Så utrolig engstelig for jobben

[minlilleHelene]

Begynte på jobb igjen i februar etter å hatt mammaperm for jenta mi.

Jobbet masse i to måneder før jeg fikk permiteringsvarsel av bedriften.

Permitert fra april til starten av august. Passet egentlig bra siden jenta ikke har fått noen bhg plass før august.

 

Men så er jeg gravid igjen og bedriften ser ikke ut til å få så mye nye oppdrag..

Nav peser på at jeg skal søke jobber ..Har dagpenger nå.

Er egentlig 2 måneder til jeg skal tilbake på jobb.

Jeg er såååå sinnsykt redd jobben ikke har noe jobb til meg og at jeg må søke nye jobber. Jeg jobber i mannsdominert arbeid og det er ikke egentlig en plass å være gravid .Så redd for at jeg d kanskje må søke jobber jeg som ikke inngår i mitt fagfelt.

 

Noen som har noen trøstende ord eller noen forslag.

 

Bare for å berolige dere der ute som nå kanskje tror jeg ikke trives med å jobbe.

Dere tar meget feil har veldig veldig lyst til å jobbe. Men trives best der jeg eer pemritert ifra og ønsker ikke gå fra den jobben..

 

[Underveis -->]

Hei på deg!

 

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Da jeg var gravid med Arvingen, så var jeg i et vikariat, som tok slutt midt i svangerskapet. Fikk ikke ny jobb og gikk hele permisjonen uten å få noen heller, før rett før denne gikk ut! Snakk om flaks! Det er svært trangt på arbeidsmarkedet i mitt yrke og jeg priser meg den dag i dag for at jeg fikk den jobben.

 

Nå skal det sies at jeg nå befinner meg i motsatt situasjon. Jobben som var så etterlengtet viste seg å være et dårlig arbeidssted. Jeg trives i mitt yrke, og kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet, men jeg var altså på intervju til annen jobb i går. Den eneste jeg har kunnet søke på siden jeg fikk min nåværende. Jeg synes intervjuet gikk dårlig, og sitter nå og depper fordi jeg da sansynligvis ikke får den. Med tanke på at jeg akkurat har blitt gravid på nytt, så er det kanskje best for ny arbeidsgiver (som var virkelig trivelige!) at de ikke velger meg, men for meg selv...

 

Shit happens, men ting har en tendens til å ordne seg alikevel. Det er nok ikke uvanlig å måtte ta jobber som er suboptimale, men så lenge det gir erfaring og ansenitet, så er det ofte det viktigste. Man kan alltids søke seg til andre stillinger senere. Kanskje du til og med kan søke deg tilbake til samme bedrift selv om de ikke har mer jobb til deg nå?

 

Jeg skjønner imidlertid angsten over å ikke ville ta jobb utenfor fagfelt. Jeg så med skrekk på det samme, men det ordnet seg altså for meg.

 

Jeg ville sett på jobbmarkedet og sett om det var noe der ute. Du skal uansett snart ut i permisjon, og om du har jobb, så får du mer permisjonspenger, og det i seg selv må jo være verd noe?

 

Hilsen Hormona Nevrotika :-P

[minlilleHelene]

Takk for svar..

Det er akkurst det å ikke motta svangerskapspenger på noe mer enn 60% som skremmer meg aller mest..

Jeg har så gode løsninger og ansinitet på den jobben jeg er permitert fra at uansett hvor jeg havner så vil det være betydelig mye mindre enn jeg er "vandt" med... Lykke til ,til deg også