Gå til innhold

Jeg har problemer med å balansere jobb og familie. Hvordan kan jeg unngå dårlig samvittighet?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Har helt siden jeg fikk barn for seks år siden slitt med dårlig samvittighet for at jeg ikke er nok sammen med barna mine. Liker å jobbe, men merket at jeg ikke klarte å være helt tilstede, ville bare hjem og være mamma.

 

Gikk ned i redusert stilling og det hjalp noe. Ser at jeg ikke er tjent med å være hjemmeværende heller, og å ha barna hjemme er krevende når ingen andre barn er hjemme. Alle er jo i barnehagen.

 

Nå har jobben endret seg og jeg ser meg om etter ny jobb. Men spennende deltidsstillinger er mangelvare, det blir ofte jobber som ligger under mitt egentlige kompetansenivå som er aktuelle.

 

Hvilke valg har dere gjort, dere som er litt ambisiøse og utdannede? Jobbe fullt i en spennende jobb, eller velge mer familietid og en mindre spennede jobb?

 

Hvordan kan jeg kvitte meg med den dårlige samvittigheten, jeg blir jo ødelagt av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har utdannelse og en veldig spennende jobb som jeg elsker. Jeg sliter med akkurat de samme tankene som deg.

 

Nå er ikke deltid noe alternativ i min nåværende jobb, så jeg jobber for tiden fullt. Men tenker stadig på å endre jobbsituasjonen, spesielt siden jeg vurderer et barn til. Et annet alternativ er å ta ett eller to år med deltidsstudier mens jeg er hjemme.

 

Forøvrig har vi løst noe av "problemet" med at mannen skifttet jobb, sånn at han får mer tid hjemme og med barna. I tillegg har vi vaskehjelp. Det gir meg også mer tid med barna fordi jeg da gjør mindre av husarbeid og andre ting når jeg først er hjemme.

 

Den dårlige samvittigheten tror jeg aldri jeg helt vil bli kvitt. Den er nok en del av det å være mamma. Men det er helt uaktuelt for meg å bli helt hjemmeværende. Da mistrives jeg veldig og blir i et uutholdelig humør og det går ut over hele familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til den dårlige samvittigheten du snakker om... :-(

Jeg jobber fullt, fordi jeg må rent økonomisk, men lite eller ingen overtid.

 

Jeg henter også tidlig i bhg de dagene jeg kan.

 

Hadde jeg hatt muligheten til å jobbe redusert hadde jeg gjort det, det kommer mange år fremover når barna er større og jeg kan fokusere på karriere :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt karrieren på is (ser for meg 10 år) mens barna er små. Tror aldri jeg kommer til å angre på det. På den måte trenger jeg ikke stri med å føle jeg ikke strekker til i noen av leirene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger fulltidsstilling jeg trives godt med som også er greit betalt og ønsker å gjøre en grei karriere, tenker på videreutdanning på kveldstid (master) om noen år også.

 

Skjønner hva du mener med å få dårlig samvittighet om man ikke klarer å "være tilstede" med barna. Jeg løser det ved mentalt å sette fra meg "jobb-sekken" ved utgangsdøra på jobb, og da altså snu hodet til å bli "mamma" noe jeg ikke er på jobb. Fungerer glimrende med litt trening.

Tror også barna har det veldig bra med å ha god kontakt med en pappa som er hjemme de dagene jeg jobber sent. De får et veldig bra forhold sammen ser jeg, og forholdet til oss voksne fungerer veldig godt når vi har så likt forhold til jobb, fritid og hverandre. Blir veldig stødige, også økonomisk om noe skulle skje - noe som er trygt for barna.

Velger heller bort middagsluren og husvasken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler det på samme måte. Har lang utdannelse og en spennende jobb, og da jeg studerte tenkte jeg minst av alt i verden på en fremtidig familiesituasjon. DET skulle hvertfall ikke bestemme hvilken utdannelse jeg skulle ta. Nå jobber jeg redusert men det egner seg ikke i min jobb. Ingen tar oppgavene mine når jeg er borte, og det er problematisk å få til møter osv. Få andre stillinger jeg kan søke på er deltidsstillinger. Men 100 % hjemmeværende vil jeg ikke trives med. I tillegg jobber mannen min sikkert 150 % deler av året, så han kan ikke bøte på samvittigheten overfor ungene.

Vurderer bl.a. vaskehjelp jeg og. Må ta noen grep for å få ting til å fungere bedre både hjemme og på jobb. Dårlig samvittighet har jeg begge steder, den vil nok aldri forsvinne helt men noe kan en nok gjøre. Hvertfall det med å være mentalt til stede når man er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...