis HUn ikke takler babyer så godt? Hadde ikke fedrekvota eksistert, så hadde far i forholdene der ingen trivdes som hjemmeværende trumfet gjennom at mor skulle være hjemme i 1 år, uansett hva. Ifølge undersøkelser er det kvinner som fortsatt står for mesteparten av husarbeid og oppgaver som gjelder felles barn, selv om begge jobber fullt. Hvorfor er det slik? Kanskje vil staten ved å innføre fedrekvote få mer likefordeling av arbeidsoppgaver hjemme? Slik at far ved å være hjemme i 3 måneder forstår hva det vil si å ta vare på barn, gjøre husarbeid og lignende? Ifølge mange svar på dette forumet lar damene mennene sine bestemme ganske mye i et forhold. Det blir ikke akkurat noe bedre når man skal "bestemme" selv hvem som skal være hjemme.

 

Hvor får du det fra at mannen bestemmer for mye i vårt forhold? Det stemmer hvertfall ikke. Vi prøver å være så likestilte som vi bare kan, men det er mulig at de fleste avgjørelser faller i min retning. Jeg har en tendens til å få viljen min

 

Dere tillegger fedrekvoten så ENORM betydning. Den skal visst løse alle verdensproblemer. Likestillingen i hjemmet, likestillingen i arbeidslivet, likelønn, den skal ha avgjørende betydning for forholdet mellom far og barn og i det hele tatt.

 

Føler virkelig dere alle sammen at dere ikke har et nært og godt forhold til fedrene deres? Min far har aldri hatt en eneste permisjonsdag hjemme med meg. Vi har likevel et meget godt forhold og jeg har alltid vært en pappajente.

 

Er det egentlig meningen at en ordning som er ment for å ivareta spedbarns interesser og behov i første leveår, skal endres og utvikles bort fra det barnet har behov for og mer i retning av det foreldrene har behov for? Det finnes nemlig mange andre tiltak som kan settes inn for å sikre kvinner gode arbeidsrettigheter og lik lønn for lik jobb. Fedrekvoten har ikke vist seg å være av særlig betydning for noen av de sistnevnte.

 

ALLE fedre som ønsker skal få være hjemme, jeg er overhode ikke imot det. Men jeg syns at de familiene der det er enighet om å løse det på en annen måte som passer familien best, ja de skal få lov til å bestemme dette selv.

 

Staten skal virkelig ikke måtte ta ansvar for at kvinner som ikke ønsker å ta hele permisjonen selv ikke klarer å stå opp for seg selv og kreve at faren er delaktig. Hadde jeg ikke ønsket å være hjemme, så er det nettopp det jeg hadde gjort. Skal virkelig staten være ansvarlig for likestillingen i hjemmet? I folks private sfære? Mener dere virkelig det?

 

HI

[Anonym bruker]

Merkelig at det skal bli en diskusjon ut av alt her inne på dette forumet. Jeg er helt enig med deg Hi. Mannen min er en fatastisk far, men jeg merker det godt på forholdet. Han får en mye kortere lunte ovenfor meg, og han er ikke samme livsglade mannen som før.

 

Til tross for at han er kjempe glad i gutten vår og elsker å tilbringe tid med han, er de 12 ukene i meste laget. I tilegg taper vi penger på at han går hjemme. Syntes det er synd at ikke hver enkelt familie ikke kan velge hva som passer best for de. Men vi får takke oss med at vi ihvertfall har en god permisjonsordning her i Norge

[Anonym bruker]

Merkelig at det skal bli en diskusjon ut av alt her inne på dette forumet. Jeg er helt enig med deg Hi. Mannen min er en fatastisk far, men jeg merker det godt på forholdet. Han får en mye kortere lunte ovenfor meg, og han er ikke samme livsglade mannen som før. Til tross for at han er kjempe glad i gutten vår og elsker å tilbringe tid med han, er de 12 ukene i meste laget. I tilegg taper vi penger på at han går hjemme. Syntes det er synd at ikke hver enkelt familie ikke kan velge hva som passer best for de. Men vi får takke oss med at vi ihvertfall har en god permisjonsordning her i Norge

 

Jeg syns faktisk ikke at en mann som ikke takler å ta vare på barnet sitt 7-8 timer til dagen i 12 uker, kan betegnes som en fantastisk far! Virkelig ikke!

 

Om man er en fantastisk far, så klarer man å se at dette er til barnets beste og kun for en kort periode. Om en "mann" ikke klarer å holde på humøret og oppføre seg ordentlig fordi han må være hjemme i stede for på jobb, syns jeg som sagt at han langt fra kvalifiserer til tittelen "fantastisk far" - i bestefall en ok far som forhåpenligvis kommer mer på banen nå barnet kan være med å sparke fotball og klatre i trær!!!

[81-Mamma<3<3]

Etter å ha lest alle innlegg har jeg inntrykk av at de som stemmer for fedrekvoten er mest misfornøyd med menn/mennene sine. Det er snakk om "mannen skal ikke få bestemme, mannen skal ikke bare gjøre som han vil, mannen må slutte å bare være på dataen/ spille Playstation. Etter jobb vil mannen slappe av..." Jeg får nesten inntrykk av at mange av dere vil presse mannen til å være hjemme så han skal få se hvor jævlig dere synes det er. Mulig jeg tar feil! Men det er inntrykket mitt.

 

Jeg er av de som ønsker valgfrihet. Jeg ønsker å være hjemme! Mannen ønsker det ikke. Dette snakket vi om før vi fikk barn! Men jeg kjenner meg ikke igjen av noen av de overnevnte utsagnene heller! Mannen min er super flink til å hjelpe til hjemme! Vi har likestilling i hjemmet! Og han har et godt forhold til barna! Det virker som de fleste som er mot fedrekvoten i denne tråden er meget godt fornøyd med sine menns innsats i hverdagen.

 

Uansett: Forskning sier at barnet har det best med mor første leveår. (tilknytningsteorien). Men om mor nå ikke orker å gå hjemme, så respekterer jeg det! Og om far ønsker å være hjemme, så respekterer jeg det også! Men jeg synes det er utrolig spesielt at vi som ønsker å være hjemme, må gi fra oss permisjon til en far som ikke ønsker å være hjemme!

 

Jeg kan imidlertid si meg enig i at kvinner og menn burde hatt likelønn. At menns ønske om permisjon bør respekteres på arbeidsplassene. Og at kvinner ikke må diskrimineres som følge av svangerskap og permisjoner. Men jeg mener at dette kan løses på andre måter enn med fedrekvote. Jeg tror bla strengere retningslinjer og lover for arbeidsgiverne hadde vært mer effektivt.

 

[Mineto]

Jeg er prinsipielt enig med deg.

 

Nå er jeg alene med barn i permisjon og jeg holder på å gå på veggen jeg trives så absolutt ikke med å gå hjemme men jeg må for jeg er den eneste han har. Kvinner mister så mye med å gå hjemme lenge...blir forbigått på jobb, tjener mindre enn menn i samme stilling, får ikke pensjonspoeng...så man bør ha valgfrihet med sidestille det å gå hjemme med barn og jobb.

 

Er det nå synd på den som er hjemme med barn?

 

Hvorfor handler denne diskusjonen om at begge, både mor og far, skal få _slippe_ å være hjemme..? Jeg må virkelig ha misforstått da jeg trodde den handlet om at far endelig får samme rettigheter som mor alltid har hatt med hensyn til barneomsorg det første året av et barns liv; kose, trøste, lære, og ikke minst: alt hva en hverdag består av. Nydelig:-)

 

Jeg er i all hovedsak enig i at far skal ta like stor del i livet til barna våre, som mor. Men, jeg er fullstendig uenig i at mors tid med barnet må bli innskrenket av samme grunn. Hvor er logikken i dette?

 

Barnet har overhodet ikke godt av at den primære omsorgspersonen byttes ut mens det er bittelite, kun 6,7, eller 8 mnd gammelt. Det kan faktisk være psykologisk traumatisk for et lite spedbarn. Selv om det kjenner far godt, og vel så det, burde ikke mor bli feid av banen såpass tidlig.

 

Det burde være en form for overgangsløsning, og den bør ikke være kort!, der begge foreldrene er hjemme. Ja, hvilken luksus er det jeg prater om? Jeg kjenner ikke til den, men det er det eneste rette og mest naturlige for våre barn - og det er vel de vi lager permisjonsløsninger for? Ikke for at en av oss "skal slippe"?

 

Dere som synes det er så forbanna kjedelig å tørke gulp, være våken på natten, amme, lage mat, leke på gulvet eller trille tur; hvorfor i all verden lager dere barn?

 

Alt er ikke harmonisk og fantastisk hele tiden som småbarnsforeldre, det er det vel ingen som har påstått! Det er ingenting i denne verden som er udelt fantastisk.

 

Det ER biologisk betinget at et barn trenger sin mamma ørelite mer enn sin pappa de første par årene av sitt liv. Spør hvilken som helst barnepsykolog så får dere det bekreftet fra flere hold. Det handler om tilgang til mat og trygghet. Ikke glem det faktum at dette nye menneske har bodd inne i kroppen til mammaen sin. I mange måneder. Det er uforandret, uansett hvor mye dere ønsker dere til, eller vekk fra, husmorrollen. Natta.

[Mineto]

Også bare en liten ting til... Holahopp: Kvinner mister ikke så mye ved å gå hjemme. De vinner uendelig mye!

 

Og jeg er uendelig takknemlig for at jeg ser den:-) Natta, igjen

[Lady_s]

Helt enig med deg som oprettet dette innlegget..Skulle fått lov til å bestemme selv hvordan vi vil fordele disse ukene.'

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Jeg mener ærlig talt at det burde vært greit begge veier, om mannen eller kvinnen ikke ønsker å ta ut permisjon... ville syntes det var mest fornuftlig å la familien bestemme selv. Synd at vi har kommet så kort i 2012 at vi er nødt til å ha pappakvote for at uttak av foreldrepenger skal jevne seg ut mellom kvinner og menn.

Endret 27. juni 2012 av lillemor og lillefrøken

[Anonym bruker]

Merkelig at det skal bli en diskusjon ut av alt her inne på dette forumet. Jeg er helt enig med deg Hi. Mannen min er en fatastisk far, men jeg merker det godt på forholdet. Han får en mye kortere lunte ovenfor meg, og han er ikke samme livsglade mannen som før. Til tross for at han er kjempe glad i gutten vår og elsker å tilbringe tid med han, er de 12 ukene i meste laget. I tilegg taper vi penger på at han går hjemme. Syntes det er synd at ikke hver enkelt familie ikke kan velge hva som passer best for de. Men vi får takke oss med at vi ihvertfall har en god permisjonsordning her i Norge

Jeg syns faktisk ikke at en mann som ikke takler å ta vare på barnet sitt 7-8 timer til dagen i 12 uker, kan betegnes som en fantastisk far! Virkelig ikke! Om man er en fantastisk far, så klarer man å se at dette er til barnets beste og kun for en kort periode. Om en "mann" ikke klarer å holde på humøret og oppføre seg ordentlig fordi han må være hjemme i stede for på jobb, syns jeg som sagt at han langt fra kvalifiserer til tittelen "fantastisk far" - i bestefall en ok far som forhåpenligvis kommer mer på banen nå barnet kan være med å sparke fotball og klatre i trær!!!

 

Du føler virkelig at du har nok grunnlag til å uttale deg om mannen min er en fantastisk far eller ei? ærlig talt.. Noen ganger blir jeg helt sjokkert over noen svar her inne. Det er en ganske krass uttalelse.

 

Min mann ER en fantastisk far, for han steller morgen og kveld, ligger på gulvet og leker, er ute å triller turer, tar han med på sykehuset hver bidige kontroll uten å klage enda det tar 4 timer hver gang fordi vi ikke har bil, han elsker å tulle med han, står opp hver dag og natt om det trengs, øynene hans lyser av kjærlighet ovenfor gutten vår, MEN - han trives ikke med å gå hjemme og ikke sosialiseres med andre voksene. JEG som bor sammen med han merker det selv om han ikke sier noe. Han bruker all sin energi på å være en god far, til tross for at jeg ser han ikke trives med å gå hjemme hver dag uten annen sosialisering.

 

Skal jeg være helt ærlig syntes jeg du er passe frekk.

[holahopp]

Jeg er prinsipielt enig med deg.

 

Nå er jeg alene med barn i permisjon og jeg holder på å gå på veggen jeg trives så absolutt ikke med å gå hjemme men jeg må for jeg er den eneste han har. Kvinner mister så mye med å gå hjemme lenge...blir forbigått på jobb, tjener mindre enn menn i samme stilling, får ikke pensjonspoeng...så man bør ha valgfrihet med sidestille det å gå hjemme med barn og jobb.

 

Er det nå synd på den som er hjemme med barn?

 

Hvorfor handler denne diskusjonen om at begge, både mor og far, skal få _slippe_ å være hjemme..? Jeg må virkelig ha misforstått da jeg trodde den handlet om at far endelig får samme rettigheter som mor alltid har hatt med hensyn til barneomsorg det første året av et barns liv; kose, trøste, lære, og ikke minst: alt hva en hverdag består av. Nydelig:-)

 

Jeg er i all hovedsak enig i at far skal ta like stor del i livet til barna våre, som mor. Men, jeg er fullstendig uenig i at mors tid med barnet må bli innskrenket av samme grunn. Hvor er logikken i dette?

 

Barnet har overhodet ikke godt av at den primære omsorgspersonen byttes ut mens det er bittelite, kun 6,7, eller 8 mnd gammelt. Det kan faktisk være psykologisk traumatisk for et lite spedbarn. Selv om det kjenner far godt, og vel så det, burde ikke mor bli feid av banen såpass tidlig.

 

Det burde være en form for overgangsløsning, og den bør ikke være kort!, der begge foreldrene er hjemme. Ja, hvilken luksus er det jeg prater om? Jeg kjenner ikke til den, men det er det eneste rette og mest naturlige for våre barn - og det er vel de vi lager permisjonsløsninger for? Ikke for at en av oss "skal slippe"?

 

Dere som synes det er så forbanna kjedelig å tørke gulp, være våken på natten, amme, lage mat, leke på gulvet eller trille tur; hvorfor i all verden lager dere barn?

 

Alt er ikke harmonisk og fantastisk hele tiden som småbarnsforeldre, det er det vel ingen som har påstått! Det er ingenting i denne verden som er udelt fantastisk.

 

Det ER biologisk betinget at et barn trenger sin mamma ørelite mer enn sin pappa de første par årene av sitt liv. Spør hvilken som helst barnepsykolog så får dere det bekreftet fra flere hold. Det handler om tilgang til mat og trygghet. Ikke glem det faktum at dette nye menneske har bodd inne i kroppen til mammaen sin. I mange måneder. Det er uforandret, uansett hvor mye dere ønsker dere til, eller vekk fra, husmorrollen. Natta.

 

hvordan er det jeg har skrevet relevant til svaret ditt?

[Anonym bruker]

Merkelig at det skal bli en diskusjon ut av alt her inne på dette forumet. Jeg er helt enig med deg Hi. Mannen min er en fatastisk far, men jeg merker det godt på forholdet. Han får en mye kortere lunte ovenfor meg, og han er ikke samme livsglade mannen som før. Til tross for at han er kjempe glad i gutten vår og elsker å tilbringe tid med han, er de 12 ukene i meste laget. I tilegg taper vi penger på at han går hjemme. Syntes det er synd at ikke hver enkelt familie ikke kan velge hva som passer best for de. Men vi får takke oss med at vi ihvertfall har en god permisjonsordning her i Norge

 

Jeg syns faktisk ikke at en mann som ikke takler å ta vare på barnet sitt 7-8 timer til dagen i 12 uker, kan betegnes som en fantastisk far! Virkelig ikke!

 

Om man er en fantastisk far, så klarer man å se at dette er til barnets beste og kun for en kort periode. Om en "mann" ikke klarer å holde på humøret og oppføre seg ordentlig fordi han må være hjemme i stede for på jobb, syns jeg som sagt at han langt fra kvalifiserer til tittelen "fantastisk far" - i bestefall en ok far som forhåpenligvis kommer mer på banen nå barnet kan være med å sparke fotball og klatre i trær!!!

 

Og igjen kommer du med en komplett udokumentert påstand. Hvor i svarte er dokumentasjonen? Hvorfor forholder du deg ikke til at leger og psykologer sier at det IKKE er til barnets beste men skadelig for barn?

[Anonym bruker]

Etter å ha lest alle innlegg har jeg inntrykk av at de som stemmer for fedrekvoten er mest misfornøyd med menn/mennene sine. Det er snakk om "mannen skal ikke få bestemme, mannen skal ikke bare gjøre som han vil, mannen må slutte å bare være på dataen/ spille Playstation. Etter jobb vil mannen slappe av..." Jeg får nesten inntrykk av at mange av dere vil presse mannen til å være hjemme så han skal få se hvor jævlig dere synes det er. Mulig jeg tar feil! Men det er inntrykket mitt.

 

Jeg er av de som ønsker valgfrihet. Jeg ønsker å være hjemme! Mannen ønsker det ikke. Dette snakket vi om før vi fikk barn! Men jeg kjenner meg ikke igjen av noen av de overnevnte utsagnene heller! Mannen min er super flink til å hjelpe til hjemme! Vi har likestilling i hjemmet! Og han har et godt forhold til barna! Det virker som de fleste som er mot fedrekvoten i denne tråden er meget godt fornøyd med sine menns innsats i hverdagen.

 

Uansett: Forskning sier at barnet har det best med mor første leveår. (tilknytningsteorien). Men om mor nå ikke orker å gå hjemme, så respekterer jeg det! Og om far ønsker å være hjemme, så respekterer jeg det også! Men jeg synes det er utrolig spesielt at vi som ønsker å være hjemme, må gi fra oss permisjon til en far som ikke ønsker å være hjemme!

 

Jeg kan imidlertid si meg enig i at kvinner og menn burde hatt likelønn. At menns ønske om permisjon bør respekteres på arbeidsplassene. Og at kvinner ikke må diskrimineres som følge av svangerskap og permisjoner. Men jeg mener at dette kan løses på andre måter enn med fedrekvote. Jeg tror bla strengere retningslinjer og lover for arbeidsgiverne hadde vært mer effektivt.

 

Veldig bra kommentar! Helt enig!

[Anonym bruker]

Fedrekvoten er borte i 2013. Heldigvis. Den type stalinisme hører ikke hjemme i Norge. Stalinistisk politikk er som kjent kjennetegnet av å være basert på ideologi og ikke ta det minst hensyn til konsekvensene av politikken som føres. I dette tilfellet er det barns utvikling og helse det handler om.

[*Ruger på novembersnuppe*]

Jeg synes at fedrekvoten skal bestå, men at den skal være frivillig. Det vil si at menn som vil skal kunne ta ut de 12 ukene med loven på sin side. For de familiene der dette ikke er en god løsning, mener jeg at mor burde få lov til å overta fars del av permisjonen.

Ellers så tror jeg vi kvinner, eller kanskje først og fremst media, må passe oss for å fremstille livet hjemme i permisjon som en evig idyll. Det er mye kos, men det er også en heldagsjobb som ikke alltid er like glamorøs. Min mann hadde ambisjoner om å pusse opp kjøkkenet forrige gang han hadde pappaperm. Han fikk vel revet en planke eller to på 10 uker..

[Puppemamma]

Helt enig! permisjonsukene burde kunne deles mellom mor og far slik som vi selv ønsker synes jeg. Her gruer samboeren min seg til å gå hjemme i sine 12 uker med nr 2.

[verpesjuk86]

Er så glad samboeren min og jeg alltid har vært enige om å dele 50/50 på permisjonen og alt annet. Hva andre gjør får være deres sak, jeg er fornøyd så lenge det er mulig å dele 50/50

 

Og ja, det kan være ungen krever pupp i mer enn seks måneder, men da får vi finne en løsning på det. Det kan likegjerne hende at ungen ikke tar pupp i det hele tatt, og i såfall kunne samboeren min tatt hele permisjonen. Det er umulig å vite på forhånd, og en likedeling er det eneste naturlige hos oss. Vi har også spart opp penger til å kunne ta ganske mye ulønnet permisjon om det blir nødvendig, men vi skal uansett ta like mye. Hvor mye hver av oss trives med det er irrelevant, vi er enige om å få barn, og hver av oss får sørge for at det fungerer greit.

[perl1]

Og så lurer jeg på en ting hos hylekoret som mener mannen bør få slippe. Hvis KVINNEN ikke trives med å være hjemme med barnet da? Mer enn 2-3 uke? SKal hun få slippe, eller mener dere at damer har biologisk disposisjon for å¨elske nattevåk, såre pupper, lukt av bæsj og gulp overalt osv osv? Hva med barn som ikke tar flaske`? Der kvinnen ikke har noe valg? Svar på det...

 

Ja! Da skal hun få slippe, hvis mannen heller vil være hjemme!! Det er ikke det som er "problemet" til HI, det er vel heller det at et burde få være valgfritt ... Valgfritt både for mor og far! Og hvis det er sånn at ingen av de egentilig vil være hjemme så bør de , etter min mening ikke få barn! Eller dele det, for det kan man. Problemet er jo det at far faktisk har fått rett til mer permisjon i forbindelse med med svangerskap og barseltid, da han har rett på 12 uker hjemme, mens mor kun har rett på 6 uker!! Idiotisk spør du meg! De tre ukene før og de tre ukene etter burde være forbeholdt mor og etter dette så burde det være valgfritt! INGEN tvinger mor til å være hjemme mer enn de 6 "nødvendige"ukene og da burde ikke far heller bli tvingt til det!

 

Og NEI, det er ikke alle som kan eller vil si nei takk til fars permisjon, da de vil at barnet skal være hjemme lengst mulig/ikke får barnhage plass før barnet blir ett år!!!

 

JA til muligheten til å velge!!!

 

Og ja til LIKELØNN!!!! Hvis man skal ha rett til de samme rettighetene når det gjelder fødsel og barn, så burde det ogsp gjelde i arbeidslivet! Men nå er det jo desverre gått så langt at mannen har flere og bedre rettigheter også her!

Endret 12. juli 2012 av perl1

[Anonym bruker]

Mn til alle dre som har mannfolk som går og gruer seg til tolv uker hjemme, hvorfor graderer dere ikke fedrekvoten?

 

Her har ikke gubben mulighet til å ta tolv uker i strekk så han har to dager i uken, over mange måneder. jeg jobbet litt redusert en stund (greit med en myk start), før ungen fikk 50% plass i bhg.

 

Evt kan far ha han to dager i uken nesten et halvt år, med dagmamma de tre andre dagene. Dere får ks og dagmamma betaler seg selv.

 

Om han absolutt ikke vil gå hjemme, så får han da til H. la være. Det er ingen plikt å benytte seg av velferdstilbud i dette landet.