Er alt, og bør alt, være tilgivelig i et forhold?

[Anonym bruker]

Hva kunne dere tilgitt og hva kunne dere ikke tilgitt i forholdet med mannen deres?

 

Og hva er det verste mannen din kunne gjort mot deg?

[Anonym bruker]

Kunne aldri tilgitt voldtekt, seksuelt misbruk / seksuell omgang med barn, vold mot mennesker eller dyr (bortsett fra i klart selvforsvar), utroskap, økonomisk utroskap og gjenntatte løgner (en gang er greit, to ganger er tja og tre ganger er på huev og ræva ut).

[Anonym bruker]

Jeg kan kun svare for meg selv, men jeg mener at det meste kan tilgi det meste, men man må gå inn for det begge parter.

Jeg har tilgitt notorisk utroskap og løgn og atter løgn i den forbindelse.

Lang historie kort : Min mann var utro i en periode på ca 1 år. Dette medførte at han kom med løgner og forklaringer på det meste, slik at han kunne være sammen med denne damen.

Det har vært en veldig tøff periode etter dette ble oppdaget, men jeg elsker mannen min og vi har jobbet sammen om å få dette til. Jeg var veldig hard og stygg med han til å begynne med men i dag har vi det veldig bra.

Vi gikk i terapi, og der lærte vi begge at vi måtte tilgi hverandre og en selv.

Det som er viktig er at man må ønske dette begge parter. Man må ville redde forholdet og gjøre noe med det som er galt.

Vil man det og kjærligheten er tilstede, ja da kan man klare det om man vil.

 

Vi har det veldig bra i dag, og jeg stoler helt og fullt på min mann.

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei!

Utroskap, løgn, overgrep blir ikke tilgitt her i gården!

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke det.

 

Vold og utroskap kunne jeg aldri tilgitt. Hadde mannen min gjort noe slikt så ville han ikke vært den personen jeg kjenner og er glad i, og dermed ville all min tillitt til han vært borte og forholdet ødelagt.

[Anonym bruker]

Jeg kunne nok ikke tilgitt vold. Utroskap kan jeg ikke svare på helt sikkert.

Nå har ikke jeg opplevet utroskap, men har sett andre som har kommet gjennom det hvor den ene part har vært utro.

Bortsett fra dette tror jeg at det meste kan tilgis, bare man er villig begge til å jobbe med forholdet, slik at man kan få det bra sammen.

 

[Anonym bruker]

Beastiality, omgang med barn, barneporno på dataen, voldtekt, misbruk av meg eller ungene.

 

Tror heller ikke jeg kunne tilgitt utroskap.

Det verste han kan gjøre er å bryte tilliten.

[Anonym bruker]

I stedet for å jobbe hardt for tilgivelse, så bør man jobbe hardt for å ikke havne i en situasjon der tilgivelse er nødvendig.

 

Man kommer langt med kjærlighet og respekt.

[Anonym bruker]

hadde ting bare vært sålett, 11.48!!

[Anonym bruker]

Vold, eller at han hadde begått overgrep mot noen hadde aldri kunne blitt tilgitt. Jeg tror også jeg hadde had problemer hvis han hadde ødelagt økonomien vår. Når det gjelder utroskap så er ikke det et tema da vi har åpent forhold og har åpning for å ha sex med andre så lenge vi er ærlige om det til hverandre. Men hadde han innledet et kjærlighetsforhold bak ryggen på meg så hadde nok vårt forhold vært over.

[Anonym bruker]

Hehe, jada, jeg er klar over at det er en utupi

Men jeg synes så mange lever etter prinsippet "det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse".

 

Hvis folk hadde klart å samle den innsatsen som skal til for å "holde seg på matta" FØR de gjør noe som krever tilgivelse, så hadde det ikke vært så mange samlivsbrudd tror jeg.

 

For selv om mange tilgir, så er det de færreste som glemmer, og et forhold blir nok sjelden det samme igjen hvis den ene har svikta totalt.

[Anonym bruker]

Utroskap, håne meg, seksuelt misbruk/voldtekt, svartmale meg ovenfor andre, ikke vise meg respekt (respekt er ikke noe man får tilbake etter å ha mistet den!)

[Anonym bruker]

Helt enig med 1148. Uansett hva årsak er så må man gjøre slik at lignende situasjon ikke oppstår igjen. Kjærlighet og respekt til hverandre er noe av det viktigste i ett forhold.

 

Man må tilgi mener jeg slik at man kan komme videre. Jeg vet ikke hva ditt eventuelle problem er men det er håp, men man må jobbe med forholdet begge to.

 

Hilsen en som har vært der.

[Anonym bruker]

Jeg tror det meste kan overvinnes. Man er to i ett forhold og det handler ikke om å legge skyld. Alt har en årsak. Hva årsaken er kan være så mangt, men jeg har opplevet selv utroskap og mye løgn. Vi jobbet oss igjennom dette og det var en hard tid men vi klarte å ordne opp i tingene sammen. Alt kan se veldig svart ut der og da, men jeg opplevet at det var lyst i tunnelen og at det er håp. Tror det er vanskelig for andre å sette seg inn i slikt uten å ha opplevet det selv.

Det kan være lett å si at "jeg tilgir ikke utroskap" da er det over og ut. Tror man må oppleve ting før man kan mene og føle noe om dette.

Vi fikk det til og har det i dag veldig bra. Så jeg tror og mener som andre har sagt her at respekt og kjærlighet til hverandre så kommer man langt. Skuffelse, sorg med mer må man bearbeide, men med tiden til hjelp vil det gå, men begge parter må være innstilt på dette og gjøre slik at man ikke havner i en lignende situasjon igjen.

[Anonym bruker]

Ett forhold handler om kjærlighet, respekt, tillit og sex i mine øyne.

Om noen av disse tingene forsvinner i ett forhold mener jeg at det må jobbes med i sammen som par.

De aller fleste parforhold kan reddes mener jeg. Føler endel par gir opp alt for lett.

Jeg mener man skal kjempe for å få ett forhold til å fungere. Man kan bli såret og skuffet av at den ene part er utro eller har gjort andre ting som setter ett forhold alvorlig på prøve.

Har man litt kjærlighet igjen så mener jeg at det skal kunne gå ann å få ett forholdet til å være slik det bør være. Det er alltid flere sider av en sak i ett forhold. Man må gi og ta i ett forhold. Det er viktig å gi i ett forhold, men er vel så viktig å kunne motta.

Jeg snakker av egen erfaring.

Vi hadde en tøff tid, men vi kom gjennom det.

Føler vi står sterkere som par nå enn noensinne.

[Anonym bruker]

Alt er ett veldig relativt ord. Jeg mener at så lenge det ikke er misbruk av barn o.l eller alvorlig vold og trussler mot ens partner så kan ting tilgis.

 

Jeg er samboer med en mann som var utro mot meg over lang tid med flere damer. Årsaken til dette har jeg ikke lyst å nevne her, men det var en grunn til det, uten at jeg unnskylder han på noen måte.

Han tok selv kontakt med lege på eget initativ og vi fikk og hjelp i par terapi. Ofte er det nok viktig i familekonflikter og samlvisforhold å få andre uten i fra til å se på det som er skjedd. Hos oss var dette til veldig stor hjelp og gjorde det lettere for oss å komme gjennom den tøffe tiden. Det var utrolig tøft med mye gråt, frustrasjon og sinne, men det måtte ut.

 

Håp er det mener jeg hos alle, selv om det ser ut som svartest, men man må prøve helhjertet begge.

[Anonym bruker]

 

Kjærlighet overvinner det meste er det ett ordtak som sier. Det tror jeg faktisk på.

Jeg var utro mot min mann i 2 år før jeg ble oppdaget. Det ble en skikkelig sjau og han ville skilles. Ikke så rart han hadde levet i ett forhold han trodde alt var ok. Det var det jo ikke.

Utroskapen min hadde også medført mange løgner, da jeg stadig måtte finne på ting slik at jeg kunne være med min elsker.

 

Jeg var helt knust da jeg gjorde dette for spenning, hadde det ikke dårlig i ekteskapet egentlig, men det var noe som manglet og jeg var svak.

 

Når min mann fikk ”summet” seg sa han at han elsker meg allikevel og vil få dette til å fungere. Det var tøft og var en lang ”reise” da han var mistroisk mot det meste. Bare jeg skulle på butikken for eksempel.

 

Nå ett år senere har vi ett veldig godt samliv, vi har bedre sex enn noen gang og vi deler absolutt alt av følelser og tanker. Hos oss kom det ironisk nok noe godt ut av dette, selv om jeg så klart aldri skulle vært utro.

 

Jeg er utrolig heldig som har en mann som ikke gav meg opp.

 

 

Sara