Gå til innhold

Hvor flink er din toåring til å prate?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Her går det i noen få veldig enkle ord og mye piping/sutring. Ingen setninger eller noe.

Har du alltid vært flink til å prate med barnet ditt? Eller er du stille av deg? Tror du det har virket inn på språket til toåringen din?

Skal innrømme at jeg var litt stille i babyperioden. Snakket jo mye, men kanskje ikke så mye og avansert som jeg burde ha gjort. Men nå snakker jeg alltid om det når vi skal skifte bleie, sitte på potta, kle på/av, under lek, peker på ting og sier hva det er, hvilken farge det har og hvilken fasong, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mitt barn sa lange setninger og kunne føre en samtale da han var to år. Begynte å sette sammen ord til setninger da han var omtrent 18 måneder.

 

Vi snakket mye med ham hele tiden, han satt f.eks. alltid vendt mot oss under trilleturer. Han pekte og spurte, og vi svarte på alt og fortalte hva alle ting heter. Jeg tror det hadde veldig mye å si for at han hadde en så god språkutvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ta det hun over her sier med en klype salt.

 

Barn er forskjellige, og det er ikke unormalt med lite språk (spes. hos gutter) i den alderen.

Det høres ut som hun forrige som svarte er pratesalig. Slikt går i arv:)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh. Hva er det du tar med en klype salt? Sier ikke at det er unormalt med lite språk hos barn som fyller to år, men mitt barn snakket altså ganske mye da. Og jeg tror at det at vi har snakket mye med barnet har vært viktig for språkutviklingen, som er det HI lurer på.

 

Vi har ikke snakket mye med barnet fordi vi er snakkesalige, men fordi vi har trodd at dette er en god ting å gjøre.

 

12:27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kan sette sammen fem ord i en setning som "makes sense", og han kan navn på det meste. Han vet også forskjell på varmt, kald, surt, at det er glatt, liten, stor. Han blir to i september. Prater ustoppelig om dagen. Vi har snakket mye med han. Jeg gjorde det ikke den første spedbarnstida fordi jeg hadde en fødselsdepresjon, men pappaen gjorde. Nå snakker vi begge mye, ikke bare om ting vi ser, men om følelser og hvordan vi har det inni oss. Jeg retter aldri på han, bare gjentar riktig ord eller sier feks ja, det ligner på grønn, det er gult. Det har selvfølgelig hatt noe å si, men hadde han vært en type som interesserte seg for helt andre ting enn å prate, eller var en type som ikke vil si ting før han klarer det perfekt, så kunne også jeg hatt en toåring som pratet lite. Selv med samme innsats. Unger er forskjellige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje ikke svare, for mine barn har snakket tidlig alle sammen. Nå blir minste 2 år om ca 2 måneder, og hun lærer seg flere nye ord hver dag. Vil tippe hun er oppe i hvertfall 200-300 ord nå. Hun lager også setninger på opp til 4-5 ord, men det går aller mest i enkeltord, babling og to-ordsetningene. Lenger setninger kommer, men ikke så ofte enda. Jeg er ikke av den mest pratsomme typen, egentlig ikke mannen heller, men vi har tre veldig pratsomme barn likevel. Og et mer stille. Men jeg har flere venner som er veldig snakkesalig av seg, der barna deres har kunnet maks 30-40 ord når de var 2 år, og ingen setninger, men som snakker like bra og mye som 4-5 åringer som andre på deres alder.

 

2 år er enda for tidlig å bekymre seg for språk. Gi det i hvertfall 0,5-1 år til før du evt blir det. Noen trenger bare mer tid på seg, og så plutselig løsner det. Det som teller er at barnet ditt forstår det du sier og kan følge enkle beskjeder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi har en gutt på 2,5 år som nok er helt gjennonsnittlig når det gjelder språk. Han snakket ikke veldig mange ord da han akkurat hadde fyllt to, en del, men ikke sammensatte setninger. Men bare for to-tre måneder siden har ordforrådet eksplodert!! Nå snakker han som en foss, med lange setninger som alle forstår og han overrasker oss stadig med nye ord og god språkforståelse. Vi "store" er nok også gjennomsnittlig hva prating angår. Jeg prater altfor mye og mannen er ganske lavmælt... =)

Jeg tror du bare skal ta det helt med ro. Hvis det er gutt du har, så er de litt tregere enn jentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri i verden om jeg tror noe på at et barn på 18 mnd kan snakke i setninger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med eldste jenta snakket jeg masse om alt mulig. Vi brukte masse språk. Hun snakket veldig bra da hun var 2,5.

 

Med yngste jenta fulgte jeg samme oppskrift, men nå i en alder av snart 8 år, kan jeg vel si at hun ligger på nivå med eldste jenta da hun var 2,5 år, bare mer "hakkete".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gutten vår var slik da han var to. nå har vi ei jente som akkurat har fylt to år, og hun snakker som en foss. akkurat nå mater hun dukken sin, og sier, kom kom, fyll opp. se babyen tissa. det gikk bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jent vår på 23 mnd snakker i setninger. Hun sier: "Mamma, komma sitta her." "Nei, ikke lov. Gå bort.."

Hun snakker ikke helt rent og sier ikke r selvfølgelig. Men hun er veldig flink til å prate. Vi har fra hun var født snakket mye med henne. Og hun er en nysgjerring unge som peker og spør hva ting er. Hun kan så og si repetere alt vi sier til henne. Barnehagen sier hun er en skikkelig skravledame og sier at vi er veldig flinke til å bruke språk.

 

Men jenter kan vel være litt tildligere med språk enn gutter har jeg skjønt. Og det er så individuelt! De har jo forskjellige måter og lære på og forskjellige måter og takle utviklingene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutten vår ble to i april. Da snakket han i setninger på 4-5 ord på det meste. Nå kan vi ha lange samtaler. Innimellom har han nesten også r på plass.

Vi får høre fra barnehagene at han er så flink til å snakke. Jeg er spesialpedagog, og jobber sammen med noen som er i hans bhg som spesialpedagog og logoped. De er imponerte over språket hans.

 

Han snakker i fortid og nåtid, har kontroll på min, din, vår, hans, osv.

Kan fortelle hva han har gjort i bhg den dagen osv.

Kan elleve farger, synger flere sanger (bla karius og baktus).

 

Han har alltid elsket bøker, kunne lese geitekillingen som kunne telle til ti når han var året. Da gikk vi også dagen lang og sa hva ting het når han pekte på ting. Var det eneste han interesserte seg for da. Ellers har vi alltid snakket "vanlig" til ham.

 

I dag overrasket han meg når vi skulle skifte bæsjebleie; jeg skulle skylle kluten for å vaske mer, han tok hånda ned mot underlivet og så sa jeg neinei, der er det bæsj. Da kikket han på meg og så sa han; ta det rolig mamma, det går bra! ;-)

 

Han kan ha flere sånne setninger som jeg ikke helt skjønner hvor han har fra ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min snart toåring snakker masse, sikkert over 100 enkeltord, flere to- og treordssetninger, og noen setninger med fire ord.

 

Jeg var sånn som deg, hadde ikke så mye å si i babyperioden (frem til rundt 8-9 mnd, tror jeg), men nå når gutten er eldre er det mye enklere å prate med han. Men jeg har alltid snakket "vanlig" til han, ikke noe babyprat.

 

Jeg vet ikke om det har noen sammenheng, jeg tror egentlig bare noen er tidligere enn andre. Moren min snakker hele tiden om forskjellen på meg og søsteren min - jeg snakket som en foss og snakket hele setninger fra to års alder, mens søsteren min nesten ikke sa et ord før hun var to. Og det til tross for at søsteren min er yngre enn meg, og derfor fikk mer språklig stimuli enn meg, som er eldst.

 

Du får bare fortsette som før, prate om det som skjer og det dere gjør, så skal du se at det går seg til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du har helt sikkert en liten flink gutt, men jeg stiller meg særs tvilende til at han kunne "lese geitekillingen som kunne telle til ti" som ettåring.

 

Spesialpedaogog eller ei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten er det en gutt i barnehagen til gutten min som er to måneder eldre enn min. Han kan så vidt si "mamma", men det er ingen ting galt med han. Han bare har ikke lyst til å prate.

 

Og jenta jeg er tante til er en sånn "perfeksjonist", som ikke sier ordet før hun er sikker på at hun kan si det riktig. Hun kunne si navnet til alle i familien da hun var 1,5 år, men det tok et år før hun turte å si mitt navn (jeg har et ganske vanskelig navn). Men når hun endelig fikk sagt det, sa hun det helt riktig.

 

23:28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jenta mi var drøye 1,5 år gammel skjøt språkutviklingen virkelig fart, og 21 mnd gammel hadde hun 4-5 ordssetninger og små historier som hun fortalte (eks; Mannen sagde ned treet, det falt boms i bakken.. osv...). 2 år gammel var setningene lange og noenlunde fullstendige, og nå 2,5 år gammel er språket hennes veldig avansert og modent. Hun snakker f.eks mye bedre enn mange av sine 3-4- årige venner, så tydelig forskjell på barn ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det samme med begge mine barn, men gjorde nok litt mer ang yngste.

 

Eldste snakket helt rent med R og alt da han var 3 år, yngste hadde knapt forståelige ord som 3-åring, og måtte ha hjelp fra profesjonelle.

 

Dette har med barnet selv å gjøre, ikke hva foreldrene gjør alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til 23.33: hehe, ser nå at det jeg skrev kan tolkes feil. Var selvfølgelig vi foreldre som leste boka, men gutten satt og fulgte med hele boka ;-) hehe, er et godt stykke igjen til han kan lese selv enda ;-)

 

22.50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...