Voksne mennesker som er kresne på mat, finnes det noe dummere?

[Anonym bruker]

Voksne mennesker som er kresne og pirker i maten, hva slags forbilder er de for barna sine?

 

[Anonym bruker]

Synes du virkelig, med hånden på hjertet, det er det dummeste du vet om her i livet?

[Anonym bruker]

Det har vel streng tatt lite med dumhet å gjøre:)

 

[Twintipp og himmelblå]

Tja, kan være mange årsaker til det.

For min del har jeg hatt ekstrem matallergi i mange år. Kunne ikke spise noe sitrus, noe med hvetemel, egg, melk og sukker.

Av den grunn har jeg ikke vendt meg til alle smakene enda, men jobber med saken:-)

 

Min sønn er forøvrig altetende. Det eneste han ikke spiser er tomat og brokkoli.

[Anonym bruker]

Satt i perspektiv betyr det vel egentlig ingenting, men min stefar er en slik sær spiser, og det er virkelig både barnslig og pinlig.

[Anonym bruker]

Nja.. voksne mennesker som forran barna sier: Æsj det liker jeg ikke. Jeg har ikke smakt det, men jeg bare vet det er ekkelt og jeg vil ikke smake. Det er passe dumt ja. Har nylig opplevd det selv og ble litt paff. Det var snakk om en oliven. Tenker barna som var der aldri kommer til å smake oliven.

[Anonym bruker]

Det blir jo noe helt annet Twintipp. Så fint at du kan begynne å spise disse matvarene igjen! Du pirker jo ikke i maten fordi du er sær, du prøver jo tydeligvis.

 

Og beklager bruken av ordet dum, jeg ser at det kunne virke provoserende for enkelte.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er voksen og hvertfall litt kresen. Jeg klarer ikke sjømat, utenom fisk. Av pålegg hater jeg alt kjøttpålegg, samt makrell i tomat og leverpostei. Det har med både lukt og konsistens å gjøre. Om jeg spiser det så vokser maten i munnen min. Og jeg kan si at sushi er ikke noe jeg gjerne vil smake...

Det kan være så dumt det bare vil, men for meg har alltid min kresenhet vært reell for meg. Jeg var ekstremt som barn, og det var ikke bare en fix idè. Jeg klarte virkelig å få ned noe jeg ikke likte. Det var helt umulig.

[Ugl@]

 

Jeg klarte å TYNE i meg svigermors GRUSOMME fiksegryte for å sikre et godt svigerforhold ( dette var i starten på forholdet), men jeg gjør ikke det flere ganger. Jeg innrømmet etter et par år at det var noe av det verste jeg hadde spist...dama tok det heldigvis pent, sa seg enig i at det kansje ikke var det beste hun hadde laget, så hun fikk en god oppskrift av meg som funker litt bedre.

 

Greit å være kresen, til en viss grense, men man må i det minste prøve for syns skyld.

 

En gang spiste jeg middag hos besteforeldrene mine, bestemor hadde laget krabbekaker og jeg gleda meg siden det er noe av det beste jeg vet, men jeg syntes det luktet litt grusomt der da jeg kom dit, og da jeg tok første biten av krabbekakene måtte jeg spytte i servietten og så ropte jeg ut: "Å fy faen!", bestemor hadde litt tett nese og hadde ikke merket at krabben hun kokte opp "noen" dager i forveien var bedervet, dette var et krigens barn må vite, så man tar vare på restene og bruker dem opp....kremt....hun lærte der at krabberester ikke er noe særlig å bruke, i så fall må de fryses umiddelbart!

 

Så litt kresen er det lurt å være, men greit at folk som er foreldre spiser normal mat i det minste, litt vanskelig å få junior til å lære å spise sunn mat hvis mor og far pirker og ikke spiser grønnsakene sine ;-)

 

[Anonym bruker]

Forbilde? hæ?

 

Hva har dette med forbilde å gjøre i den store sammenhengen?

 

Jeg er ikke pirkete eller kresen, men har en far som er det(han ser det ikke sånn selv, men han er det. "tåler" liksom ikke løk og paprika, men det er bare fordi han ikke liker dette:) Og jeg har vokst opp med dette, og elsker både løk og paprika i maten:)

 

Jeg har også spist struts og rå østers.

 

Så hva foreldrene spiser, har lite å si for hva avkommet vil like.

 

 

Det som er vel så viktig her, er at en lærer sine barn åpenhet om forskjeller i kulturer. Ikke direkte hvilken mat en bør like, men kulturforskjeller og likheter.

 

Jeg har alltid lært at alle kulturer er likeverdige, men litt ulike. Det betyr ikke forskjell i verdi, men bare ulikhet.

 

Og det har min slekt gjort til levesett. Vi er multinasjonale i slekten, og "snakker" til og med med mennesker som vi ikke har noe felles språk med. Vi jobber hardt med dette:) Og det går an

 

Og jeg er av den tro at om en er så åpen, så er ikke smaker angående mat noe problem senere i livet. Kanskje i oppveksten, men ikke senere

 

 

[Anonym bruker]

Den der går mange veier da, men jeg synes ikke det å være kresen er dumt.

Som oftest er det en grunn til det, men å tvinge seg til å spise mat man faktisk ikke liker det synes jeg er virkelig dumt.

Selfølgelig bør man smake på allt og måten man sier ifra om ting på bør være gjennomtenkt, men det er da lov å si en ikke liker noe.

Selv er jeg kresen og ja noen vil kalle det sært. Jeg spiser ikke sjømat pga at min far tvang meg til å spise når jeg var liten. I dag bare vokser det i munnen min og jeg får det ikke ned, men det betyr jo ikke at jeg ikke har prøvd og jeg sier jo selfølgelig ikke æsj foran mitt barn. Er kresen på andre måter også jeg som feks så liker jeg ikke frukt i maten. eple, ananas ol har ingen ting oppi middag, salat, pizza å gjøre synes jeg men jeg liker det hver for seg da.

 

Mat og kresenhet er virkelig ikke det jeg bekymrer meg mest om hvilket forbilde jeg gjør for barna. Da synes jeg det er mye værre å se at voksne damer ikke tør kle av seg på stranda, man ser helt tydelig at de skammer seg over kroppen. DET er noe viktig å lære barna sine det!!!!