Inspirert, leksehjelp og engasjement i forhold til store barns skolearbeid, da særlig ungdom.

[Anonym bruker]

Jeg vet selv hvor viktig det er at foreldre involverer seg i skolearbeidet, særlig des eldre barna blir. Tenårinstiden er en periode der mange barn faktisk blir alt for mye overlatt til seg selv, foreldr3ne slutter ofte å sjekke lekser, møte opp på foreldremøter osv.

Men det er kansje denne fasen barna er mest sårbare, mye hormoner, forandringer, nytt miljø, kansje mange nye venner osv. Endel barn dropper dans, korps, idrett etc. En av grunnene er at mange foreldre rett og slett slutter å engasjere seg som tidligere. Undommene er nå store og man forventer at de tar ansvar selv.

Noen barn er modne for dette, men de aller fleste trenger foreldrene i denne fasen. At lekser sjekkes, at man hører dem før prøver, at vi foreldre møter på kamper, foreldremøter osv.

De er enda barn, og selv om vi foreldre kansje er mettet, har yngre barn og mye å følge opp så må vi ikke glemme at de store trenger oss like mye som før, på en annen måte kansje, men like fullt.

 

Så sjekk leksene til 14åringen, hør om han/ hun kan glosene, mattreglene osv. Møt opp på foreldremøtet, bli kjent med foreldrene til de andre ungdommene, meld dere frivillig som kontakt eller i feks komiteer, vær med å arranger elevkvelder, turer osv. Det er meget preventivt i det lange løp, og selv om barna kansje kan bli litt irriterte over at vi stikker nesa oss i det av og til så tro meg de kommer til å takke dere en dag.

 

Mine foreldre sluttet å sjekke, de orket ikke, mente jeg var så flink at de ikke lengre trengte det, så jeg begynte selv å skulke en og annen gang, droppe lekser, heldigvis var jeg skoleflink så jeg kom meg igjennom, men ikke med de resultater jeg kunne fått om de hadde involvert seg litt mer enn den ene samtalen eller to i året med lærer, de var aldri i foreldremøter, aldri klassekontakt, møtte aldri opp på konserter ol. etter jeg begynte på ungdomskolen, var vel kun skoleavsluttningen i 9klasse de var med på, ellers ingenting.

 

Det skal mine slippe, så jeg setter meg ned minst 1-2 gang i uka med tenåringer, går igjennom ukeplanen, hjelper med det han trenger litt hjelp til, hører ham alltid før prøver, diskuterer tema, jeg kjører og bringer på fritiden, møter på alle møter og involverer meg i foreldreutvalg, dugnader for fritidsklubben osv.

Dette på tross av tidsklemme og en travel hverdag med flere barn og mye husarbeid. Jeg lar heller oppvasken stå for å hive meg avgårde for å rekke et møte eller en dugnad, jeg setter alt til side når barna trenger leksehjelp, jeg står aldri å leger middag mens de gjør lekser, men sitter ved siden av og har full fokus så vi alle har ro til å konsentrere oss. Barna sitter da samlet rundt bordet mens jeg går rundt å ser og hjelper til der jeg trengs, tv og all musikk er da avslått, vi har alle spist og hvilt litt og er opplagte.

 

[Anonym bruker]

Du er en flink mamma! Sånn ser jeg for meg at jeg også skal være;)