Ville du latt samboeren/mannen din donere sæd?

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar som har vært prøvere i 3 år. For noen uker siden spurte venninna mi om dette kunne være en mulighet for oss?

Det er sædkvaliteten til mannen hennes som er redusert.

 

jeg sa jeg skulle tenke på det og snakke med mannen om det. Han er villig til det. men jeg er litt "skeptisk" hvordan blir dette følelsesmessig senere? evt søsken?

Vi har en gutt sammen på 3 år. Skal man fortelle han det?

Er det noen her som har vært i samme situasjon?

Selv om jeg tviler, vet jeg hvor utrolig mye det vil bety for dem å få et barn.

 

Sitter å ser på puls nå, trodde kanskje jeg skulle bli litt klokere av å se dagens episode. men handlet ikke helt om det samme.

 

[Anonym bruker]

For oss ville det blitt veldig snodig å gi til noen vi kjenner tror jeg, det ville jo blitt halvsøsken til våre barn... Mannen min er utrolig glad i ungene sine, og dette ville jo blitt akkurat like mye hans unge selv om en annen kvinne bar det frem?

 

Om han skulle donert sæd måtte det blitt til en sædbank så vi ikke fikk vite hvor sæden ble av før en evt voksen datter eller sønn sto på døra og ville vite hvor genene kom fra.

 

Tror jeg ville anbefalt min venninne å bruke donorsæd fra en giver de ikke kjenner.

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg kunne svare ja på det spørsmålet, men jeg må være ærlig å si nei. Jeg hadde ikke likt det og det ville blitt alt for nært. Jeg ville alltid tenkt på at barnet var min manns barn og det hele ville blitt utrolig sært.

[Anonym bruker]

Nei, nei, nei, dette må dere ikke begi dere inn på.. Det ender garantert i krøll og følelsesmessig tull. Å gi sæd anonymt er en ting, men dette blir som om barnet til mannen din skal vokse opp hos andre. Du vil garantert få følelser for dette, mot moren, mot barnet, mannen din vil få følelser for barnet, kanskje for moren og mannen til moren kan få motstridende følelser for mannen din. Tenk ikke på det engang!

[Anonym bruker]

Dette diskuterte mannen og jeg faktisk nettopp her en dag. Ikke at det var venner som skulle få sæden da, men å være donor i det hele.

 

Min mann og hele hans familie har svært sterke gener, tror jeg, for alle søskenbarna til mine barn er kliss like:) de blir som regel tatt for å være søsken uansett, og siden vi da kan regne med at donorbarnet også vil ha tydelige slektstrekk, hadde det blitt utrolig vondt og rart å se det barnet og vite at man ikke har noen "rett" til det.

 

Jeg syntes det høres ut som et minefelt som dere skal være forsiktige med å bevege dere i. Ville heller anbefalt dem å få en anonym donor.

[Anonym bruker]

signerer 20:18 og sier nei, nei, nei jeg også!!

 

Hvis han har dårlig sædkvalitet er det en "enkel" behandling for det, og det er prøverør!

Han kan også ta vitaminer som er bra for kvalitet, eller slutte å røyke/snuse hvis han gjør det. Sædkvaliteten varierer ofte hos menn, så kan også hende at han får en god slump en gang som gjør at hun blir gravid, det skjedde meg oss.

 

Men la mannen din bli faren til barnet deres? Nei, nei, nei!!!

[Anonym bruker]

Ps: Selv om dere avtaler at dette skal være det andre parets barn, gjelder ikke det mtp loven. Så dvs at det evt barnet har rett på arv og barnebidrag fra mannen din, hvis han er den biologiske faren.

 

Hvis de vil ha donor-sæd er det beste å gå gjennom det offentlige, da blir det ryddig og ordentlig gjort.

 

20:23

[Anonym bruker]

for å gjøre det billigst mulig kan du jo be mannen din om å gå å knulle venninna di? Du kan evt ta betalt privat for å "donere" spermen hans til dem, så slipper dere utgifter for å gå via leger osv

[Anonym bruker]

Du kødder. Spurte de om det? Og dere diskuterer det..på alvor? Fjerneste jeg har hørt. Det må han aldri finne på. Av alle årsakene nevnt over og sikkert et titalls til.

[Anonym bruker]

Aldri i en slik situasjon som du beskriver!

[Anonym bruker]

Jeg hadde bestemt sagt nei til det. Blir rart når dere har en så nær relasjon.

Jeg ville sagt nei til all donasjon. Jeg liker at det er bare meg og mannen min som har barn sammen. Jeg ønsker ikke at det skal være halvsøsken rundt omkring.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke klart det, forstår ikke hvordan noen klarer det, selv om det bare er "GENER".men stor respekt for de som klarer og hjelpe andre. men da bør du nok være"100" prosent klar på at du/dere klarer det, selvfølgelig uansett vanskelig før ungen er der og ting kan skje???

[Anonym bruker]

Takk folkens:)

Var egentlig dette jeg innerst inne ville høre. Litt letta for å høre at andre tenker slik også. Har ikke lyst til å være kjip overfor vennene våre. Meeeen det blir sikkert mye styr, eller kan bli det.

 

Takk for svar!

HI

[Anonym bruker]

Ja, slå det fra dere! De trenger ikke dere for å bli gravid, det er en smal sak å få donor-sæd hvis de ønsker det, det er lovlig i Norge.

 

20:23

[Anonym bruker]

Nei nei nei nei nei nei nei!!!

[Anonym bruker]

å kjære vene. Er du GAL :| Det høres nesten små sykt ut spør du meg. Og det at de i det hele tatt spør noen de kjenner er jo helt merkelig. Håper dere lar vær!

[Anonym bruker]

NEI kjære deg!

Du tenker kanskje at det bare er en dæsj med sæd, men det blir faktisk ett barn kanskje og hvordan vil dette bli følelsmessig for dere?? tenk om barnet PRIKK lik din mann osv, så er det vennina de moren..osv..nei nei nei!!

[Anonym bruker]

Nei, det hadde blitt fryktelig rart. Ville heller anbefalt henne en anonym sædgiver. Ikke mannen min. Jeg tror ikke jeg hadde likt det helt hvis han donerte til en sædbank, heller. Plutselig blir sønnen vår sammen med halvsøstra si uten å være klar over det, hva skjer da? Innavl skal man jo egentlig ikke spøke med.

[Anonym bruker]

Nei nei og nei. Ikke på denne måten. Offentlig sæddonasjon er helt greit, men privat donasjon vil i værste fall medføre store problemer.

 

Et tenkt tilfelle er at din mann donerer sæd. Det blir barn. Så skilles barnets foreldre, og far går til sak for å slippe farskapet. Da er det enkelt for mor å oppgi din mann som far til barnet, og vips blir han bidragspliktig.

[Anonym bruker]

Hehe, nei, hadde aldri latt ham donere sæd til noen andre enn meg.. Men så har vi vært prøvere i snart fire år, og tanken på at han skulle bli "far" uten at jeg ville bli mor hadde jeg ikke taklet!

 

Mulig jeg er smålig, men enkelte ting deler man ikke på!