Skal, skal ikke ta duotest...

[selma07 og engel]

Hei! Mitt første innlegg her:) Jeg er 39 år, har ei jente på 4 og venter en liten skatt i begynnelsen av november:)

 

Nå nærmer tiden seg at jeg skal ta den evindelige duotesten... Legen min var klar på at jeg bør ta den, og jeg var klar på det før jeg ble gravid (at jeg skulle ta den altså...) Men nå når tiden nærmer seg så er jeg så utrolig usikker på om jeg skal ta den.! Tror jeg skal dra på veiledningstimen i forkant, å høre hva de har å si... Hva har dere andre gjort??

[mossirose]

Hei!

 

Jeg har inntrykk av at de fleste velger å ta den testen, men vi valgte å ikke gjøre det. Vi hadde ikke lyst til å måtte ta det valget hvis det skulle vise seg at noe er galt. Legene respekterte valget vårt, og på en kontroll rundt uke 12 eller 16 tok legen seg tid til å se ekstra nøye og lenge på fosteret på UL for å forsikre seg om at alt var bra.

 

Nå ruller vi inn i 3. trimester og tror og håper at alt er som det skal.

 

Lykke til med valget deres. Jeg tror det er lurt å skaffe seg mye informasjon når man er i tenkeboksen.

 

:-)

[Kristin43]

Hei

 

Jeg og mammen min var på veiledningstime som var veldig positivt for oss. Jeg trodde at alle som ville ta enten duo test eller fostervannsprøve måtte gjennom en slik time - uansett, veldig bra og får med seg.

 

Vi valgte og gå rett på fostervannsprøve og droppet duo testen fordi vi fikk informasjon om at vi mest sannsynlig ville få litt dårlige tall ofg spørsmålet for oss ble da om vi kunne leve med de tallene ut svangerskapet.

 

Fostervannsprøven var grei og ta og vi fikk sikre tall. Vi angrer ikke. Men dersom noe hadde vært galt tror jeg det likevel kan være veldig vanskelig og måtte velge f.eks en senabort.

 

Jeg tror det er viktig for den enkelte å tenke gjennom hvorfor man tar tester, enten det er duo eller fostervann. En veiledningstime kan være et godt utgangspunkt før man bestemmer seg.

 

Lykke til

 

 

[mamma til 5 , fødeklar :)]

Er veldig usikker. Men tror det blir duo test. Skal prate med legen min i morgen..

[Anonym bruker]

Jeg var veldig innstilt på å ta en duotest da jeg skulle inn på tidlig ultralyd. Riksen anbefalte da kombinasjonen ultralyd og duotest. Tilbud om fostervannsprøve fikk man om resultatet på disse to var dårlig.

 

Nå hadde det seg sånn at man oppdaget tvillinger på denne tidlige ultralyden, og da er det ikke mulig å ta duotest. Vi fikk da tilbud om å ta en såkalt trippeltest, men måtte vente i tre uker før dette var mulig. Svaret på denne testen måtte man vente ytterligere to uker på. Da ville vi ikke få svaret før ved ordinær ultralyd og jeg syntes det ble veldig sent. Fordi ultralydundersøkelsen gikk kjempebra og den i følge Riksen er 90% sikker valgte jeg å stå over trippeltesten.

 

Jeg ville garantert tatt en duotest om det kun var ett barn i magen, dette skjer jo på et veldig tidlig tidspunkt sammenlignet med trippeltesten. Jeg tenker fortsatt på om jeg burde ha tatt den trippeltesten, for jeg ville nok følt meg hakket roligere. Men redselen for at noe skulle være galt med kun den ene, slik at jeg måtte ha tatt et umulig valg ble for vanskelig.

 

Dette kommer jo også an på hvor viktig det er for deg at barnet i magen er friskt. For meg er det nesten utenkelig å feks få et barn med Downs (selv om jeg vet at man aldri har noen garanti), derfor ville også en duotest vært viktig for meg. Erfaringsmessig så har jeg også blitt mye mer bekymret for syndromer desto eldre jeg har blitt, så for å slippe å ødelegge et svangerskap med for mange bekymringer har det også vært viktig for meg å ta de testene som er mulig å ta.

 

Uansett, lykke til!

[selma07 og engel]

Tusen takk for fine og nyanserte svar alle sammen!

[SFB]

Jeg takket nei i tredje svangerskap, var da 38. Hadde tenkt å la være i fjerde svangerskap også, var da 40. Lot meg overtale til slutt, og det viste seg at barnet hadde trisomi 18. Vi følte at det ble tatt som en selvfølge at vi skulle ta abort, men valgte å la naturen gå sin gang.

Du må vite at dersom de finner noe alvorlig galt, vil det være et uttalt press for å ta abort. Det er lurt å tenke over om man ønsker å måtte velge. Kanskje er det bedre ikke å vite?

Trass i alt er vi glade vi visste. Vi fikk nyte svangerskapet til fulle, og var forberedte på å ta imot et sykt barn som ikke fikk lve lenge.

Har skrevet litt info om ultralyd og det å måtte velge, på denne siden:

www.trisomi18.com (er ikke bare om trisomi 18)

(Vår historie er på www.evykristine.com)

Lykke til!

[Luckylady]

Jeg kommer til å ta duotest. Usikker ennå på hva vi evt gjør videre dersom duotesten gir et dårlig resultat, men terskelen for både fostervannsprøve og abort ligger nok ganske høyt okke som. Jeg syns det uansett er greit å vite, og være best mulig forberedt dersom det er sannsynlig at barnet har kromosomfeil.

 

Med nummer to fikk vi beskjed om at det var stor sansynlighet for at han kunne ha kromosomfeil. Valgte den gangen å ikke gå videre med fostervannsprøve, men forberedte meg psykisk på at noe kunne være galt. Gutten var heldigvis frisk og rask.

[cpubim]

Jeg har tatt duotest i alle mine svangerskap. Med første barn var jeg 35 år, og jeg ville ha brukt evt. negative resultater til å forberede meg på et liv med et funksjonshemmet barn. I de påfølgende svangerskapene var nok abort et alternativ i tilfelle dårlig utfall, men jeg har bare hatt gode resultater.

 

Og her i Norge er det jo en av de få mulighetene til å få et ordentlig kikk på babyen før uke 20, og det er heller ikke å forakte...

[Tussa-k]

Heisann

Jeg også er 39 år, og har et barn på 3.5 år. Venter i okt. Synes dette er et forferdelig vanskelig spørsmål. Det forventes nesten at man skal ta duotesten, og hva om? Vi kan ikke, og ønsker ikke, stå ovenfor det valget. Har downs barn og andre arvelige sykdommer i familien. Hvordan skulle vi forsvart at vi valgte å ta det bort. Men det er ikke enkelt å velge å ikke ta testene heller. Om vi da får et "sykt" barn. Kommer jeg til å bære nag til meg selv for at vi ikke testet. Det er jo umulig å vite. I min alder gratulerte ikke venner meg med graviditeten, men de spurte om jeg skulle ta duotesten. Syntes det er et veldig privat spmål. Ble litt lei meg. Legen min støttet oss fullt ut. Han var veldig glad for at vi valgte å ikke gjøre det. Så får tiden vise. Venter på den vanlige ul om et par uker. Er fryktelig spent. Gjør det ikke enklere at media har så stort fokus på det for tiden. Lykke til med valget

[magica fra tryll]

Ville bare dele at jeg har fått 3 barn etter 39 og frem til nå som 44-åring. Har valgt å ikke teste, da jeg ikke ønsker et slikt valg. Forskning viser også at de som ikke vet noe på forhånd faktisk taklet det lettere. Tror en får inntrykk av at det er vanligere enn det er her inne. Jeg har hatt 3 forskjellige jordmødre, og de har fortalt at det er absolutt flest modne gravide som ikke tester... Synes også det er helt utrolig hvor mye fokus det er på muligheten for at det skal være noe galt med barnet. Selv om muligheten øker, er den jo fremdeles liten. Noen garanti har man jo aldri,-det har jeg selv erfart under en fødsel hvor det faktisk kunne gått riktig ille...

[Anonym bruker]

Synes det er flott at så mange er blitt bevisste på at dette er et valg, og at svaret har konsekvenser.

 

Jeg valgte å ta duotest da jeg var 42, pappaen var klar på at han ikke ønsket et barn med avvik - jeg hadde langt større tvil.

Pga. alder ville jeg nok valgt å avbryte et svangerskap med trisomi 13 eller 18, hadde et barn fra før, og brukte litt tid på å bli gravid, så ville følt at tiden løp fra meg ellers.

 

Heldigvis var resultatene svært bra i forhold til Trisomi 13 og 18, for Downs var resultatet akkurat litt dårligere enn 1/250 - dvs. at etter "fasiten" skulle jeg blitt henvist videre for mulig fostervannsprøve, men praksisen ved mitt sykehus var visst ikke slik - fikk beskjed om at jeg selv måtte da be aktivt om det. Valgte å la være, orket ikke flere uker med venting med såpass gode resultater alderen tatt i betraktning. Har nå ei stor og ei lita flotte friske jenter.

 

Legen min (kvinne) virket nærmest negativ da jeg ba om duotest- så det er ikke alle som regner det som en selvfølge tydeligvis.