Informere om graviditet på jobbintervju (samme som på skravle)

[FirstAidKit]

Hei, jeg har et lite "problem". Jeg fikk idag beskjed om at jeg er innkalt til jobbintervju til en jobb jeg har veldig lyst på. Det er en fast stilling, heltid. Dagen jeg skal i jobbintervju, er jeg 11+1 på vei, altså en uke til vi kommer til å offentliggjøre graviditeten for omverdenen. Jeg må føye til at det er stor sannsynlighet for at jeg får denne stillingen pga fortrinnsrett og ansiennitet.

 

Jeg vet at de på jobbintervjuet ikke har lov til å spørre om graviditet. Men spørsmålet er:

 

BØR jeg selv si noe? Siden det er så kort tid til det blir offentliggjort uansett. Det er jo snakk om at hvis jeg får den, så kommer jeg jo til å gå i den stillingen i max 5 mnd før jeg skal ut i permisjon. Skal jeg være ærlig og lojal og informere om svangerskapet, eller skal jeg lure min nye sjef?

 

Hva hadde dere gjort? Jeg føler at jeg bør si det, rett og slett for å vise at jeg er en man kan stole på. Samtidig er jeg redd for at jeg da ikke får stillingen (selvfølgelig). Eller at det blir dårlig stemning. Nå har det seg sånn at jeg kjenner to av de som allerede jobber der, og det er en liten arbeidsplass. Men allikevel er det dårlig stemning å starte i ny jobb som hemmelig gravid, for så å forsvinne etter 5 mnd for å være borte i ett år.

 

Hva synes dere?

[Endeligtobarnsmamma]

Jeg ville sagt det. Nettopp som du sier, for å starte på en ærlig måte. Som leder opplevde jeg dette sel rundt juletider, alle andre på jobben visste om en graviditet, jeg fikk først vite det dagen etter jeg hadde lovet vedkommende jobb frem til sommeren. Det hadde nok mest sannsynligvis ikke gjort noe fra eller til at hun var gravid, men man føler seg utenfor og "lurt" om du skjønner.

 

Jeg vet ikke hva slags stilling/arbeids sted det er, men for en som ansetter er det ikke et "problem" at man er gravid. Skjønner ikke hvorfor alle tror det?? Eneste utfordringen kan være å skaffe en vikar, men stort sett er heller ikke det et problem. Når man er gravid så støtter NAV godt opp syns jeg. Penger fra dag 1. dersom man blir sykemeldt(man slipper arbeidsgiverdagene, eller hva de heter), så sant man har fylt ut kronikerskjema. NAV betaler lønna di når du er i permisjon, så det blir ikke mange ekstrautgifter som jeg kan se. Dessuten så må vi ikke glemme at uten gravide mennesker kommer Norge til å stoppe opp! Vi trenger flere barn

[LilleLine_]

samme båt som deg! Så usikker, redd for å ikke få jobben samtidig vil jeg ikke lure noen...

[SNURF 5 GUTTER]

Hadde ikkje sakt det.

 

Arbeidsplassen tenker kun penger ikkje kva sitvasjon du er i.

[FirstAidKit]

Jeg har 1,5 uke på meg til å gruble meg frem til hva jeg skal gjøre. Jeg søkte denne jobben nesten kun fordi jeg fant ut at jeg var gravid. Trengte virkelig fast 100% nå, samtidig som at det er et arbeidssted jeg virkelig ønsker å jobbe på. Vekk fra turnusarbeid med kveld/helg/helligdager, til kun å jobbe dagvakt i hverdagene. Passer meg perfekt Så jeg VIL ha den jobben, samtidig som jeg passer utmerket i den i forhold til arbeidserfaring og utdanning. Men ja, jeg søkte den kun fordi jeg fant ut at jeg var gravid. Og med det så føler jeg at jeg "lurer" dem dersom jeg ikke sier ifra. Men så er jeg jo også redd for at jeg ikke får den dersom jeg sier det. Argh, at det skal være så himla vanskelig!

[Liten2012]

Ville nok sagt det. Ikke spesielt bra å starte et evt. arbeidsforhold med å holde tilbake såpass essensielle opplysninger. Det har med tillit og lojalitet å gjøre. Arbeidsgiver tenker slett ikke "bare" penger, men må selvfølgelig ta hensynt til ressurser til opplæring o.l. og deg som gravid. og evt. sykemeldt litt uti svangerskapet. Hvis du har de egenskapene de er på utkikk etter, vil jeg tro at det vil veie tungt. For meg blir det derfor uheldig å ikke si det. Men dette er et ganske vanskelig tema siden det går så mye på følelser.

[Tjålsi har født en prinsesse]

Aldri i livet om jeg hadde informert om det!

Det er da altfor tidlig i svangerskapet uansett! Tenk om det ikke går veien, så har du muligens mistet muligheten til en flott jobb!

 

[pifi med tre nurk]

Jeg tilhører egentlig ikke her, men på dib, men måtte bare svare deg.

Dette er et dilemma som mange opplever tror jeg . Samtidig skal det jo egentlig ikke være noe dilemma. Arbeidsgiver skal ikke vektlegge graviditet eller evt. kommende graviditet når de vurderer hvem som er best egnet for en jobb.

samtidig opplever mange at de ikke får jobber når de er åpne om graviditeter, og kommer ingen vei med å anklage arbeidsgiver for å "diskriminere" gravide..det er jo lett å snu seg unna med å si at noen andre var bedre egnet osv osv..

 

Hvis jeg var deg ville jeg gått på intervjuet, og ikke nevnt graviditeten. Så, hvis du får tilbud om jobb, da kan du si det synes jeg. Da er du ærlig ,men du sier i fra før du takker ja. Arbeidsgiver kan ikke trekke tilbake tilbud om jobb pga graviditet, men får beskjed i god tid og har ingen grunn til å bli sur.

 

Det er jo ikke sååå lenge man er borte fra en jobb selv om man skal ha barn.

[barbabelle]

 

Tror du det skal avholdes flere intervjurunder enn en? Er det flere intervjurunder ville jeg utsatt å si det til andre intervjurunde. Da har du jo fått en god fot innenfor og graviditeten vil bety mindre (hvis de er den typen folk som legger vekt på sånt).

 

Personlig ville jeg nok sagt det under intervju og ikke vente til tilbudet kommer. Ærlighet varer lengst tenker jeg!

 

Jeg jobber med rekruttering selv og har ennå til gode å se en leder la den best kvalifiserte mann eller kvinne glippe på grunn av svangerskap eller fødselspermisjon.

 

Lykke til! Håper du oppdaterer oss på hvordan det gikk!

[tingeling71]

Jeg tror jeg ville sagt det og gitt argumenter for hvorfor jeg har kommet frem til at det var riktigst av meg å si det; ærlighet, håp om at arb.giver greier å se bort fra dette ved vurdering, at jeg ville føle at jeg lurte arb.giver dersom jeg ikke sa noe.

 

Lett og si i et tenkt tilfelle, skjønner veldig godt tvilen din. Men det er også lov å fortelle dem at du veldig, veldig gjerne vil ha jobben fordi du er interresert i selve jobben og ser på den som utfordrende. Ikke si du vil ha jobben fordi du får mer fri, selv om det selvsagt er en fordel for deg.

[Stjernoye,mini, engel & micro]

Jeg sa det på et intervju en gang, alt lå opp til at jeg fikk jobben og jeg ville være ærlig. Det smalt tilbake på meg selv og jeg fikk ikke jobben likevel. På nettopp det grunnlaget at jeg var gravid...På toppen så mistet jeg babisen min ikke så alt for lenge etter...

 

På den jobben jeg har nå, så var jeg ikke gravid, men informerte om at jeg ville bli gravid. Fikk jobben uten spm, ble gravid og ja jeg mistet babisen min under fødsel 9 mnd seinere...

Nå sitter jeg her er gravid igjen, dvs 9 mnd etter fødsel og jeg har enda ikke informert arbeidsgiver om situasjonen. Tør ikke*frustrert*

[MammaSprett]

Hei!

Når jeg ventet nr 1 var jeg på jobbintervju... Rett før intervjuet hadde jeg fått beskjed om at jeg hade abortert - nevnte slevfølgelig da ingneting om noe graviditet under intervjuet. Fikk jobben - og hadde da i mellomtiden funnet ut at jeg ikke hadde mistet likevel ;-)

Ærlig som jeg er sa jeg det den dagen jeg skulle skrive under kontrakten. Dette var i kommunen, og de er jo kjent for å følge regelverket (trodde i allefall jeg!!!) Men så feil kan man ta :-(

Jeg mistet jobben før jeg nesten hadde fått den. De skrev et brev til meg om at jeg hadde holdt tilbake informasjon under intervjuet om min graviditet!

Dette var jo en dum ting og skrive for da hadde jeg det svart på hvitt at det var pga svangerskapet jeg mistet jobben... Jeg fikk fagforbundet og advokat til å kjøre sak - og jeg fikk (selvfølgelig) jobben tilbake. Selv om det å starte i den jobben ikke lenger var like lystbetont....

 

Jeg vil altså med dette si til deg at ikke finn på under noen omstendighet å fortelle om ditt svangerskap!!!! Tenk hvis de vipper mellom deg og en annen? Hvem tror du de da velger?

 

Som noen andre skrev lenger oppe - bedriften tenker økonomi og hva som er lettest for dem. Og det er ikke lettest å ansette en gravid for så å snart måtte ha nye intervjurunder for å finne vikar etter deg...

 

HAr selv akkurat begynt i ny jobb...jeg er 9 uker på vei og har ikke fortalt noen ting enda! Men jeg gruer meg som en liten unge til å fortelle det da :-S

 

Klem til deg!!!

[FirstAidKit]

Tusen takk for alle svar. Var nettopp på jobbintervjuet. Jeg fortalte det i en bisetning. De spurte nemlig om jeg hadde vært mye sykemeldt, og da svarte jeg at jeg jo må være ærlig og si at jeg nettopp har vært sykemeldt i 2 uker fordi jeg er gravid og hadde en blødning. Men at jeg er tilbake i jobb nå, og alt er bra. Ble ikke mer snakk om det.

 

Nå gikk ikke jobbintervjuet særlig bra uansett. Så hvis jeg ikke får jobben, så trenger det ikke være fordi jeg er gravid. Det ble rett og slett et utrolig kleint jobbintervju. Mine graviditetshormoner tok totalt overhånd og jeg begynte å gråte på et tidspunkt. Det skal sies at det hadde å gjøre med at de spurte meg om noe svært personlig angående min lillebror som er suicidal (ja, det er drøyt å pushe så sykt på et jobbintervju), og jeg klarte ikke holde maska og begynte å gråte. Hørt noe så fælt? Følte meg som en liten sutrekjerring! Så det preget jo resten av jobbintervjuet da. Det var den lengste 1,5 timen jeg har opplevd.

 

Sitter igjen med en elendig følelse i magen. Synes det var på kanten å pushe meg så kraftig når de så hvordan jeg reagerte på spørsmålet jeg fikk ang broren min. At det i det heletatt skulle være et issue, skjønner jeg ikke.

 

Fader, altså. Kjenner jeg er skikkelig forbanna!