[Anonym bruker]

Hva svarer dere når venner fammilie foreslår å kutte ut gaver til de voksne mens dere synes det er en dårlig idee. Jeg har fått det spørsmålet to ganger og valgt å si at det selfølgelig står dem fritt hvem de vil gi gaver til men at jeg kommer til å fortsette å gi gaver også til de voksne. Det jeg da imidlertid gjør er å justere ned verdien på gavene en del slik at totalen mellom familiene ikke blir så skjev. Personlig ville jeg heller kuttet helt ut gavene til barna jeg knapt kjenner enn til de voksne som er mine venner. De ungene får uansett mer enn nok.

 

Hvordan opplever dere det når dere foreslår å kutte ut gaver og dere får "nei" til svar?

[Anonym bruker]

Jeg synes de voksne virker sære og rare som ikke aksepterer en slik løsning. Og jeg setter ikke pris på gaver fra dem heller.

[Anonym bruker]

Har bare fått forespørselen fra en fam og det var en lettelse for gavene ble alltid feil uansett hvor mye arbeid jeg la i å finne noe og hvor mye penger jeg la i det. (nær familie).

 

Vi andre setter pris på noen få gaver under treet! (vi er en liten fam)

[Anonym bruker]

Mine bran får mer enn nok gaver på julaften og jeg synes det er en uting at barn skal lære at de får alt og de voksne ingenting. Her får alle gaver som det er lagt mye planlegging og omtanke i. Hva andre gjør bryr jeg meg ikke om, men jeg bruker ikke mer penger på bortskjemte barn bare fordi foreldrene synes det er pes å kjøpe gaver. Da kutter vi gavene til foreldrene om de ønsker det og så får barna for samme sum de har fått før. Hvis ikke blir det jo litt stuss om kusiner på den ene siden får gaver til 500 fordi foreldrene ikke får, men kusiner på den andre siden får gaver til "bare" 200, for der får foreldrene gaver i tillegg.

 

Dessverre vokser mange barn opp med at hele fokus går på de og ingen oppdragelse mtp å dele med andre og gleden ved å gi.

[Anonym bruker]

Jeg ville nok kommet med motforslag om heller å kutte ut gavene til venners barn. Ungene får stort sett nok uansett.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke noen kan foreslå en ordning at ANDRE ikke gir gaver. De fleste som gjør det, gjør det fordi de ikke gidder å gi gave selv, og er redd for å fremstå som gjerrige, derfor vil de at ingen skal være bedre enn andre. Tullete folk, voksne sa du?

[Anonym bruker]

Min svoger synes julegaver er noe styr og vill helst slippe unna på enklest mulig måte. Han har til og med bedt oss om å slutte å kjøpe gave til sin nesten voksne datter. Begrunnelsen er at når hun får gave av oss blir det så veldig tydelig at hun ikke får noe fra ham. Han har bare fått høre at vi gir gaver til de vi ønsker samme hva han sier. Vi sender ikke noe som er bare til ham, men gir til datteren og noe til hans samboer og ham sammen (blomst, spssiel mat eller noe nyttig til huset som regel). Jeg vet at samboeren hans setter pris på det, og for niesen min betyr det faktisk ganske me å få den gaven fra oss.

[Anonym bruker]

Det handler om penger! Når man har 17 nieser og nevøer, besteforeldre og foreldre i live på begge sider, egne unger og fadderbarn blir jula latterlig dyr. Da kutter man ut de voksne.

[Anonym bruker]

...vil ikke fremstå som gjerrige? De som har foreslått dette til oss har mer enn nok penger, så da er det nok det de dessverre er...gjerrige. Hadde hatt full forståelse om folk med dårlig økonomi hadde foreslått det med nettopp det som grunn, men da ville jeg likevel gitt de en oppmerksomhet, fordi de trenger det, da de har lite penger. Det som kunne vært vanskelig var da å få de til å forstå at de ikke skal gi noe tilbake.

[Anonym bruker]

Høres ut som om du har gjort det på en grei måte, syns jeg.

 

Søsknene mine og jeg ble enige om å ikke gi hverandre julegaver for noen år siden. Det var ikke mitt initiativ, men veldig greit for meg, for det var/er generelt helt håpløst å finne noe de og ektefellene deres liker og vi ga hverandre bare dill, uansett;-) Imidlertid litt usikker på om vi faktisk ER enige, for fra den ene broren min og familien kommer det julegave til de voksne hvert år, likevel, selv det året vi bestemte oss for å slutte...;-)

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt feil at ungene skal åpne gave etter gave etter gave mens de voksne sitter der og får ingenting. Barna skal også unne andre gaver, også de voksne, ikke bli noen gribber som vil ha alle gavene selv.

 

Om det er snakk om penger får en heller senke nivået til alle, men alle skal ha gave.

 

Det trenger ikke være dyre gaver, vi voksne i familien gir ikke mye til hverandre. Det kan være en pocketbok, ullsokker, en flaske vin e.l., men er oppmerksomhet gir vi alltid. Det er koselig å både gi og få synes vi alle sammen og det er mest riktig overfor ungene også, at alle skal få noe, ikke bare de. Ligger litt oppdragelse i det også...

[Anonym bruker]

Gå over til å kjøpe en fellesgave til hele familiene da vel. Spill, sjokolade, kinobiletter eller noe annet alle kan glede seg over trenger ikke bli så dyrt. Det er etter min mening en me bedre løsning enn å gi gaver bare til barna.

[Anonym bruker]

Hvorfor iall verden skal vi gjøre det? Vi er fornøyde med vår løsning.

[Anonym bruker]

Heldigvis bestemmer ikke du hvordan vi skal gjøre det

[Anonym bruker]

Jeg er en person som har spurt om å bare gi til barna. Jeg og samboer har tre søsken på hver side med familier og jeg synes ikke noe om dette gavekjøret og måtte bruke masse penger på julegaver. For de fleste har det vært greit, mens andre ikke synes det er like greit..men deres valg. Vi har sagt at vi kjøper til barna og at de ikke trenger å kjøpe til oss heller men det er selvfølgelig deres eget valg. Synes det er leit at voksne skal "presse" oss til å gi gaver..litt rart at det har blitt sånn egentlig, at det forventes at man skal få gaver.

 

Handler ikke noe om at bare barna skal få gaver, men for å prøve å senke kostnadene og stresset litt. Det blir alltids noen gaver på de voksne også. Synes også det er litt tullete når det faktisk blir vanskelig å finne på noe til voksne som har alt fra før, da er jo barn helt nye i verden og har bruk for mye mer (vi pleier å gi en del nyttige julegaver i min familie).

 

For øvrig ville jeg heller ha kuttet ned på julegavene og heller gitt noen få gaver som man har lagt virkelig omtanke i, enn at man på død og liv skal gi et eller annet til alle sammen. Da forsvinner kosen med julegavehandel for meg.. Selv om vi har kuttet ned en del på gavegivningen endte det med over 20 gaver og mange tusen.

 

Ser oppdragelse blir nevnt, for meg blir det viktig å videreføre at julen handler om annet enn pengebruk og at man ikke skal forvente å få gaver, være takknemlig for det man får osv.

[Anonym bruker]

Gjør som dere vil. Det var bare et forslag der noen voksne egentlig ikke ønsker å kutte gavene til andre voksne (som var spørsmålet i tråden) og noen synes det blir for dyrt eller styrete med gaer til alle.

[Anonym bruker]

Men da er det vel også greit at noen velger å gi gaver bare til deg og mannen, ikke til ungene dine. Hvorfor skal forventningen til at barn skal ha så masse gaver til jul være mer stueren enn at de voksne skal få?

[Anonym bruker]

Du kan ikke stille det spørsmplet i fullt alvor? Så dum går det ikke an å være.

[Anonym bruker]

Jo, så "dum" går det ann å være. Det er etter min mening helt naturlig gi mest gaver til dem som står en nermest. Min søster er en viktigere person for meg enn hennes barn. Å slutte å gi henne gave er uaktuelt og jeg legger mye mer i den enn i gavene til ungene hennes. Jeg har også annen familie der de voksne er viktige mensker i livet mit, men ungene kjenner jeg knapt. Jeg ser ingen grunn til å gi de barna gaver.

 

Hvis du har en ordentlig forklaring på hvorfor det ene er mer akseptabelt å kreve enn det andre så vil jeg gjerne lese den, selv om det ikke er sikkert jeg er enig, men jeg ser ikke hvorfor det ene skulle være riktigere enn det andre.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad du ikke er tante til mine unger.

 

Tradisjonen er at julen er for barna Ikke for egosentriske voksne.

[Anonym bruker]

Det er sikkert tradisjon i din familie at jula er for barna, men slik er det ikke hos oss. Her er jula også for min bestemor på sykehjemet, for min ensome onkel og for alle andre. Vi lager en jul som barna elsker, men de står ikke i fokus hele tiden, de må lære seg å vente og å ta hensyn til andre også. Jeg tror ikke vår jul er noe dårligere enn deres jul.

[Anonym bruker]

Herregud folk flest ville vel heller valgt å gi til barna, men hvis du vil sette det på spissen, så nei folk får bare gi til oss og droppe babyen vår hvis de vil! Jeg forventer faktisk ikke å få gaver hos noen og det vil jeg ikke at ungene mine skal gjøre heller. Jeg vet at vi gir gave til barnet vårt og da vet jeg også at hun får noen gaver. Men så har jeg en familie der alle gir til ungene så det blir jo ingen problemstilling. Men i utgangspunktet får folk gi til dem de vil uten at jeg skal si noenting

[Anonym bruker]

Jeg sier det er helt greit om du ikke lenger ønsker eller har råd til å bytte gaver.

Det er litt trist men jeg forstår

[Anonym bruker]

Min mann har to søsken, og alle tre har nå like mange barn hver. Vi foreslo i fjor å kutte ut gavene til de voksne fordi alle har huset stappfullt av ting, vi finner ikke på noe å gi, og de gavene jeg får har i alle fall vært preget av at de ikke forsår hva jeg liker/ ikke liker. Jeg er jo inngift og annerledes.. Jeg er f.eks. miljøbevisst og opptatt av å senke forbruket.

Ene svigerinna likte ikke ideen om å kutte gaver til de voksne, men hun er mer glad i å handle enn oss andre. Gavekjøp faller ofte på oss damene, og jeg har slett ikke tid eller interesse av å handle så mye.

Nå har alle akseptert løsningen og jeg tror de fleste var mest letta. Får se hva det blir til i år. Jeg har mer enn nok med å finne gaver til barna.

Hadde mannen min handla gaver til sine søsken, hadde det vært noe annet. Men det skjer bare ikke.

[Anonym bruker]

Jeg forstår bare ikke helt de som blir sure når man foreslår dette? Er det fordi de får mindre å åpne på julaften? Eller tolker de det som at man ikke bryr seg om dem nok til å kjøpe en gave? Dette til tross for at man påpeker at det handler om økonomi. Håper virkelig ikke at folk rundt meg måler det opp mot om de får julegave om jeg bryr meg om dem eller ikke.