25 år og ønsker barn. Mann er ikke klar - enda..

[bettisen]

Jeg er 25 år og har vært samboer i 2 år med kjæresten (31år). Vi har stort hus, bil og hund og er begge i jobb. Jeg begynner i ny fast jobb på nyåret, vi har igjen litt oppussing på huset og vi bor langt fra familiene våre (som har vært faktorer/argumenter for ikke å få barn).

 

Jeg har, som mange andre her på forumet, vært klar for å få barn en god tid. Det er altoppslukende, og jeg ser gravidmager og småunger overalt hvor jeg går. Jeg har snakket med sambo, og han sier (som så mange andre) at han ikke er klar for barn enda (i begynnelsen mente han at vi kunne begynne å tenke på det når jeg nærmet meg 30, siden jeg tydelig fra starten sa jeg ville bli mamma innen jeg ble 30 år).

 

Jeg er en type som er utålmodig, og etter bare noen dager sprekker jeg og hinter på med barn og unger. Dette har vel pågått siden sommern eller noe, og han blir mektig irritert hver gang jeg tar det opp. Deretter prøver jeg å holde meg på ny, før jeg "sprekker" igjen (hørest nesten ut som forsøk på røykestopp ;-) ).

 

MEN: Her om dagen snakket vi om det igjen - det begynte vel med en av mine hint og han som ble irritert. Han sa regelrett ut at all min hinting og spørring om barn var en real "turn off". (Et slag i magen for meg). Jeg har grublet vel og lenge på hvordan jeg skal klare å holde kjeft, og ikke mase (er vel mange her som er enig i at det er ganske vanskelig når man først har begynt å bli babysyk). Til slutt sa jeg til ham hvordan jeg følte det:

 

Jeg har veldig lyst på barn snart. Jeg føler at vi kan bli gode foreldre nå. Men jeg vil ikke bli gravid før du er klar for det (kommer aldri til å lure ham!!!) Det er vanskelig for meg å unngå å snakke om det, for jeg tenker på det hele tiden! Men det kan kanskje bli lettere for meg om vi avtaler et tidspunkt vi kan ta opp temaet igjen (han har sagt at han ikke klarer å få tid til å tenke seg om eller å fordøye en så stor bestemmelse når jeg hele tiden maser). Så skal jeg prøve å la være å mase frem til da. Det er ingen forpliktelse til å begynne å prøve, men vi kan rett og slett ta opp temaet på nytt og du kan si noe om hva du tenker om det.

 

Og det funka!! Han vil ta opp temaet igjen etter nyttår, og jeg har klart å holde kjeft med hintinga mi. Hver gang jeg får lyst, tenker jeg bare på at han vil snakke om det på nyåret (og at HAN foreslo å ta det opp da - Det er jo ikke så lenge til heller).

 

Ville bare dele min historie - hadde vært gøy å høre om andre i lignende situasjon. Kanskje noen kan dra nytte av noen av mine erfaringer også. Jeg følte jeg måtte starte en ny tråd da jeg ikke er 20 år

 

[oslopike]

Hei!

 

Dette synes jeg høres ut som en god løsning. Jeg tror nok disse mennene lett får panikk og løper. Jeg heier på deg, og håper det i januar kommer noe godt ut av samtalen!

 

Min historie er vel ikke helt lik. Som deg har jeg også ønsket meg barn i mange år, men ikke hatt noen far til disse barna (hvertfall ingen jeg ønsket at skulle bli far til mine barn, om du skjønner) men nå har jeg det <3 Har verdens herligste kjæreste! Men vi har bare vært sammen i litt over et halvt år, og flytter sammen over nytt år. Jeg er med andre ord realistisk og vil ikke ha barn med han, helt enda. Selvom ejg vet at jeg ønsker meg han som far til mine barn! Men vi får først bo litt sammen og så se om vi tar opp diskusjonen.

Når det er sagt så snakker vi mye om det, og jeg er ikke den eneste som tar opp temaet!

Det er en spennende tid vi har i møte, så får vi bare smøre oss med tålmodighet =)

 

Lykke til!

[oslopike]

Er forresten 25 år jeg også =)

[bettisen]

Hei Koselig med svar!

 

Fint å vite at vi er flere - vi får bare smøre oss med tålmodighet. Jeg holder foreløpig munnen lukket og hodet klart.. Jeg prøver å være fornuftig og tenke at vi kanskje må vente til nærmere sommern, siden jeg begynner i ny jobb over nyttår.. Får kalde føtter av å tenke på at jeg må fortelle det til en helt ny jobb om jeg blir gravid rett over nyttår.. Det blir kanskje ikke så godt tatt imot..

 

Vi er heldige som har funnet mennene i våre liv Deilig å tenke på, og det er fantastisk å være forelsket. Vi får ta vare på dem, så blir det nok barn på oss etterhvert

 

hilsen HI (har skiftet nick)