Nå må dere hjelpe meg

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg snart ikke min arme råd. Har ei datter på snart 4 år som har en vilje av stål og som nekter å gjøre som jeg/vi sier. De to siste dagene har vært utrolig slitsomme og i dag ble hun sendt i seng 18.30 (legger seg ellers 19). Sover selvfølgelig fortsatt ikke. Hadde det ikke vært for at jeg ikke ville sende henne i seng uten mat, så hadde hun vært i seng kl 18. De siste timene har vært et mareritt. Nå sitter hun og leker i senga, hører jeg.

 

Jeg er konsekvent og hun er ikke vane med å få ting som hun vil. Allikevel er alt en kamp hvis hun bestemmer seg for det. Time out fungerer ikke (liker det egentlig heller ikke, men i desperasjon har jeg/vi forsøkt det). Hun bare ler seg skakk når hun sitter der. Pluss på at hun da gjerne også rekker tunge til meg når hun sitter der. Jeg har forsøkt å ta bort ting (leker osv), men det bryr hun seg ikke om. Jeg kan snakke rolig eller heve stemmen - det gir liten effekt uansett. Hun kan også slå/daske til meg (sjelden pappa) når hun ikke får viljen sin.

 

Jeg sitter her nå og er så frustert at jeg bare har lyst til å grine. Vi har dager som er kjempeflotte, men når hun første starter i denne leia, så blir dagen en mareritt hvis vi ikke lar henne "vinne". Og det gjør vi jo ikke.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å nå igjennom til henne. Det virker ikke som hun bryr seg uansett hva jeg/vi gjør. Ingen konsekvenser går inn på henne. Foruten å ta bort suttene (som hun enda har om natta og kun natta), men det har ingen effekt der og da. Det betyr lite i situasjonen. Gråter selvfølgelig på kvelden når de ikke kommer frem. (trenger ingen diskusjon om at hun fortsatt har sutt når hun er 3 år og 7 måneder - skal fjerne de etterhvert, men ikke som en negativ konsekvens).

 

Hva kan jeg gjøre for å snu situasjonen? Jeg er redd for hvordan det skal bli etterhvert som hun blir større dersom vi ikke klarer å snu oppførselen hennes. Eller er det helt normalt? Skal sies at hun har vært særs viljesterk fra hun var før året.

 

Hva gjør jeg når hun ikke vil høre når vi snakker til henne og ber henne om noe?

 

[Anonym bruker]

Hvordan staffer du henne da? Og hvorfor liker du ikke time-out?

Det å ta smokk fra henne synst jeg blir en rar straff. Gjør hun noe "galt" kl11 så straffer du henne kl.19. Tror ikke helt hun lærer noe av det. Da vet hun at hun har gjordt noe galt, men ikke hva.

 

Du nevner ikke et eksempel på hva hun gjør som ikke er akseptabelt.

Mitt tips er å forklare og forklare, samt å velge sine kamper.

 

At hun er ufordragelig ville jeg bare oversett. Gi henne ingen oppmerksomhet. Om mulig forlater du rommet. Slår hun sier du at du blir lei deg og at det er vondt og be henne slutte, og så er det null oppmerksomhet.

 

Hmmmm....vanskelig å hjelpe når jeg ikke vet hva barnet gjør som du ikke liker.

[Anonym bruker]

Min frustrasjon ligger vel egentlig i at hun ikke gjør som jeg/vi sier. (Det samme gjelder hos f.eks. mormor) Hun må jo lære seg at det er vi som voksne som bestemmer. Når vi ber henne om f.eks. å slutte med noe så skal hun gjøre det. Hvordan skal det bli hvis hun alltid kan gjøre som hun vil? Noen ting kan jo være farlige. Som at hun løper ut i veien og ikke stopper når vi sier stopp. Plutselig en dag så løper hun ut i en stor vei og ikke bare den bittelille veien igjennom vårt boligfelt (som forøvrig er en blindvei med kun 2 hus innenfor).

 

Det som gjorde at suttene forsvant i kveld var at de siste timene opptil leggetid har vært et mareritt. Hun har rekket tunge, sparket til meg og slått til meg. Fordi jeg har gitt henne grenser på ting hun ikke får lov til. Helt vanlige ting som f.eks. ikke slenge rundt seg med et stort pledd så ting kunne ramle ned å knuse). Til slutt ble da konsekvensen at hun ikke fikk suttene og at hun måtte legge seg. Pleier ikke å være så ille som kveld og det har kun skjedd en gang tidligere at hun har måttet gå å legge seg tidligere, men nå var grensene mine nådd. Straffe/konsekvens - kommer jo litt an på hvilket ord man bruker. Jeg synes det må være helt greit å gi konsekvenser. Ellers vil hun jo aldri bry seg om å gjøre som vi sier.

 

Overse er nok et god tips - ikke alltid like lett bare Hvis jeg prøver å overse henne når jeg setter henne på time out så løper hun bare derifra. Omigjen og omigjen.

 

HI

[Anonym bruker]

Må også legge til at hun også er verdens herligste jente og jeg elsker henne over alt! Det er som sagt heller ikke slik at det alltid er sånn som det her, men det er et gjennomgående problem at hun gjør som hun vil og ikke som vi voksne sier. Vi hører også fra barnehagen at hun har en vilje av stål.

 

HI

[Anonym bruker]

Ingen fler som kan ha noen gode tips til meg? Er det her normalt? Bare jeg som ikke har trodd det er så vanskelig?

 

Kan jo legge til at hun ikke sover enda. Etter to timer. For litt siden sa hun at hun var veldig glad i meg og kysset meg på kinnet. Da falt en liten tåre ned mammakinnet. Føler meg som verdens verste som kjeftet og var streng i sted. Og ikke hjalp det jo heller

[Anonym bruker]

Vi har en toåring som kan være sta som et esel. Ofte hvis han blir frustrert fordi han ikke får viljen sin så slår han. Vi har nulltoleranse for slik oppførsel og han blir plassert ned på rumpa med streng beskjed om at å slå er ikke lov og at han må være snill gutt. Hvis han fortsetter så holder vi han på gulvet( ikke hardt, men holder han fast slik at han ikke får løpt avgårde), Når han sier unnskyld og gir oss en klem så får han leke videre. Noen ganger slår han seg så vrang at han må inn å legge seg selv om det er midt på dagen. Det liker han ikke og da tar det som regel ikke lang tid før han oppfører seg pent igjen.

 

Nå vet vi hvilke tegn vi skal se etter for å forutsi når han kommer til å slå seg helt vrang og da er det mer effektivt å spore over på noe annet. F.eks hvis han løper ut i veien på vei hjem fra barnehagen og nekter å gå den veien vi skal så begynner jeg å snakke om noe helt annet. F.eks hva han har lyst på til middag eller hva vi skal ha til middag hvis det allerede er bestemt. Da glemmer han helt det han holder på med og gjør som jeg vil.

 

Vi har også kamper rundt matbordet og da blir han fratatt maten og får den kun tilbake hvis han lover å spise pent og oppføre seg.

[Anonym bruker]

Du skrev dette innlegget 19.20..altså under 1 timer etter du hadde lagt barnet!

Og så sitter du å gråter, og synes det er såå ille at hun ikke hadde sovnet????

Gud hjelpe meg, det er normalt, iallefall på ett barn som ble straffet!!!

[Anonym bruker]

Det er ikke pga av at hun ikke sov at jeg skrev innlegget. Helt forberedt på det i dag.

 

Kan forøvrig si at hun fortsatt ikke sover.

 

HI

[Anonym bruker]

OFF da

Vet hvordan du har det, du har nok bare en smart unge med sterk vilje.

Alle er jo forskjellige.

Men ikke få dårlig samvittighet fordi du straffer !!

 

Slik oppførsel MÅ jo straffes.

Hun kan absolutt ikke få lov til å slå deg !!!!!!

Du høres ut som en veldig god og flink mor

 

Bare vær konsekvent og vis henne hva som ikke aksepteres.

Og ros henne når oppførselen hennes er bra.

Overse masse, fordi om du blir skikkelig forbanna på henne,for da er det ikke noe vits å geipe til deg mer hvis du ikke bryr deg.

 

Lykke til.

Det er normalt at barna våre presser oss til det ytterste.

Du er den voksne ! Du bestemmer! Og du vet best !

 

Hun pusher bare grenser.

[Anonym bruker]

Takk anonym 21:19! Tror jeg trengte å høre det Man blir presset til bristepunktet til tider.

 

HI