Gå til innhold

Hvor mye har forholdet deres "overlevd"?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg tilga mannen da han var utro. Vi hadde da vi hadde vært sammen et år (før vi fikk barn), og vi klarte å berge forholdet, noe jeg er glad for i dag.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var utro over lang tid mot min mann. Jeg hadde det grusomt, men turde ikke si noe til han. Jeg kom med mange løgner og annet kun slik at jeg kunne skjule dette. Da han fant det ut raste hele verden min sammen. Han ville skilles.Heldigvis etter noe tid var han villig til å prøve igjen. Den sjansen er jeg glad jeg/vi fikk.

Mine konstruktive forslag:

- La den bedratte part få lov til å vite det han/hun ønsker. Ikke fortsett å skjule ting. Sorgprosessen kan starte.

- Den som har vært utro MÅ finne seg i å bli stilt spørsmål ved i laaaaang tid etterpå- uten å bli provosert/sint/utålmodig. Tilliten skal tross alt bygges opp igjen. Ikke minst dette med løgn og hva en gjør og sier. Enten det er jobb eller andre ting.

- Den bedratte må på sin side, prøve å begrense dette etter som tida går.

- Sett kjærlighet, nærhet og seksuallivet på sakskartet igjen. Gi hverandre oppmerksomhet uten nødvendigivs å ha fortjent det først- kanskje heller motsatt.

- Kommuniser åpent og godt med hverandre.

 

Det går an å komme seg videre- sammen! Vi klarte det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke opplevet utroskap som mange skriver om her men jeg har opplevet mye løgn og tull i mitt forhold. Det endte omtrent med skilsmisse, men vi fikk hjelp begge to og det har gjort at vi i dag har det utrolig bra sammen. Tror at den som har blitt "sveket" enten det er utroskap eller annet må tilgi seg selv først, før man kan gå videre. Det måtte jeg, da jeg følte meg så utrolig dum. Vi fikk heldigvis hjelp av utenforstående (ikke familie) som klarte å se ting fra annet hold. Det var til utrolig stor hjelp. Det var ikke lett, men i dag har vi det flott sammen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det jeg som var utro. Jeg sa jeg sko flytte ut for regnet ikke med han ville ha meg mer. Men han ville ikke jeg skulle flytte. han elsket meg jo. Vi kranglet mye en periode, men etter vi hadde snakket om ting bestemte vi oss for å gå videre. Det tok tid å bygge opp hans tillit igjen, og det hender av og til enda han stiller spørsmål ved div ting. Men da forklarer jeg saken ordentlig og hva som er og ikke er så han ikke har noen grunn til å tvile. Nå har vi det kjempe fint i forholdet, har to fantastiske barn og er lykkelige.

Jeg passer på hva jeg gjør og ikke utsetter meg for farer for jeg vet hvor lett det er å gå over streken. Jeg angrer dypt på det jeg gjor og ønsker det aldri hadde skjedd. Men jeg vet hvertfall at jeg aldri mer vil utsette forholdet vårt igjen, for det betyr utrolig mye å ha en du er gla i og kan stole på.

Jeg vil anbefale å prøve, men snakk om hvordan dere vil ha det i ettertid og ta tiden til hjelp. Elsker dere hverandre tror jeg alt kan fikses med tid!!!! De beste ønker fra en som gjor en stor feil en gang. Aldri mer!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien hans syns ikke jeg var bra nok fra dag en, utallige kriger den veien,meg mot han og hele svigerfamilie, økonomiske problemer jeg har påført ved inkassosaker , spillavhengighet fra han side,avlyst bryllup 2 uker før den store dagen pga hans foreldre som derigjen endte i utroskap fra hans side på den faktiske bryllupsdagen vår...

Vi har blitt sterkere sammen over årene , vi møttes for 7 år siden og siden har vi vært sammen, har nå ei datter på snart 2 og ei til på vei ..

Mer sorg enn glede hittils men vi er så glad i hverandre å ingen av oss kan forestille seg et liv uten hverandre, merkelig nok hehe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå har jeg alltid sagt at om min mann er utro, så er det på trynet ut døra umiddelbart, og ikke snakk om å tilgi...

En gang utro, alltid utro liksom...

 

De siste månedene har gitt meg et annet syn på dette med å leve i et parforhold.

Jeg/vi har vært gjennom et sant helvete, dog uten utroskap.

Ting har utartet seg over lang tid, vi sklidde fra hverandre, kommunikasjon ble et fremmedord, småting som irriterte ble til store ting etc...

I jula toppa det seg, og vi ble enige om å bryte og gå hver vår vei. En tung avgjørelse, men uungåelig slik vi sto.

Diverse faktorer gjorde at flytteplanene tok tid. Vi var fortsatt gode venner, og vi var enige om at vi kunne bo sammen til jeg fant meg noe.

I denne ventetiden så skjedde det ting med oss begge. Vi begynte å tenke og se ting med andre øyne. Dette resulterte i en megaknekk for meg. En knekk som faktisk førte oss nærmere hverandre, og som fikk oss til å begyne med noe nytt: Å prate sammen...

Resultatet av dette ble at vi ble enige om at vi holdt på å ødelegge noe som virkelig ER bra. Noe som ingen av oss egentlig vil ødelegge. Derfor har vi nå bestemt oss for å prøve å stable dette forholdet på bena igjen. Ringene er på plass igjen, og ting ser ut til å gå bra...

 

Hva har så dette med utroskap å gjøre?

 

Jo, jeg har som sagt fått et annet syn på forholdet, OG på mannen. Jeg VET at mye av våre problemer ligger hos meg, og jeg VET at jeg kunne gjort mye for å forhindret dette.

Jeg ser også at slik ting var hos oss, så har faren faktisk vært stor for at han kunne vært utro. Jeg strakk ikke til på blant annet den seksuelle siden.

Og faktisk, slik ting har vært her, så hadde jeg faktisk på en måte forstått om han hadde vært utro. Forstått men ikke forsvart...

 

OM han hadde vært det, så hadde jeg nok der og da pælma han rett ut, men med de erfaringer jeg nå har, så tror jeg faktisk jeg kunne ha tenkt annerledes. OG KANSKJE vært i stand til å fortsatt forholdet.

 

Jeg tror innerst inne at utroskap til syvende og sist handler om trivsel i det forholdet man er i. Funker det ikke der, så kan veien være kort. Kanskje spesiellt for mannen.

 

Så ja, jeg ville nok under visse omstendigheter vært i stand til å fortsette et forhold etter utroskap. Men da med klare retningslinjer og visse krav.

 

Legg det vonde bak dere og prøve på nytt. Dere er begge noen erfaringer rikere nå, og det kan være det som skal til for at dere skal være lykkelige, sammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg har tilgitt utroskap...

 

Jeg har alltid sagt at jeg aldri skulle tilgi noe slikt for da forsvant respekten, tilliten og mye mer... Men da jeg for 2 år siden oppdaget at min samboen var utro mot meg så fikk pipa en annen lyd... Jeg gikk i fra han etterr ett skikkelig oppgjør med han og hu andre.... Men det som var så ekkelt for meg var at jeg savnet han, elsket han og ville fortsatt være med han... Jeg ville tilgi han men viste ikke om jeg kunne... Han sa at han trodde han var klar til å gjøre det slutt med deg men når det var blitt ett faktim og jeg gikk i fra han så fikk kroppen hans merke at han elsket meg over alt og det var ingenting annet han ville enn å være med meg selv om han visste det kunne bli veldig vanskelig med tanke på tillit og slikt. Vi bestemte oss for å begynne på nytt på date stadiet... og nå 2 år etter så sitter vi her, venter kjærlighetsbarnet vårt og vi stoler på hverandre og har klare linjer om flørting og sjalusi. Vi er faktisk nærmere hverandre nå enn før dette skjedde.. Vi er mye mer åpen med hverandre og vi føler vi har ett sterkt forhold nå.. Vi har overlevd det verste ett forhold kan oppleve...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En løgn som jeg hadde avslørt og som han allikevel prøvde å fortsette med, flørting fordi han ikke innså selv at det var det det var, og noen litt lugubre episoder på nettet som han enten burde skjult bedre eller holdt seg for god til... orker ikke utbrodere så mye mer enn det.

Men dette er det slutt med i dag har vi det bra og skal gifte oss over nyttår

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tilgitt han for og lagret bilder av andre kvinner osv på pcn, skrevet til ei jente at hvis det ble slutt mellom oss så kom han til hun. At han har løyet om mange forskjellige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Notorisk løgn og utroskap.

I dag har vi det bra er så glad jeg tilgav ham og gav oss sjansen :-)

Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg elsker min kjære mann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var gift med en notorisk løgner. Han kunne lyve om det utroligste. Da jeg sa nå eller aldri fattet han mot og fikk hjelp. Det skal sies at han var egentlig snill på alle andre måter, men løgnen var uutholdelig. Han fikk hjelp fra profesjonelt hold og går den dag i dag (2 år etter) i terapi og vi har det utrolig bra sammen. Jeg vet nå at jeg kan stole på han. Vi skal i februar fornye ekteskaps-løftene og det blir på mange måter en ny start. Er så forelsket :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har etter 16 år ikke opplevd en eneste krise, muligens en liten en når mannen min en gang forsiktig hintet frampå om at jeg ikke burde gå mer opp i vekt.. He he...

Ellers så er det det har jeg selektiv hukommelse og har glemt våre evnetuelle kriser.. Men det bekymrer meg egentlig! Det kommer vel en som treffer oss midt i planeten når vi minst venter det. Hvertfall når man etter denne tråden får inntrykk av at "alle" forhold gjennomgår store kriser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...