Dere som er gravid med nummer to-hvordan er tålmodigheten ifht nummer en...

[Mrs. Charming]

Jeg har så fryktelig dårlig samvittighet i dag for jeg var både tissatrengt og fryktelig sulten etter jobb idag, men måtte innom butikken. Det ble det vanlige med protester og løping etter minstemann på 2 år fordi han med et smil om munnen skulle stikke av i full fart! Jeg tok hardt tak i han og skikkelig kjefta...og da jeg kom hjem var jeg fykende sinna...samtidig som jeg føler meg som en skikkelig dårlig mor, og jeg har så dårlig samvittighet at jeg nesten er på gråten...

 

Jeg hadde jo en grei dag på jobben og en fin helg, men sånn er det nesten hver dag-ikke måten jeg reagerer på, men hvordan han er på og jeg er sååååå leiiiiiii! hva skal jeg gjøre??

[<3jente på 2 og augustspire<3]

Hei;) Eg er og andregangs gravid og har ei jente på 2 år. Har merka at mi tolmodighet og er mindre enn før sidan eg har vore ein del trøtt og kvalm.

Eg har heldigvis ein sambuar som er kjempe flink å hjelpe til slik at eg nåkre dagar i ny og ne får litt tid for meg sjølv ein times tid:) Det hjelper meg masse:)

Men trur vi mødre har veldig lett for å få dårleg samvittigheit, føler eg har det heie tida sidan eg ikkje orkar alt eg gjorde før med tanke på leiking ute og andre morsomme aktivitetar for desse aktive smårollingane:)

Trur du berre må gløyme denne dårlege dagen og heller tenke på alt det bra du gjer for sønnen din resten av tida:) Alle kan ha dårlege dagar:)

[09+11+15 <3]

Sønnen min på 17mnd driver meg til vanvidd. Tar meg selv i å tenke at det er dumt å få et barn til når jeg ikke orker det barnet jeg har. Får kjempe dårlig samvittighet for at jeg går og er grinete hele tiden.

[Alida*Englebarn]

Først vil jeg si at to åringer ikke skal kjeftes på, det hjelper ikke, det er ingen vits for barnet forstår det ikke. Følelsene som kommer ut er die egne fullt og helt og to åringen kan ikke noe for at han gjør som to åringer pleier. Når han plutselig får kjeft for det som ellers er en vanlig oppførsel av en to åring,,,blir han jo satt på plass og stoppet,,,,,,,,av en sliten mor som tar alt ut på han,,,,,Ok, det gjør sikkert ingenting fordi det ikke er en vane fra din side og man forstår jo frustrasjonen,,,,den dårlige samvittigheten sin er en måte for deg å si til deg selv at dette ikke var greit, du vil ikke være sånn og du plages av at du tok det på den måten,,,,,,jeg vil si at det er bra du og vi andre har en slik følelse når noe vi gjør ikke kjennes greit uy,,hvorfor= Jo fordi vi da får en verdifull pekepinn på hva vi kan gjøre bedre og hav vi ikke ønsker å gjøre eøller va vi kan holde opp med. Så er det bare å tenke seg om,,,hvordan unngå en slik konfrontasjon, eller hva kan jeg gjøre bedre neste gang.

 

For all del jeg vet mye om slikt, har veiledet mange foreldre i jobben min og har lang erfaring med mine egne og med andres barn. Ingen skal være feilfri, men det går an å lære når magefølelsen kommer så sterkt fram og går i rolle og kaller seg samvittighet,,,,for, vi skal ha samvittighet, men ikke plages av den, vi kan bruke den som en veiviser, en pekepinne og lære av den:-)

 

Lykke til:-)

[Alida*Englebarn]

Det er da ikke sønnen din som driver deg til vanvidd, du kan ikke gi han ansvaret for dine følelser, det er heller slik at du selv driver deg til vanvidd. Ingen andre mennesker kan få eller kan ta ansvaret for hvordan vi føler eller reagerer på dem.

 

Skal jeg fortelle deg noe lurt?

Jo hvis du forandrer noe med deg selv som kan være måten du reagerer på, måten du kommuniserer ut, tankemønster positivt osv så har du dreid i en ny retning,,,som igjen får andre til å se på deg p\ en ny måte, forholde seg til deg på en ny måte og dere blir nødt for å gjøre det meste på en ny måte.

 

Dette kan provosere mange, men,,hør,,,vi har så lett for å legge alt over på andre og så er det jo bare oss selv som kan gjøre noe egentlig, iallfall begynne:-))

 

:-)

[Knotten & lille persille]

Jeg har 2 fra før og må vel si at det kan gå en kule varmt, men det gjør det jammen når ikke jeg er gravid også:-) Mine er 9 og 2 år og ikke alltid beste venner.

Forskjellen denne gangen er at jeg angrer på at ikke jeg brukte forrige svangerskap på å finne på ting bare sammen med eldste mens han fortsatt var enebarn. Denne gangen fokuserer jeg på å gi barna positive opplevelser siden dette er de siste mnd de er bare de to. Regner med at det blir enda mer stress når neste kommer.

 

Når hormonene herjer, og hode og kropp er slitent, er det ikke så lett å tenke seg om 3 ganger. 2 åringen går meg til tider på nervene, men på den annen side så er hun jo snart skolejente:-) tiden går så fort!

 

Og til deg Alida: tror ikke dine svar gjorde den dårlige samvittigheten til hi noe bedre:-)

[Alida*Englebarn]

Hei Knotten & lille persille:-) Hei hei, jeg har ikke til hensikt å ikke gi noen dårlig samvittighet eller for den saks skyld gi noen dårlig samvittighet,,,jeg mener at dårlig samvittighet ikke gis av noen, men tas av en selv, vi velger selv å ta den imot. Du kan ikke gi noen andre skylden for en dårlig samvittighet, den er noe vi selv drar med oss og velger å bruke istedet for å jobbe med oss selv og følelsene våre.

 

Jeg ønsker ikke for alt i verden å "trøste" folk, si det gjør ingenting, det du her gjorde går sikkert bra, trøste trøste,,,nei det er mye bedre at folk jobber med sinnet sitt, at folk tar tak i "problemet" å velger noe bedre neste gang.

 

Jeg har jobbet som pedleder i mange år og hvis jeg bare skulle klappe foreldrene på skulderen istedet for å si hva jeg mener etter min erfaring og utdannelse så gjør jeg ikke jobben min,,,jeg trøster da bare foreldrene istedet for å si hva jeg tror er det beste for barna,,, Jeg ser jo at jeg igjen her også ser med "det-beste-for-barna" blikket mitt.

 

Jeg vet jeg ikke kan gjøre alle til lags, men min ærlige mening står ikke i veien for det og jeg velger å gi råd når det kjennes riktig for meg.

 

Alle kan bli sliten på barn, også jeg, og jeg har både strenge grenser og tydelighet i meg,,,men jeg mener ennå at det ikke har noen hensikt å bli sint på to åringene, men sette klare og tydelige grenser, unngå å oppsøke butikker etter barnehagetid hvis det er mulig. MEN FOR ALLDEL ingen er perfekte, ingen foreldre og godt er det,,,,men det er lov å forandre spor:-)

[Knotten & lille persille]

He he, du høres ut som en særdeles festlig person:-)

ser vi har samme yrkeserfaring, men langt ifra samme perspektiv. Sånn er det jo noen ganger:-)

[Knotten & lille persille]

...også er jeg heldigvis ikke "på jobb" når jeg er logget på et nettforum:-)

[Alida*Englebarn]

He he ja jeg er en positiv person, prøver alltid å se etter en god løsning og samarbeid, kommunikasjon og finne gode løsninger sammen. jeg har bred erfaring innenfor team arbeid og utdannelse innenfor praktisk psykologi:-)

 

Jeg har ikke lyst til å diskutere i en negativ og hissig tone, men det tolkes noen ganger feil og da er det rart med det på mail og slike innlegg som her. igjen sier jeg at det er lov å ta imot råd uten å komme i forsvar, da er diskusjonen på stengrunn.

 

 

[fagremøy med ♥♥♥♥]

heisann....

 

må få si meg enig md knotten og lille persille her. det er greit at du har en utdannelse og ikke minst jobber med pedagogikk, men mener at det er ikke nødvendig å gi HI dårlig mer årlig samvittighet en den hun allerede har. har selv tre unger og ja jeg har noen ganger hatt alt for kort lunte å kjeftet for jeg er sliten og ja savittigheten er da lusen og ja det vet jeg uten at en pedagog som aldri gjør feil i forbindelse med oppdragelsen skal fortelle meg at dette er feil. trenger ikke at du alida skal fortelle meg om hvordan barneoppdragelse skal gjøres da jeg har tre og en på vei og mine tre er fantastisk snille unger (med ett snev av trass innimellom, noe som hørere med) til tross for at de har fått kjeftt noen ganger. tror ikke de får varig men av dette.... tenkte jeg skulle bare nevne det på en ikke negativ og ikke hissig tone...

[Lisilis]

Jeg vil bare si at jeg er veldig enig med det Alida*Englebarn skriver!

 

Forstår godt at en kan bli lei av sine egne barn og frustrert noen ganger,jeg har det også slik,men da må en prøve å gjøre noe for at dette skal bli bedre,dårlig samvittighet kommer en ikke langt med. Tenk heller på hvordan du kan løse lignende episoder på en annen måte!

syns ikke at det er grunn til å lage en stor diskusjon rundt dette,alle er forskjellige,men det er veldig virkningsfullt å vise sine følelser ovenfor barna sine,mamma er ikke alltid opplagt og energisk! Mitt råd er; les "relasjoner med barn" av Herdis Palsdottir, en lettlest bok om hvordan få en bedre relasjon til mennesker

 

[fagremøy med ♥♥♥♥]

heisann...

 

må få si meg enig md knotten og lille persille her. det er greit at du har en utdannelse og ikke minst jobber med pedagogikk, men mener at det er ikke nødvendig å gi HI dårlig mer dårlig samvittighet en den hun allerede har. har selv tre unger og ja jeg har noen ganger hatt alt for kort lunte å kjeftet for jeg er sliten og ja savittigheten er da lusen og ja det vet jeg uten at en pedagog som aldri gjør feil i forbindelse med oppdragelsen skal fortelle meg at dette er feil. trenger ikke at du alida skal fortelle meg om hvordan barneoppdragelse skal gjøres da jeg har tre og en på vei og mine tre er fantastisk snille unger (med ett snev av trass innimellom, noe som hørere med) til tross for at de har fått kjeftt noen ganger. tror ikke de får varig men av dette.... tenkte jeg skulle bare nevne det på en ikke negativ og ikke hissig tone...

[Ooops I did it AGAIN]

Det er menneskelig å reagere irrasjonelt til tider og spesielt med hormoner som herjer.

 

Og det er mulig mine hormoner lurer her, men jeg blir provosert av svarene dine, AlidaEnglebarn...

HI spør om det er andre i samme båt og er fortvilet over sin egen reaksjon. Ingen av disse over trenger nødvendigvis veiledning og alle disse små som opplever at mamma får en 'nedsmelting' i ny og ne, kommer til å klare seg helt fint!

 

Har selv en toåring, og kjenner på at han tøyer strikken min lenger enn vanlig.

[Alida*Englebarn]

Men,,,da er det ikke toåringen som er "umulig", men mammas hormoner, reaksjoner, ut agering osv som er saken. Det er ikke ungen som er årsaken til reaksjonene, men mors "tilstand", humør, dagsform. "ungen er umulig",,,er ungen umulig eller har jeg en dårlig dag?

 

Ok, jeg vet jo at vi alle forsvarer våre egne valg, væremåte osv,,,men en kommer ikke bort fra å se det fra ulike vinkler ikke sant:-9

[fagremøy med ♥♥♥♥]

så det du sier her er at en toåring ikke kan være umulig Alida....? hmmmm lurer på hvorfor det da heter toårs trass.... sikkert bare et uttrykk som en hormonell mamma som har kommet på.... neppe. en to åring kan virkelig være trassig å umulig, å tøye å strekke grenser. dette er en naturlig del av utviklingen til en toåring! å at en forelder av og til får en nedsmelting (likte det ordet;)) vi jeg tro er en ting som kan skje den beste. å da hjelper det ikke at en pedagog som tydeligvis aldri kjefter på barna sine skal komme å si at du gjør feil!!! kan du med hånden på hjertet si at du aldri kjefter på barna dine? da skulle jeg likt å sett hvordan du takler en toåring som virkelig setter seg på bakbeina. føler at om du er pedagog som skal "hjelpe" voksne og barn er du en dårlig pedagog som gjør at foreldre sitter igjen å føler seg bedriten for å kvesse i til ungen av og til!

 

greit man skal se det fra ulike vnkler, men ser ikke hvordan din vinkel kan være den eneste riktige.

[Petrine +spire=❤]

Først og fremst vil jeg si at ingen, og da mener jeg INGEN er feilfri!! Alle kan dra strikken litt langt i ny og ne, både barn og foreldre. Barn oppfører seg ikke som engler til en hver tid. De kan være "umulige" å ha dårlige dager av forskjellige årsaker de som oss voksne. Når man har dårlige dager kan både store og små komme med utbrudd som ingen egentlig er tjent med. Dette er faktisk menneskelig. Vi lærer alle av våre feil og erfaringer.

[Alida*Englebarn]

Hmm, jeg tror nok dette ble litt kranglete og lite diskusjonbart, jeg tror ikke du forstår hva jeg mener og det er jo ikke så greit å forklare, tolke og diskutere alltid. Jeg velger å ikke debattere dette, men anbefaler dere å lese litt, anbefaler "Jesper Juul" og tenke litt på hva som gjør at dere kommer i forsvar,,,,det kan umulig være meg som person men at noe av det jeg sier som river og sliter. Jeg tar det ikke som noe negativt at jeg er pedagog, jeg ser kanskje litt mer, har erfaring med mange barn og har tre barn selv... Jeg tror jo ikke at toåringene bare er enkle ( vet, selvsagt), men jeg mener de voksne ikke må legge for mye ansvar over på små barn, men heller prøve å forstå. NEI man kjefter ikke på småbarn, man praktiserer tydelige grenser og er selv tydelig, stopper dem og snakker ordentlig...Husk at barn speiler seg i de voksne,,,kjefter du så kjefter barn (de lærer av voksnes praksis) ,,,skriker du, så skriker barn. osv osv osv

Anbefaler http://www.famlab.no

en gratis side med masse konkrete råd for så mange sammenhenger i familielivet som kan være vanskelig:-))

 

Lykke til, jeg ønsker ikke å krangle, men gi råd:-)

Vanskelig fordi jeg er pedagog kanskje og bedt om å holde kjeft...

Men, jeg er ikke sur for dette, jeg forstår at det jeg sier provoserer, men jeg er engasjert og ønsket å kommentere...

 

Lykke til alle sammen:-) Tillykke med flere små og graviditeten fram mot målet:-)

 

[Knotten & lille persille]

Kjære deg Alida, jeg ser at denne diskusjonen har tatt litt av....

 

mitt utgangspunkt var ikke å kritisere dine kvaliteter som pedagog, men jeg tror ikke dette er det rette forumet å komme med velmenende råd.

De aller fleste av oss vet at man ikke skal kjefte på små barn! tanken bak denne tråden var vel heller å få litt sympati og vite at man ikke er alene om å tippe over noen ganger. Jeg synes kanskje vi skal la foreldreveiledningen foregå på jobben om ikke noen spør oss om råd.

 

Jeg har mange venner hvor jeg godt kunne tenkt meg å sagt et og annet om barneoppdragelsen, men jeg holder klokelig munn. Dette er et sårbart tema hvor man lett kan føle seg tråkket på tærne. Akkurat i denne tråden tror jeg du tråkker med truger Alida.....

[09+11+15 <3]

Veldig ening med deg Knotten og lille persille. De fleste jeg kjenner med pedagogiske utdannelse sier at de sliter med og holde seg til det de vet er riktig når det kommer til egne barn. Og det er ikke fordi de er dårlige barnevernsansatte og pedagogiskeledere, men fordi de er mennesker. Gode mennesker og gode foreldre.

 

Men ja Alida du har rett i at når vår tålmodighet er lav, så er det vår feil at vi takler dårlig utfordringene barna gir oss, men sånn er det og være mennesker. Jeg tror du bare visste det riktige svaret og derfor måtte du si det i steden for å være et medmenneske.

 

Så et råd til deg Alida, neste gang du leser en tråd og himler med øynene eller føler at du må fremheve hvor god du er i jobben din, så bare la være å svare. Og gjør jobben din, på jobb.

 

 

[Rose:-)]

Hei dere damer:-)

Jeg leser gjennom det dere har skrevet og får store øyne...

 

Dette ser ut som en diskusjon hvor barnet står ytterst svakt kontra voksne på den andre siden. Det her har blitt to eller tre saker hvor den ene er på den voksnes side og den andre på barnets side. Det går vel an å si negative og positive ting om begge "parter", altså barn trenger ikke å få kjeft hvis voksne klarer å snakke ordentlig til dem og voksne kan få vise sinne bare de ikke tar det ut på barnet. Alle mennesker har alle disse sidene i seg, det spørs bare hvordan vi tar dem i bruk. Det er lov og være sint, lei seg osv, men vi voksne har et ansvar for å kontrollere oss, hvordan skal vi ellers lære barna våre det.

 

Det er dessverre slik at vi voksne har utrolig makt overfor de små og vi har et stort ansvar også.

 

Alida jeg forstår hva du mener selv om du er svært tydelig og ikke legger filter rundt dine meninger og kanskje tråkker på andre med din erfaring og vitenhet.

 

Damer hva er det egentlig dere mener, jeg sitter igjen med å ikke forstå budskapet deres?? Er det lov å dra unger etter armene ut av butikken, kjefte og utøve dette overtaket? Hva skal til for at dere bryr dere om venners oppdragelse, hvor mye skal til? Ville dere ringt barnevernet om venner gjorde noe som ikke er akseptabelt, skal vi ikke bry oss?

 

Jeg synes også det er lov til å vise barna om vi er sint, lov å heve stemmen og vise dem rett og galt, jeg tror ikke vi skal dikke for mye og prate pedagogisk hele tiden, men jeg tror en mellomting er det beste.

 

Forstår begge parter, jeg er et sted midt i mellom og det er lov å feile:-)

 

Rose:-)

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er veldig uenig med deg Alida ...

 

Jeg tror barn har veldig godt av å se foreldrene sine sinte , triste , glade, oppgitte osv .

 

Hvorfor skal de de oss bare glade og med en tålmodighet som varer og varer og varer ? Det er veldig unaturlig syns jeg . Barn er sinte , glade, lei seg , utolmodige osv , er bare bra at barna ser at voksene har de samme følelsene , da ser de at det er helt naturlig ...

 

Og hvorfor skal barn få slippe unna skyld hele tiden ? Til og med små barn har godt av å ta på seg skyld avogtil .

 

Om et barn får beskjed gjentatte ganger om å ikke røre den tingen og den ikke hører , så er det helt greit at barnet får en reaksjon , som at mor blir sint eller at barnet blir tatt bort .

 

Tror ikke de lærer noe av å bli konstant beskyttet for alt .

 

De barna våres er ikke lagd av porselen .

 

Syns heller ikke det er en god ide at de ikke skal være med i buttiken , hva med å heller la de få være med å plukke matvarer eller gi de en tørr brødskalk som de blir opptatt av ? De må jo lære seg at når man er i butikken må man oppføre seg deretter .

 

 

Til slutt må jeg få legge til at selv om du er pedagog ,så er ikke alt det du mener riktig for andre .

 

For meg høres det nesten ut om at siden dette står i læreboka eller at jesper juul sier det så er det den hele og fulle sannhet ... Mye teori men lite praktisk.. Det er nesten som mange av de som er nyutdannet , som følger boka til punkt og prikke og som aldri kan tenke utenfor boksen .

 

Jeg tror man kommer langt med sunn fornuft og normal folkeskikk når det kommer til oppdragelse . Syns dagens pedagogiske vinkling har gått alt for langt og det begynner man å se nå , barna våres kommer til å falle utenfor arbeidsmarkedet om trenden forsetter sånn . Vi må bli flinkere til å kreve av barna våres . Ikke være så redd for å feile innimellom ,ungene tåler det godt !

 

Og til deg hi , alle foreldre blir slitene og sier og gjør ting man ikke burde , men ungene tar ikke noe skade av det , sånn er det å vokse opp .Vi foreldre må slutte å ha så dårlig samvittighet hele tiden ...

 

Går du rundt å tenker på de gangene dine foreldre var sint på deg når du vokste opp ?

 

Du er ikke alene

 

 

 

 

 

[Lillemy36]

Hmmmm, for mye og for lite har ingen smak...

Det er jo en sannhet i det meste som de fleste sier her. Jeg har selv en pedagogisk utdannelse og jobber med barn/unge, men samtidig vet jeg at å praktisere "teorier" på egne barn der det er mye følelser involvert er IKKE lett!!

Så kan man si at det å kjefte på en 2 åring ikke er bra, men hvem har ikke gjort det?? Og for å ikke snakke om på 5 åringen, 10 åringen og for "gud forby" 15 åringen midt i den store hormonkrisa!!! (Hormonell 15 åring+ hormonell gravid mamma= Nesten katastrofale tilstander...

ask mee, I know!!!)

..... utfordringene står i kø opp gjennom årene, men det er viktig og reflektere over disse episodene i etterkant og så lenge dette reaksjonsmønsteret er mer "unntaket enn regelen" så tar barnet IKKE skade av det!!

Samtidig er jeg enig i det Alida sier at vi voksne selv er ansvarlige for egne handlinger og vår reaksjonsmønster og kan ikke legge "ansvaret" over på barnet for det...., men nå tror jeg nå ikke det var det HI mente heller.... hun spurte vel heller etter ett råd om hvordan unngå at 2 stakk i fra henne, hvis jeg forsto det rett..

og i den forbindelse synes jeg du skal plassere barnet i handlevogna på butikken eller legge handlingen til når du er opplagt, ferdigtissa og mett etter middag:-))

Lykke til!!

[Ooops I did it AGAIN]

Det jeg mente, Alida, var ikke at jeg er uenig i det du sier. Har lest Jesper Juul jeg, og er enig i mye. Men HI her spurte ikke om råd eller veiledning. Og da mener jeg det blir feil å 'prakke' det på folk.

 

Alle mister tålmodighet av og til. Og som en ERFAREN pedagog i min eldste sønns barnehage sa det: unger har ikke vondt av å se foreldrenes følelsesregister, men det er lov å beklage selv til små barn om man har vært urtttferdig...

[DenTredje]

Må bare si at jeg er veldig enig med Alida, og jeg syns hun la frem synspunktene sine på en god og hyggelig måte. Jeg syns ikke man skal si seg blindt enig med HI kun fordi hun er HI. Min mening er at dersom man selv har dårlig samvittighet for sin oppførsel ovenfor barnet sitt, så må man jo selv føle at det man gjorde var galt. En to-åring vil teste grenser og løpe avgårde og så får man prøve å reagere på en måte som ikke gir en dårlig samvittighet.

HI spør hva hun skal gjøre: Ta tak i deg selv, og prøv å kontroller reaksjonen din neste gang.