5 ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg før jeg fødte

[3 blå]

PS: Ikke alle som kjenner etterriene heller da Jeg har født to ganger, og ikke kjent noe, noen av gangene

 

Jeg har også to fødsler bak meg og ingen etterrier noen av gangene

[anonym91]

heldigvis er alt dette ting vi glemmer bort i ammetåka. eller så hadde ingen klart flere barn

kjenner eg gruer meg mer til fødselen etter og ha lest dette husker faktisk lite av det verste etter sist gang.

var litt i min egen bobble de siste timene av fødselen og ukene etter på eneste eg tenkte på var at babyen må ha mat og stellest. glemte selv og spise og gå på do.

håper eg ikkje blir så "lost" denne gangen

godt eg ikkje husker det verste, har litt og med glemt mesteparten av gravid plagene fra de første 3 mnd i dette svangerskapet og

[Netti***]

Skulle ønske jeg viste med nr. 1 og ble påminnet med nr. 2 og 3. At ammingen er vond i begynnelsen men helt plutselig blir super. Selv med nr. 3 som jeg viste at smertene kom til å slippe taket plutselig en dag i slutten av første uke husker jeg at motet mitt holdt på å svikte. Var jo vondere enn fødselen. Men så gjør det ikke vondt mere og amming er lettvint, koselig og en god opplevelse mellom mor og barn.

 

Å disse etterriene er et reint h..... Og blir bare værre og værre for hver unge. Så gruer meg til akkurat det. Kan liksom ikke overbevise deg selv om at du får et flott premie etterpå. For premien ligger jo mest sannsynlig å ammes av deg.

 

Skulle gjerne vist at jeg nærmest havnet i koma hver gang jeg ammet, Gud så trøtt man blir av det...,;-)

[MissVaiper]

At noen babyer kan sove 10 timer i strekk på natten bare noen dager gammel! Jeg var forberedt på å måtte opp flere ganger på natten, så da babyen var 6 dager og jeg våkner på morgenen og skjønner at babyen IKKE har vært våken på 10 timer fikk jeg nesten panikk. Var like før jeg ristet i uken min. Det var heldigvis en ukedag, så da kunne jeg ringe jordmor og bli beroliget med at det var bare å la ungen sove så lenge den la på seg.

[mely]

Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg hvor liten sjanse det egentlig er for krybbedød: Under 0,02 %. Det betyr jo ikke at man skal la være å følge forholdsreglene, men det betyr at du gjerne kan bruke permisjonstiden din på noe annet enn å bekymre deg for om babyen puster :-) .

[carma78]

Hvor har du dette tallet fra?

 

Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg hvor liten sjanse det egentlig er for krybbedød: Under 0,02 %. Det betyr jo ikke at man skal la være å følge forholdsreglene, men det betyr at du gjerne kan bruke permisjonstiden din på noe annet enn å bekymre deg for om babyen puster :-) .

[Fru Blåbær]

Jeg visst at en fødsel kunne ende i ks, men jeg hadde aldri forestilt meg at de som ender med ks faktisk ikke får lov til å være sammen med barnet etterpå fordi de må ta hensyn til andre pasienter. Eller at pappavisitten faktisk bare varer i tre timer.

 

Det er ikke sikkert at det finnes en klokke som er synlig fra sengen i tilfelle man har glemt mobilen hjemme. Jeg kom heller ikke på å spørre etter lunsj, tenkte kanskje at noen ville komme med mat siden jeg fortsatt hadde kateter og ikke kunne gå selv enda.

 

Helsesøster snakket mye om fødselsdepresjon, men jeg innså ikke at det var det jeg hadde før etter ca et halvt år.

[2skjønnasser]

Alle synes det er veldig kjekt at en er gravid, men ingen forteller noe om tiden etter fødselen..........er det liksom tabu?

 

Hadde vært glad hvis jeg fikk vite at jeg f.eks skulle få sove så lite..........

[mely]

Hvor har du dette tallet fra?

Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg hvor liten sjanse det egentlig er for krybbedød: Under 0,02 %. Det betyr jo ikke at man skal la være å følge forholdsreglene, men det betyr at du gjerne kan bruke permisjonstiden din på noe annet enn å bekymre deg for om babyen puster :-) .

 

Landsforeningen for krybbedød oppgir at det dør ca 12 barn av krybbedød hvert år, mens det blir født over 60 000 (Statistisk sentralbyrå). Godt å vite at dette skjer veldig sjelden!

[Leirha]

[Anonym bruker]

At det kommer mye blod dagene etter fødsel, og at hvis man ikke tar seg tid til å sitte på do, kan det levre seg, og komme som store klumper! Jeg holdt på å få panikkanfall på sykehuset da det skjedde meg... Det skulle jeg ønske noen hadde fortalt meg! :S

 

At man ikke er noen dårlig mor om man putter smokk i munnen på ungen 4 timer etter at man kommer hjem fra sykehuset. Det er bare nødvendig av og til! Puppene trenger av og til avlastning om de skal overleve den første ammingen http://www.klikk.no/forum/barnimagen/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/wink.png

Jeg tror vi delte rom på barsel... På riksen? Du satt på do og hylte: nå kommer det en til!!!!

 

Anonymous poster hash: 3eb92...edb

[FkChanel]

Følte jeg hørte mer skrekk historier en koselige, forberedte meg på det verste.. Men etter 2 flotte fødsler, barn som har tatt pupp med en gang, sovet rundt og vært snille og greie lurer jeg litt på hvorfor ingen fortalte at tårer, masse blod, utslitthet og hemorider faktisk ikke nødvendigvis er en selvfølge stod og lagde fiskeboller noen få timer etter fødsel nr 2, det etter at gulv var vasket og vaskemaskiner satt på gleder meg masse til fødsel nr 3 i oktober og tiden etterpå, den kan være helt fantastisk

[mammaløve]

Syns dette var en flott erfaringstråd jeg! Alt trenger ikke nødvendigvis å slå til, men man føler seg ikke like koko i løken om man er litt ekstra forberedt på det uvanlige Jeg syntes det med kvalm baby pga. fostervann var helt grusomt! Også gråt jeg som en unge da de skulle ta den der føllings-prøven fra ankelen på baby. Og den sprøyten de får rett etter fødsel (Vitamin K?). 

 

Jeg trodde også at hele tarmsystemet skulle komme ramlende i do første gang jeg skulle bæsje. GRØSS! Men det var ikke vondt i det hele tatt når kabelen faktisk forlot kroppen. Mye verre å tisse, det svei noe djevelsk i to uker. Brukte sånn tuteflaske med lunket vann som jeg sprøytet med samtidig som jeg tisset.

 

Også syntes jeg at renselsen luktet råttent. Skikkelig sjokkerende fælt. Ble vant til det etterhvert da....

 

Jeg var forøvrig heldig med amming som gikk fint (sjokk da melka kom flommende dag to etter fødsel. Da var brystene plutselig som to betongklosser) og det gikk fint med aktivitet og diverse etter jeg kom hjem. Gråt masse de første 5-6 dagene av alt og ingenting, men husker dem egentlig som ganske fine. Slitsomme men fine. 

 

Jeg fikk en liten revne som ble sydd fint. Men hadde likevel veldig store problemer med å penetrere under sex i nesten 6 måneder etter fødsel. Stingene føltes for stramme, og penis fikk rett og slett ikke plass! Det gikk seg til da jeg fikk menstruasjonen igjen når ammingen var på hell. Da ble tøyeligheten og fuktigheten i skjeden som normal igjen, og sexlivet tok seg opp.

 

Og....alkohol gir melkespreng! Bitre erfaringer fra første vinkveld med venninnene etter fødsel. Endte opp på do med brystpumpa stor deler av kvelden

[Pastel Peach]

At man må dele nettene med partner hvis det blir virkelig ille. Å amme en baby som sovner igjen noen ganger i løpet av natta klarer man fint alene, og sånn er det for mange. Men hvis du går og bærer i timesvis hver natt eller babyen våkner hver time må man faktisk dele på det, selv om mannen skal på jobb. En utslitt og deprimert mor er ikke bra hverken for barnet, far eller mor.

 

P.s. Økedøgn er døgn hvor babyen ammer hele tiden fordi den trenger å øke melkeproduksjonen ettersom den vokser og trenger mer melk. Vanlig, men noen slipper. Ingen av mine har hatt økedøgn, og jeg har fullammet uten pumping.

 

Og hvordan skal partneren din sove ut dagen etter? Det har jo du muligheten til som er hjemme hele dagen, men ikke han. Egoistisk...

[ticalinda]

 

 

At man må dele nettene med partner hvis det blir virkelig ille. Å amme en baby som sovner igjen noen ganger i løpet av natta klarer man fint alene, og sånn er det for mange. Men hvis du går og bærer i timesvis hver natt eller babyen våkner hver time må man faktisk dele på det, selv om mannen skal på jobb. En utslitt og deprimert mor er ikke bra hverken for barnet, far eller mor.

 

P.s. Økedøgn er døgn hvor babyen ammer hele tiden fordi den trenger å øke melkeproduksjonen ettersom den vokser og trenger mer melk. Vanlig, men noen slipper. Ingen av mine har hatt økedøgn, og jeg har fullammet uten pumping.

 

Og hvordan skal partneren din sove ut dagen etter? Det har jo du muligheten til som er hjemme hele dagen, men ikke han. Egoistisk...

Jeg syns godt at mannen kan stille opp om natta for byssing, bleieskift eller evt flaskemating. Det har mannen gjort her i tøffe perioder, og det er MYE lettere for han å holde seg våken på jobb med alt det sosiale og kollegiale som også foregår der, enn det har vært for meg. Noen ganger er man så trøtt at man ikke orker noen ting, og jeg vil også føle meg såpass opplagt noen ganger, at jeg syns det er kos å komme seg ut, gå på tur, gå på cafe, eller bare være hjemme, men orke å kose og leke med babyen. Mannen kan sove en dupp på ettermiddag/kveld hvis han trenger det innimellom han også. Jeg syns ikke det er egoistisk å kreve det, det er tøft å være hjemme med baby, og alt man skal rekke i hjemmet. Ingen bør være uthvilte hver dag med baby i hus!!!

[Anonym bruker]

opp!

Anonymous poster hash: 0193b...49a

[mely]

 

 

 

Og hvordan skal partneren din sove ut dagen etter? Det har jo du muligheten til som er hjemme hele dagen, men ikke han. Egoistisk...

Ojsann - du har muligens ikke fått med deg at det er forskjell på babyer på dagtid også? Har du en baby som sover i timesvis på dagen er det selvsagt greit for den som er hjemme å få sove. Har du en baby som sover ti minutter av gangen eller må bæres, trilles eller kjøres for å sove er det mer slitsomt enn å være på jobb. Her må man se an hvordan det fungerer i din egen familie og finne en løsning hvor det ikke bare er en i familien som sliter seg ut.

[nicki82]

At nyfødtes pust kan variere veldig, fra sakte til rask, høylydt og helt stille, og at det er helt normalt og ingen ting å bekymre seg for

 

Jeg hadde en annen erfaring der. Trodde babyen min laget koselyder mens han sov, men det viste seg å være en infeksjon. Dette var rett etter fødsel, og ble oppdaget ganske fort

[nicki82]

Har også fått helt sjokk når jeg fikk min 1.
Det kan nok stemme at man må være mottagelig og i det "riktige" miljøet for å få med seg alle små utfordringer man møter på som nybakt forelder.

Det som kom mest som en sjokk var kolikk og mangel på søvn. Her er min liste:
 

1. Sjokket var hvor mye babyen krevde av meg. Han ville ikke legges ned, så jeg og sambo (min reddende engel) danset med han i armene dag og natt i ca 1,5 år.

Men det ble bedre, selv om det ikke føltes slik!

2. Velmente klapp på skulder av folk som syntes synd på meg, gikk ut over ungen. (Jeg ble sint og frustrer over hvor "vanskelig" han var. Hvorfor var ikke babyen min som "alle andres sine"?

(Her må jeg igjen takke min flotte samboer som hjalp meg gjennom dette. Og så flotte unger han kan lage også, da )

3. Kiropraktor og manuell terapeut ble prøvd leeenge UTEN nytte. Og jeg bebreider meg fremdeles for at jeg lot meg bli revet med av dette velmente rådet også. 

4. Det er så mange råd og motråd!!!! Det er virkelig INGEN fasit, så man må lage seg egen "kart og kompass" i dette jungelet av råd. 

5. Helsesøstre er utrolig glade i å anbefale skrikekurer (det ble min erfaring, iallefall).

Verken jeg eller sambo tålte å la ungen gråte seg i søvn i egen seng. Vi endte opp med å kose baby til søvn. Det har vært slitsomt, og det er her man skal fokusere på kos

6. Man er ikke en dårlig mor om man gjør ting litt annerledes!

7. Man forelsker seg på'n igjen med mannen(pappa'n) som er like glad i babyen din! Helt magisk! 
Han er den viktigste personen i fødestuen og han er "batteriet" når man føler seg utmattet.

 

Sist men ikke minst! Hvor heldige er ikke vi jenter som kan bære frem et barn til verden? Vi venter vår 3., og jeg vet det blir tøffe tak i starten (vår nr.2 hadde også kolikk), men det blir så kos å bli kjent med den nye lille personen

 

 

 

[Stjerne89]

Har også fått helt sjokk når jeg fikk min 1.

Det kan nok stemme at man må være mottagelig og i det "riktige" miljøet for å få med seg alle små utfordringer man møter på som nybakt forelder.

Det som kom mest som en sjokk var kolikk og mangel på søvn. Her er min liste:

 

1. Sjokket var hvor mye babyen krevde av meg. Han ville ikke legges ned, så jeg og sambo (min reddende engel) danset med han i armene dag og natt i ca 1,5 år.

Men det ble bedre, selv om det ikke føltes slik!

2. Velmente klapp på skulder av folk som syntes synd på meg, gikk ut over ungen. (Jeg ble sint og frustrer over hvor "vanskelig" han var. Hvorfor var ikke babyen min som "alle andres sine"?

(Her må jeg igjen takke min flotte samboer som hjalp meg gjennom dette. Og så flotte unger han kan lage også, da )

3. Kiropraktor og manuell terapeut ble prøvd leeenge UTEN nytte. Og jeg bebreider meg fremdeles for at jeg lot meg bli revet med av dette velmente rådet også.

4. Det er så mange råd og motråd!!!! Det er virkelig INGEN fasit, så man må lage seg egen "kart og kompass" i dette jungelet av råd.

5. Helsesøstre er utrolig glade i å anbefale skrikekurer (det ble min erfaring, iallefall).

Verken jeg eller sambo tålte å la ungen gråte seg i søvn i egen seng. Vi endte opp med å kose baby til søvn. Det har vært slitsomt, og det er her man skal fokusere på kos

6. Man er ikke en dårlig mor om man gjør ting litt annerledes!

7. Man forelsker seg på'n igjen med mannen(pappa'n) som er like glad i babyen din! Helt magisk!

Han er den viktigste personen i fødestuen og han er "batteriet" når man føler seg utmattet.

 

Sist men ikke minst! Hvor heldige er ikke vi jenter som kan bære frem et barn til verden? Vi venter vår 3., og jeg vet det blir tøffe tak i starten (vår nr.2 hadde også kolikk), men det blir så kos å bli kjent med den nye lille personen

 

 

 

 

Å! Ble rørt over hvor fint du skrev om barnefar, og deres forhold så flinke dere har vært!

[Anonym bruker]

 

7. Man forelsker seg på'n igjen med mannen(pappa'n) som er like glad i babyen din! Helt magisk! 

Han er den viktigste personen i fødestuen og han er "batteriet" når man føler seg utmattet.

 

 

 

 

 

Om jeg skal være ærlig, så hadde jeg så j**** vondt at jeg ga blaffen i mannen min på fødestua. Tror til og med jeg slo etter ham på et tidspunkt, da han forsøkte å massere ryggen min, mens jeg bare IKKE ville bli tatt på. Den eneste jeg hadde krefter til å fokusere på var jordmor. Så for min del hadde det ikke gjort noe om han ikke var der, haha!

 

Anonymous poster hash: d6dc7...19b

[2trollunger]

Fin tråd! Dytter litt på denne.

Kom ikke på så mye men:

 

- jeg var ikke forberedt på at fødsel nr 1 kunne gå så fort.

[Anonym bruker]

 

 

7. Man forelsker seg på'n igjen med mannen(pappa'n) som er like glad i babyen din! Helt magisk! 

Han er den viktigste personen i fødestuen og han er "batteriet" når man føler seg utmattet.

 

 

 

 

 

Om jeg skal være ærlig, så hadde jeg så j**** vondt at jeg ga blaffen i mannen min på fødestua. Tror til og med jeg slo etter ham på et tidspunkt, da han forsøkte å massere ryggen min, mens jeg bare IKKE ville bli tatt på. Den eneste jeg hadde krefter til å fokusere på var jordmor. Så for min del hadde det ikke gjort noe om han ikke var der, haha!

 

Anonymous poster hash: d6dc7...19b

 

Haha,min mann var virkelig ikke batteriet mitt. egentlig hadde det vært like greit hadde han vært ute av rommet. Ikke at jeg kjeftet eller at han gjorde noe, men det var nettopp det, han kunne ikke gjøre noe og ikke ville jeg han skulle det heller.

 

Selv hadde jeg jo ventet at han skulle være "my rock" under fødsel, men så ville jeg bare ha ham vekk.

 

Anonymous poster hash: 0193b...49a

[PersilleBlomst]

Håper mannen min får tid til å skinne på fødestuen. Vet ham er bekymret og bi er forferdelig forelsket. Og så gleder han seg sånn! Han er grunnsteinen i livet mitt og jeg startet ikke å leve før jeg traff han.

 

Men ser for meg at jeg kan bli et monster i smertehelvetet! Det fortjener han ikke! Selv om det er mange grusomme skildringer her kjenner jeg at jeg gleder meg enormt! Ingen kan vite hva jeg vil oppleve! Redd for infeksjoner og trøske og sånn da.. og å ikke få til amming. Sukk* Må bare kaste meg I det!