Hvor mye har forholdet deres "overlevd"?

[Anonym bruker]

At han var utro med eksen like etter vi ble sammen. Han feriet bursdagen hennes og overnattet mens han sa han var hos en kammerat. Fant det ut flere år senere og valgte da å overse det som en glipp. Han har flørtet åpenlyst med damer på byen også mens jeg har vært tilstede. Sannsynligvis også vært utro med sin kvinnelige overordnede på jobbreiser, men nekter plent for det.

Også overlevd min langvarige depresjon (som følge av tingene han har utsatt meg for). Vi har det greit nå, men ikke så bra som vi burde hatt det. Kommer nok aldri til å bli lykkelig med han, men vi har barn så jeg prøver å gjøre det beste ut av det.

Anonymous poster hash: 2de34...41e

[Anonym bruker]

To svangerskap, fire dødsfall hvorav tre var unge, depresjon, mangel på jobb, omskolering, forelskelse i andre...

 

Anonymous poster hash: 76318...4db

[Anonym bruker]

Utroskap og barnløshet.

Anonymous poster hash: 88de8...071

[♥Madam Mim♥]

Depresjon hos han i ca 6 mnd. Viste seg at han hadde ubalanse i saltene i hjernen så løste seg når han fikk medisiner.

 

Dårlig råd/ ikke jobb over lenger tid.

 

Stor overvekt, sosialangst, milddepresjon over lengre tid på meg.

 

Heldigvis er alt et tilbakelagt stadium og vi har det veldig fint :-)

[Anonym bruker]

Det som har tært mest på oss er barna, vi har ingen felles barn men på hver vår kant. Barna til min mann har ett evig håp om at foreldrene skal flytte sammen igjen, så mange utfordringer der. Mange ganger vi har vurdert om det er verdt det.

 

Jeg har ett sykt barn så har hatt mye med henne. Mye sykehus, våkennetterr og mye som må tilttelegges for henne. Nå har vi endelig fått kontoll over sykdommen, men da kom lynet fra klar himmel:hun har blitt misshandlet sv sin far. Psykisk og fysisk, men heldigvis ikke seksuelt. Så her ble himmel og jord satt i bevegelse, og vi har hatt en lang og vanskelig tid. Ikke lett for barnet, søster, ste-far, ste-søsken eller meg. Hverdagen blir ikke hverdag når vi sto midt oppi det, selv om vi prøvde å la den være så naturlig som mulig for de andre.

 

Har hatt runde med sykdom på flere barn, en har vært inn og ut på legesenteret. Ikke så alvorlig, men mye styr. En annen var inn og ut av sykehuset noen mnd tid. Hun har fått diagnosen sin, sykdom hun må leve med resten sv livet. En sjelden sykdom, så vanskelig å bli klok for oss som står nært å vite hvordan vi skal takle det. Men det har gått seg til, men anfall forekommer, selv om det heldigvis blir sjeldnere og sjeldnere.

 

Nå håper vi at vi har fått dosen vår, og kan få litt mer normale hverdager igjen. Meg og mannen var på kjærestetur for litt siden. Vi skulle hentene ungene som var på besøk hos noen i hovedstaden en søndag, så da bestemte vi oss forå dra dagen før og sove på hotell. Bare for å komme oss ut av huset vi to. Det gjorde virkelig godt, selv om jeg var syk og var sengeliggende. Vi var ut av huset, lå i hotellsengen og så på tv. Jeg med førr i feber, så ble ikke mye romantikk. Men tid for oss selv har vi ikke hatt på ett års tid, og vi kjente at det trenger vi for at vi skal klare å bevare forholdey vårt og få overskudd til de hektiske dagene. For vanskelige ting har vi og de forsvinner ikke med det første, men vi er på go vei til å få det mer normalt.

 

Anonymous poster hash: 12579...880

[Hippomama]

Barnløshet i 4år, "venner" som har spredd rykter og min angst.

[Anonym bruker]

Mye sykdom for min del og blir heller aldri bra.

Anonymous poster hash: 1170e...a1e