Når sender man bort barnet for første gang - en hel helg???

[Steinarsgirl - nr 3??]

Dette gjelder ikke babyen i magen.... Men datteren min på 2 år og 1 mnd. Hun har mange ganger ligget hos sin mormor en natt av gangen - hun bor på samme sted som oss.

Men nå vil altså tanten ha henne fra torsdag/fredag til søndag - og det i et helt annet fylke... Jeg er så skeptisk - å mannen er selvfølgelig beinklar...

JEG VIL IKKE - men en gang må jeg jo slippe henne. Tror ikke akkurat det blir så populært med et nei heller....

 

What to do??? Er jeg bare overhysterisk nå...

[Lycklig 2 barnsmamma]

Du gillar säkert inte mitt svar men jag talar bara från hjärtat. Har en dotter på 2,5 år själv och henne har vi låtit sova borta en god del. Och självklart då att hon velat själv. Men detta har gjort att hon känner sig trygg hos andra än mamma och pappa. Jag kommer gott ihåg första gången hon skulle sova hos någon som inte var sååå nära, det tror jag alla känner igen sig i. Men det är nog bara något du måste övervinna.

Min tanke har hela tiden varit att varför är jag "bäst" för min dotter. Hon förtjänar att ha fina stunder och uppleverlser med andra och det gör henne rikare. Även fast jag vill ha henne hos mig HELA tiden, för det är så fantastiskt med barn

 

Så jag hoppas inte jag sårar dig, men jag tycker det är hög tid för att hon kan sova borta lite längre

[Cryst@l]

Jeg har en veninne so tipset meg om å gi slipp på barna litt tidligere enn du følte var ok for ellers ville eg bli som henne so ikke tørr å la noen andre enn nærmeste familie passe henne. Mor er mer avhenging av barnet enn barnet er av mor og det er vell ikke helt sånn man hadde tenkt?

Kanskje dere kan komme frem til noe sammen? bare to netter eller noe du føler er ok. Man skal heller ikke bli helt overkjørt..

[annengangsmor]

 

ine var ikke mange mnd da de var borte en hel helg. Helt ærlig har jeg alltid elsket frihelger uten barn og kost meg glugg ihjel. Da blir det ny ladning av energi, du får vært bare deg selv og ikke mamma og barna har det flott der de er hos kjente og kjære. 2 år gammmel, ja da syns jeg jammen du skal la henne sove hos sin tante!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Kos deg med fri:)

[Aina87]

skjønner at du synes det er vanskelig.. men jeg synes det kommer an på barnet.. om datteren din kjenner tanten sin godt, og føler seg trygg hos henne ser jeg ingen grunn til at du skal holde henne hjemme..

det er faktisk godt med en frihelg en gang i blant..

[Cruella De Vil]

Hei,

 

når hun er to år tror jeg det er helt greit å la henne være borte en helg, så lenge hun er trygg på tanten sin. Vi har hatt gutten vår (20 måneder) på overnatting en natt hos besteforeldre flere ganger, og skal sannsynligvis ha overnatting hos besteforeldre en helg (fredag-søndag) snart (de har bedt om det så de får litt ekstra tid med ham).

 

Jeg føler meg alltid litt "fæl" når jeg "sender ham bort", men det er jo bare tull, for jeg vet han har det kjempegodt sammen med besteforeldrene sine, og jeg tror bare det er sunt at de får litt mere tid sammen så de blir enda bedre kjent. Og så synes jeg det er deilig å få litt alenetid også, selv om det ikke er like viktig nå som jeg er gravid og dermed ikke så aktiv.

 

Personlig synes jeg du skal la henne overnatte, hvis det går dårlig er det vel ikke *så* langt å kjøre for å hente henne? For henne er det vel bare moro, det er nok verre for deg.

[Mrs. Bouquet]

Syns du skal føle litt på dette selv. Jeg har selv slitt med å slippe barna mine på overnatting, spesielt førstemann. En natt har vært nok de første årene.

Jeg tror vi mødre ofte vet best hva som er ok for våre barn. Begge mine har ikke grått en eneste gang når jeg har levert i barnehagen (de begynte når de var 2.5 og 2 år gamle) eller hos andre. Fikk flere advarsler fra bekjent om at sein tilvenning ville gjøre det vanskelig. Men jeg følte på meg at dette ikke stemte for mine barn, noe som viste seg å være rett.

Begge er normalt tillitsfulle og er ikke noe mer mamma/pappadalt enn andre barn.

 

Faren er nok ikke ustyrt med samme instinkter som meg, men har hatt forståelse for at vi ikke føler helt det samme når det gjelder dette og latt meg styre det.

 

Syns ikke du skal la deg presse, men press gjerne deg selv litt. Du kan jo la barnet overnatte hos noen hun har overnattet hos flere ganger første gang det skal skje over en hel helg og se hvordan det går.

[Steinarsgirl - nr 3??]

Takk for alle fine svar...

Jeg bør vel kansje presse meg selv litt - å la henne slippe litt før jeg egentlig er klar :-)

Hadde det vært en helg hos noen fra samme sted hadde det gått helt greit. Det er liksom mest det at det trenger 4 timer med bil å komme dit som plager meg mest... Syns det er så langt borte om noe skulle skje...

 

Jeg vet jo at dattera mi kommer til å kose seg - hun er veldig utadvendt å har ALDRI problemer med å være med andre...

 

Det er så rart, for jeg er IKKE noe hønemor i det hele tatt - bortsett fra når det kommmer til akkurat dette med å være lenge vekke i en helt annen by... Jeg junne jo aldri tigitt meg selv om det hadde skjedd noe - spes ikke hvis jeg hadde sendt henne å hatt en dårlig feeling.... MEN en gang må jo bli den første...

 

HI

[81-Mamma<3<3]

Hei!

Jeg hadde ikke sendt mitt barn avgårde en hel helg! Mitt barn er 19 md nå, og har aldri overnattet borte. (Nå kommer det også litt av at vi har hatt litt soveproblemer, og da er det ikke så greit å overlate det til andre).

Jeg kunne kanskje strukket meg til en natt overnatting hvis det var høyst nødvendig, men da måtte det helst vært i nærheten. Har imidlertid ingen planer om at det skal skje den nærmeste framtid.

 

Jeg merker at det er blitt veldig vanlig at foreldre drar på helgeturer og lignene uten barna. Helt greit at de som ønsker det gjør det! Men jeg ønsker ikke det jeg! Jeg hadde ikke kost meg et sekund om jeg dro fra barnet mitt en hel helg. For meg holder det helt fint med barnevakt en og annen kvelden! Og jeg nekter å tro at et barn på 2 år har behov for å overnatte borte!

 

Så mitt tips er at du gjør det du ønsker selv, uten å la deg påvirke av hva andre mener.

 

[Collette]

For meg er svaret på det, når jeg vet at barnet selv vil. Gutten min er 2 år og 2 måneder og her er det ikke aktuelt med en natt en gang. Han våkner fremdeles på natten og virker utrygg/sliter med mareritt osv. Han har gått i barnehage i 7 mnd, men er fremdeles lei seg når jeg går.

 

Besteforeldrene har passet ham en natt i huset vårt, mens vi var i et bryllup. Det gikk fint, men de hadde en urolig natt.

 

Tror at trygghet er mye viktigere enn sosial trening de første årene. :-)

[Baloo ønsker to :)]

Jeg syntes du skal kjenne på dette selv, og på hva du tror jenta di vil like og føle seg trygg på ! Vi har selv en veldig tillitsfull toåring, men når det kommer til å sove borte er det ikke like enkelt altså... Eneste gullungen aksepterer er å sove hos bestemor og bestefar, farmor og farfar er uaktuelt, tilogmed de eeeelskede tantene! Det er tilogmed uaktuelt om vi voksne også sover der, desverre vi har slitt med det å sove borte hele tiden, og det selv om vi er der. Det være seg ferie osv... Så vi ville ikke drømt om å dra fra toåringen, hvis ikke de skulle være her hjemme eller hos besteforeldrene.

 

Vårt gull er somsagt veldig tillitsfull, og elsker å være sammen med familien, med og uten oss, barnevakt er ikke noe problem, og det er jubelrop når det blir snakk om å dra på besøk eller være der alene - bare ikke å sove om natta. Dagsoving går også fint !

 

Såå, hvis du ikke har forsøkt lille på overnattingsbesøk før så ville nok jeg vært litt skeptisk, selv om det mest sansynlig blir ei fantastisk helg for tante og jenta di - og for dere voksne som får tid for dere selv og kan kooose dere masse sammen men, kjenn på det selv, dette wr faktisk deres valg lykke til !