Jeg er sååå klar for å prøve, men samvittigheten min ovenfor jobben hindrer meg. Flere samvittighetsfulle? ;)

[Anonym bruker]

Hei jenter!

Jeg begynte i fast jobb i begynnelsen av august, føler vel kanskje at jeg burde jobbe noen mnd til før jeg blir en "prøver". Samtidig så har vi ingen barn fra før så vet ikke hvor lang tid det vil ta før en spire sitter. Men hvis det hadde klaffet med en gang, syns jeg det hadde vært litt ubehagelig å skulle legge det frem for sjefen. Tenker jo at de fleste arb.givere som ansetter en vel etablert nyutdanna 25 åring ikke bør falle av stolen hvis en graviditet forekommer

 

Trodde ikke jeg skulle bli babyklar såå fort, men alt ligger til rette, utenom arbeidssituasjonen/samvittigheten

 

Noen i samme situasjon?

[Anonym bruker]

Hei =)

 

Er i samme situasjon selv, nyutdannet og startet i jobb i juni.. Har vært klar lenge:p Jeg er litt yngre enn deg, blir 23 år. Vil si vi er godt etablert og har vært sammen i mange år.. Jeg kjenner det skikkelig på samvittigheten selv. Men vi har bestemt oss for og begynne å prøve i des/januar. Det burde ikke komme som et sjokk for arbeidsgiver med tanke på alder, ansetter man noen i alder 20-40 må man nesten regne med en graviditet. Vi vil jo ha mange år til å jobbe senere uansett =) Men alikevel så kjenner jeg litt på det, arbeidsgiver ønsker vel at man skal jobbe en stund først, men vi klarer ikke å vente.

 

Tenker dere noe på når dere vil starte med prøvingen?=)

 

God kveld =)

[Anonym bruker]

Hei =)

 

Er i samme situasjon selv, nyutdannet og startet i jobb i juni.. Har vært klar lenge:p Jeg er litt yngre enn deg, blir 23 år. Vil si vi er godt etablert og har vært sammen i mange år.. Jeg kjenner det skikkelig på samvittigheten selv. Men vi har bestemt oss for og begynne å prøve i des/januar. Det burde ikke komme som et sjokk for arbeidsgiver med tanke på alder, ansetter man noen i alder 20-40 må man nesten regne med en graviditet. Vi vil jo ha mange år til å jobbe senere uansett =) Men alikevel så kjenner jeg litt på det, arbeidsgiver ønsker vel at man skal jobbe en stund først, men vi klarer ikke å vente.

 

Tenker dere noe på når dere vil starte med prøvingen?=)

 

God kveld =)

[ani89]

Jeg går heller ikke på prevansjon nå. Har selv hatt problemer med bivirkninger. Så vi hopper av i svingen og bruker kondom her også Jeg har kjøpt folat nå, vi er ikke "aktiv" prøvere enda, men tenker at det er like greit å starte =) Jeg har snakket litt rundt om det med samvittigheten, det er synd at man må føle det slik.... Når alt ligger til rette og vi er klare.. Det kan jo ta lang tid, vanskelig å vite.. Prøver å tenke at jeg bare burde tenke på hva vi ønsker og ikke på hvordan jobben vil reagere, vi lever jo tross alt bare en gang.. Men det er ikke så lett, dumme samvittighet:p Arbeidsgiver burde jo bli glad på våre vegne, livet er mer enn bare jobb..

 

Har du startet med folat enda? hvor i landet er du fra?=)

[ani89]

Den var kjempe fin =) hehe, passet bra til oss. Må bli flinkere til å tenke på oss selv og ikke alle andre tror jeg! Vi er også fra Østlandet, har snakket litt med mamma om det, men ellers har vi ikke sagt det til noen =). Jeg er desverre sånn som person også, som tenker på alle andre og ikke meg selv. Har funnet ut at det må det bli slutt på, for det ender jo opp med at jeg ikke har det bra!!! I starten hadde vi ikke tenkt til å starte med prøvingen før vår/sommer 2012, men vi bestemmer oss for nærmere og nærmere:p Alt virker så lenge til, til og med desember virker det som det er lenge akkurat nå

[Anonym bruker]

Bare titter innom og sier som noen sa til meg en gang. Du må begynne å tenke på deg selv for det er ingen andre som tenker på deg for deg.

Eg er som person at eg bryr meg om alle andres velvære før meg seg. Har lært meg det gradvis,men enda et stykke ijen. Men de har hjulpet Å eg har begynt å få det mye bedre me meg selv og dei rundt meg.

 

Å til det med å fortelle sjefen. Eg grua ræva av meg og klarte ikke sove dagen før eg sku opp på kontoret. Å det sa eg til sjefen og da det er god dialog. Å ho ble alvorlig i masken å tenkte sikkert mye rart selv. Å når eg da sa eg er gravid lo ho av meg ååå gratulere det var ikke en grunn å grue seg for det er jo kjekke nyheter. :-) Vi i ledelsen forventer vertfall 12 gravide pr. år her på denne arbeidsplassen :-)

 

SÅ DET EG VIL SI STÅ PÅ IKKE TENK PÅ JOBBEN!!! Masse LYKKE TIL MED PRØVINGEN.. :-)

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har akuratt samme dilemma som deg/dere. Jeg har så dårlig samvittighet over at jeg ønsker å slutte på pilla innen ett par,tre mnd.. Jeg elsker jobben min. Jeg var nyutdannet og ferdig med utdannelsen min i juni å har jobbet på arbeidsplassen min siden. Jeg syntes det er litt "tidlig" å bli gravid nå, samtidig som vi ønsker oss så gjerne barn. Jeg setter vell barneplanene litt på vent, fordi jeg er redd for å skuffe arbeidsplassen og sjefen (selvom jeg vet det høres rart ut).. s¨å vi får se.. jeg trives så godt der, at jeg håper jeg får fast stilling der snart slik jeg hvretfall har en sikkerhet i at jeg kan komme tilbake etter permisjonstiden:)

 

uff det er ikke så lett med for mye samvittighet:)

 

hilsen Linn 23år

[ani89]

Tusen takk =) Hyggelig å høre fra flere synspunkter. Da hørtes det ut som du er veldig lik meg! Jeg har begynt i det siste og tenke mer på meg selv, det går gradvis men fremover.. Godt å høre at det er flere som føler det sånn, og at du føler deg bedre med deg selv og de rundt deg!! Ha en super kveld =)=)

[ani89]

Heihei =)

 

Det er akkurat slik jeg føler det, redd for å skuffe arbeidsplassen og sjefen!! Var også ferdig utdannet i juni og har jobbet siden da.. Men det ser ut som vi starter prøvingen i des/jan.. Jeg tenker jo at blir man gravid skal man jo jobbe en stund før permisjon.. En god sjef burde jo bli glad på en gravids vegne.. Men det er ikke alltid lett å tenke slik.. Det kan jo også ta lang tid før man evt blir gravid.. Graviditet burde ikke stå i veien for fortsettelse i jobben.. Hadde det vært noen av mine kolleger som ble gravide etter 6mnd i jobben hadde jeg jo selvfølgelig blitt glad på deres vegne.. Tror det er viktig som hun over sier, å tenke på seg selv også, og ikke på hva alle andre vil tenke og mene!

 

Ha en fin kveld =)

[Anonym bruker]

Hehe dumme samvittighet. Jeg skal vedde for at når vi blir gravide, blir alle rundt oss på jobb kjempe spente og glade. Så bekymringene våre er sikkert bare unødvendig:o) men likevell så dukker de opp:) godt å se at det er flere av oss som føler det slik. alle andre jeg snakker med gir f*** i jobben egentlig. noe jeg/vi bør også kanskje. hehe. Uansett, vi har vell bestemt oss får å begynne prøvingen senest i april 12, også håper jeg på fast jobb i mellomtiden:)

 

ja absolutt. sant som du sier ani89. det kan ta laaang tid å bli gravid. Jeg tror ikke det smeller på 1 forsøk hos oss hvertfall:p

 

hilsen Linn 23(igjen)

[TPK]

Jeg ser ikke helt hvorfor du skal ha dårlig samvittighet ifht jobben. Som du sier så har de nok tenkt tanken på at det kan bli aktuelt uansett, og hvis du blir gravid i første pp (og kan jobbe hele svangerskapet) har du jo jobbet der ca et år når du tar permisjon. Det er vel ikke så lite?

 

I tillegg er det jo kjipt hvis dere bruker lang tid på å bli gravide, og så har du i tillegg ventet mange mnd/år pga jobben først...

[ani89]

Ja enig med deg, det sier vel egentlig mer om vedkommende.. Driver med en liten overbevisning til meg selv her også hehe.. Gleder meg skikkelig, Tenk at om under et år sitter vi kanskje med en liten kulemage=) =)

[ani89]

Denne skulle jo egentlig stå som svar til anonym! Synd det ikke går ann å slette eller redigere innlegg!

[bettisen]

Kjenner meg igjen i dette innlegget! Off.. og samvittigheten min ble enda dårligere..

 

Jeg begynner i ny jobb i januar, men har så lyst til å begynne prøvinga så snart som mulig! Venter fortsatt på samboern da, men tror han er på gli utpå nyåret! Han mener forøvrig at vi burde vente til prøvetida i den nye jobben er over - dvs etter 6 måneder. Det føles så uendelig lenge til! Og dessuten trenger det ikke klaffe på første forsøk..

 

Off.. og det å si det til sjefen ja.. Kjenner jo ikke sjefen min enda, men det hadde blitt kleint å skulle gjøre det etter bare noen måneder!

 

Føler med oss alle, men vi må som det er skrevet gjøre det som er best for oss. Å begynne prøvinga betyr ikke umiddelbar graviditet. Så får man bare ta det som det kommer når man blir gravid..

 

Noen som har erfaring med graviditet før prøvetiden er slutt forresten?Rettigheter o.l. (man kan jo bli dårlig og ikke ha mulighet til å stå i jobb under graviditeten)