Testet positivt idag - men hvordan skal jeg klare å tro på dette......

[Mimosa]

Uten egentlig å tro på det, tok jeg en test idag (skulle egentlig fått mens idag) og den vistet svakt kryss.

 

Men etter 4 SA på ett år - hvordan skal jeg ha tro på at dette går riktig vei nå??

 

Og enda mere kanskje fordi de andre gangene skjønte jeg at jeg var gravid pga. symptomer på bekkenløsning og ømme bryster - men denne gangen kjenner jeg ingen slike tegn (akkurat slik det var da jeg til slutt oppdaget at jeg var gravid med min nå 7 år gamle datter).

 

Ringte gyekologen som utredet meg, og han satte meg opp til sjekktime om to uker, 'for da kan man sjekke om hjertet slår'.

 

Men jeg føler meg så uendelig distansert fra det hele, og mentalt er det egentlig nesten som om jeg forbereder meg på at det kommer til å gå galt igjen.......

[Håpet ble virkelighet!]

Ikke mulig å komme med noen gode råd, men jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Distansen man inntar, sikkert for å beskytte seg selv og tanker om at det ikke går denne gangen heller.

 

Men, tenk om det er nettopp denne gangen det skal gå, oddsen er jo fortsatt størst for at du skal lykkes. Kanskje du bare skal fortsette å holde det litt på avstand - selvfølgelig holde deg unna alkohol, evt røyk og overoppheting av magen som badstue, karbad etc, men eller leve som du pleier. Det gjorde jeg hvertfall i det svangerskapet som endelig lykkes. Frem til uke 8 var jeg helt distansert, hadde også lite symptomer i starten. Fint at du får oppfølging av gynekolog.

 

ønsker deg masse lykke til og krysser fingre for at det er din tur til å lykkes nå, flere eksempler av oss som har fått baby på femte forsøk nå!

[SiljeOlsen]

Vet du, det å distansere seg i slike situasjoner som dette er helt normalt, og kanskje også nødvendig?! Det har det hvertfall vært for meg. Nå er jeg gravid for 6.gang, har 1 sønn fra før. Er kommet godt inn i uke 20, fortsatt distanserer jeg meg. Jeg gjorde det på samme måte forrige svangerskap som endte bra, og det er nok bare forsvarsmekanismen vår som slår inn. Vi vet jo så inderlig godt at det faktisk ikke trenger å gå bra denne gangen -heller!

 

Når det kommer til symptomer osv, prøv å ikke bekymre deg alt for mye over dette. Det kan variere fra svangerskap til svangerskap, og trenger ikke bety noe som helst.

 

Jeg håper du får de neste to ukene til å gå fort, og at lille spire klamrer seg fast i mange, mange mnd!

 

Lykke til!!

[alfa-helix]

Eg er i same situasjon og planlegger egentleg livet mitt vidare utan baby, som eit slags forsvar. Eg er 7+5 idag og føler eg har vore gravid kjempelenge. Det er ein tøff påkjenning dette.

 

Eg skal på UL idag og klarar ikkje heilt å forholde meg til det heller....

 

Eg er einig med dei andre råda du har fått om å prøve å la vere å bekymre deg.......men eg veit jo korleis det er.

 

Ps: skal du bruke medisin denne gangen? Eg får ikkje fordi eg har 2 barn frå før og dei ikkje finner noke gale........sjølv etter 3 abortar

 

Lykke til!

[Erle79]

Så flott at du er gravid på ny Mimosa. Den som intet våger, intet vinner...

 

Det med symptomene betyr ingenting. De varierer fra svangerskap til svangerskap, og fra dag til dag. Men det er fryktelig slitsomt i starten av graviditeten, for symptomene er jo det eneste vi har å forholde oss til, før vi kan se at magen vokser og vi kjenner liv innenfra.

 

Med vår svangerskapshistorikk er det fryktelig slitsomt å komme seg gjennom første trimester. Hver uke virker utrolig langdryg, og den konstante redselen før å miste er nervepirrende. Det hjelper litt når man etter hvert kommer i gang med ultralydundersøkelsene og får konstatert med jevne mellomrom at alt går på skinner.

 

Det er helt naturlig for oss med habituell abort å distansere seg fra svangerskapet i starten, da blir ikke fallhøyden så stor dersom det går galt. Jeg forventet også abort i mitt siste svangerskap, jeg bare ventet på at blødningen skulle starte, og jeg følte det som bortkastede uker av livet mitt, for det endte jo aldri godt likevel. Men så plutselig endte det jo alldeles perfekt, for jeg gikk helt til termin i svangerskap nummer fem, og fødte verdens skjønneste lille jente. Så lenge vi er gravid, finnes det alltid håp. Plutselig er det du som sitter der med et lite mirakel i armene dine...

[Mimosa]

Takk skal du ha, Erle!

 

Jeg er så glad på dine vegne at det gikk bra til slutt.