jeg blir så flau....

[Anonym bruker]

Har en gutt på 1,5 år med en vilje av STÅL!

Idag var vi på kiosken og han skulle gå, greit nok, men han ville ikke sitte på benken mens jeg pakket varene, hyyylte og ville ned...han var HELT vill!Jeg måtte ta han med ut under armen hengende som en hyyylende ilder!!!Og han hyler HØYT, helt ekstremt!

Følte bare jeg fikk de blikkene, følte meg som verdens dårligste mor! Var så fortvilt når jeg kom hjem at jeg tok til tårene...uff..

 

Flere som har hatt det slik?Og har noen gode tips?

[Anonym bruker]

Jeg tenker ingen ting når jeg ser det :-) Det kunne vært meg.. Barn er forskjellige så lenge man ikke gir etter så har man jo gjordt det riktige :-D Ikke tenk noe mer på det du.

 

Har desverre ingen gode tips.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det slik! Har også barn med stålvilje og lungekraft, så det har vært et par slike episoder, ja. Du må slutte å tenke at andre ser på deg med "deeeet blikket", tror heller det er et blikk av gjenkjennelse og medfølelse. Når jeg ser slikt i butikken er jeg bare lykkelig at det ikke er min unge:)

[Trøndermoraღ05ღ10ღ11ღ13ღ14]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. :-) som de andre her skriver så kan det nok være blikk av gjenkjennelse og medfølelse, for vi er nok mange som veit åssen det er. :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, føler meg litt bedre:)jeg gav meg jo ikke, holdt han fast til jeg var kommet meg ut:P hehe...men uff fikk en sånn ekkel følelse:S

[Anonym bruker]

Det har vi måttet gjøre mange ganger.

 

[Anonym bruker]

Det er flott håndtering! Jeg har et barn som er på samme viset, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bært henne hylende ut av butikken:)

Tror ikke blikkene går på dine ferdigheter som mor, men heller medynk for at så mange kjenner seg igjen;)

[Anonym bruker]

trodde ikke det var SÅ vanlig:)kanskje ikke noe å ta på vei av allikevell? Håper heller noen kjenner seg igjen ja hehe;)

[Anonym bruker]

Jeg har ingen barn, men jobber på småbarnsavdeling i barnehage. Skal love deg at du ikke er alene. Sånn har vi det hos oss og iblandt. Noen ganger blir bare alt galt uansett. Men skjønner godt du ble lei deg

[Anonym bruker]

Ikke vær lei deg, sånn har vi alle det fra tid til annen:-) Noen mer enn andre, men tror det er veldig få som aldri har opplevd det der!

 

Får du blikk er det nok mer av medfølelse og "godt det ikke var meg denna gangen"-slaget.

[Anonym bruker]

Det hadde vært 10000 ganger verre hvis du hadde gitt etter. Dette klarte du bra!

[Anonym bruker]

Alle har nok opplevd en lignende episode.

Når jeg ser sånt tenker jeg noe ala':

stakkars deg, jeg er glad det ikke er meg

[Kanutten83]

Dette skjer med oss også, 4 åringen har har ikke språk enda (syndrom), så når han blir frustrert så hyler, slår, biter og han legger seg rett ned på gulvet... Da er det bare å prøve å holde guttungen så hardt fast som mulig, bein og armer for å unngå å bli slått og sparket, bitt osv... Fått mange blikk ja. Ingen kan se på ham at han har et syndrom ved første øyekast heller så har mange ganger tenkt at folk må tro vi er håpløse foreldre, men jeg har lært med å gi blanke i det.

 

Synes du taklet situsjonen veldig fint jeg:)

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen :)Føler meg ikke så alene lengre om det:)

 

20:17 : uff kan skjønne at det er slitsomt for dere om dere får så mange rare blikk...men bra at dere klarer å overse det nå da!!!

jeg må innrømme at jeg tenker ikke noe spesielt om slike som meg med en hylende unge, MEN hvis foreldrene begynner å "dikke" DA tenker jeg mitt...