føler meg så slem:(

[Anonym bruker]

Jeg ble mor ifjor til ei nydelig jente og jeg er så ekstremt overbeskyttende!!!

Hun har vært mye syk og jeg er så redd for henne.

Vil helst bare ha henne selv hele tiden, nekter nesten samboer å ta henne med på plasser, er redd for at hun ikke skal bli fulgt med, at hun er på besøk hos noen og putter noe i munnen/får kaffe over seg o.l.

 

Hjelp...det er så ille at det tærer på forholdet vårt!;(

Hva skal jeg gjøre? Samboer sitter nå og er sur og jeg vet ikke hva jeg skal si engang...

[Anonym bruker]

Du vet jo hva problemet er...og det er bare du selv som kan gjøre noe med det...

Lykke til! :-)

[Anonym bruker]

ja...men jeg klarer ikke slappe av når andre har henne:( uff hønemor deluxe!

[Anonym bruker]

Nei jeg skjønner det, men barnet har jo en far som er like glad i henne som du er. Du får prøve å tenke på det, og slappe av litt mer. Det går som regel bra vettu :-)

[Anonym bruker]

ja, men jeg synes han er så lite "våken"..altså han følger ikke godt nok med henne...:S

[Anonym bruker]

Ikke for å være søem eller noe, jeg er ikke en av de her inne.

 

Men du har virkelig store problemer!! Du burde fått hjelp, Dette er verken sunt for deg eller barnet ditt!!

[Anonym bruker]

Men hva vil du helst for datteren din da? At hun havner i noen småulykker, eller blir nevrotisk og engstelig? For det kommer hun til å bli om du ikke går i deg selv... Alle unger skader seg iblandt, også av og til fordi foreldrene ikke følger godt nok med... Men thats life, og den andre enden av skalen, der du er, er mye verre syntes jeg.

[Anonym bruker]

Da lar du andre ha henne selv om du ikke slapper av. Du venner deg til det etter en stund.

[Anonym bruker]

men hu er så lita tenker jeg:S uff jeg trenger sikkert hjelp ja...

hun har selvfølgelig hatt små ulykker som slått hodet hardt i flisene på bad gulvet, klemt hendene sine osv..men er redd for andre ting...sukk

[Anonym bruker]

Iforhold til deg. Du sier jo selv at du er for overbeskyttende. Du kan være helt sikker på at han følger godt nok med på henne.

[Anonym bruker]

Det er sant at far må være årvåken hvis han skal ta med seg ettåringen ut på tur. Så det syns jeg ikke var direkte hysterisk, hvis HI har inntrykk av at han ikke er det.

Men det er vanlig å venne ettåringer til å omgås andre mennesker, ikke bare foreldrene.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke unormalt å være hønemor:)

Men dette begynner å ta en sykelig form, og det er skummelt, ikke minst for jentungen.

 

Begynn med små turer for henne og far alene, utvid etterhvert. Lag avtaler om tid. Han MÅ få begynne, for det blir ikke lettere etterhvert:)

[Anonym bruker]

ja jeg skjønner hva dere sier:S Uff får virkelig bare bite i det sure eplet og si ja til alt han foreslår å ta henne med på...:S

[Anonym bruker]

Dette er det forsket på. Det er funnet at overbeskyttede barn, generellt takler livet dårligere.

Du trenger ikke å syns det er behagelig. Du må la din datter leve!

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med en mamma som var veldig overbeskyttende. Jeg fikk lov til veldig lite. Jeg fikk ikke klatre i trær, ikke hoppe fra steiner, ikke bade lengre enn til knærne, ikke løpe ned bakker, bare for å ta noen eksempler... Tviler ikke ett sekund på at mamma var uendelig glad i meg, jeg var eneste barnet dems. Men overbesyttingen ville jeg vært foruten. Når vi kom til skolealder og de andre barna klatret, spilte fotball og løp trakk jeg meg unna fordi jeg var redd. Jeg hadde ingen erfaring til å takle fysiske situasjoner fordi jeg aldri hadde fått prøvd meg på dem. Jeg fallt rett og slett litt utenfor på det området. Jeg hadde ikke motorikken som krevdes for å takle det... Og det er ikke sikker du er overbeskyttende på dette området(enda) siden din datter er så liten, men helt ærlig, jeg tror du kommer til å bli det om du ikke jobber med deg selv.

[Anonym bruker]

nå føler jeg meg enda slemmere...:S Vi gjør jo ting og er sammen med andre, er mye ute osv, men jeg føler JEG må være sammen med henne der hun er...hun er mitt ansvar og jeg elsker henne så!sukk...vil ikke at hun skal bli engstelig pga meg...

[Anonym bruker]

For å snu det til det positive så har din datter en mamma som er veldig glad i henne, innlegget dit lyser det! Og hun har også en mamma som ser sine svakheter og forsøker å jobbe med seg selv. Hva mer kan hun be om? Hun er en heldig liten jente... Jeg syntes ikke du har noen grunn til å føle deg slem. Vi har alle våre svake sider, og det flotte er at når vi får barn kan vi vokse på disse sidene våre om vi tillater oss selv å se våre svake sider. Og barna våre er noen underverker som lærer oss og se disse...

[Anonym bruker]

Du er jo absolutt ikke slem fordi du er overbeslyttende. Men om du er klar over at du går over grensen for hva som godt er og velger å la vær å gjøre noe med det er det en anna sak.

Begynn i det små, om hun skulle skade seg, så har hun tydeligvis en veldig omsorgsfull mamma som kommer til å være der til hun er god igjen.

 

Overbeskyttende kan nok slå begge veier, enten blir hun en "reddhare" eller en "våghals" Mellomtingen er nok godt og sunt for dere begge:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg skjønner deg. Min datter ble alvorlig syk og jeg vil helst ha hele kontrollen selv. Er utrolig redd for tilbakefall og føler at ingen andre -heller ikke min mann- er like vár for endringer i formen hennes som jeg. Tror det er ganske vanlig etter å ha hatt sykt barn, men du må jo selvsagt lære deg å slappe av selv om jenta er med andre.

Jeg vet det ikke er lett..