kvalme som kommer og går?

[Lille diamant]

Er akkurat 7 uker på vei idag, og har vært veldig kvalm de to siste ukene. Men i helgen har kvalmen blitt bedre, og da blir jeg selvfølgelig kjempe nervøs med en gang selv om det er en lettelse at jeg klarer å spise litt igjen.

 

Brystene føles også mindre ømme til tider, og jeg lurer derfor på hvordan deres symptomer var i begynnelsen på svangerskapet? Noen som opplevde at de kom og gikk frem til uke 12?

 

Så forresten en liten krabat med bankende hjerte på 6 mm når jeg var på UL 6+2. Så føler meg veldig hysterisk som ikke klarer å slappe av...

[Håpefull77]

jeg opplevde det. Rundt uke 9 hadde jeg noen dagers pause fra kvalmen. Det var helt normalt i følge gynekologen. Hun jeg gikk til sa at kroppen venner seg til hormonmengden og det vil da naturlig svinge litt. Men hormonmengden skal jo øke og da vil jeg tro kvalmen og andre symtomer kommer tilbake. Opplever du mange slike dager på rad ville jeg tatt kontakt med legen/gynekologen eller den personen du går til oppfølging hos. Jeg håper du har en lege du kan kontakte!

 

Det er for øvrig helt normalt å være bekymret, jeg var veldig mye bekymret frem til uke 20 og er det fremdeles, er i uke 36 i morgen. Jeg synes ikke du er hysterisk! Jeg har hittil vært på tolv ultralyder og hatt time hos lege, jordmor eller gynekolog hver annen uke gjennom svangerskapet. Det er en del av oppfølgingen vi trenger som har den "ballasten" vi har.

 

Lykke til!

[Lille diamant]

 

Takk for svar

 

Kvalmen kom tilbake den, og hjerte slo heldigvis på UL dagen etterpå. Så fikk beskjed av gynokologen at det var helt normalt at man hadde gode dager innimellom uten at det trengte bety noe. Men hun forstår meg veldig godt heldigvis, så var ingen problem å få komme tidligere til UL. Hva skulle jeg gjort uten henne

 

Du har jammen ikke lenge igjen av svangerskapet nå Håpefull 77 det må være herlig at det går mot slutten?

[Anonym bruker]

Så bra at hjertet slo, det er det første steg!

 

Jeg ble kjempestressa da kvalmen kom og gikk. Ved den første vellykkede svangerskap var jeg kvalm hele tiden og ikke kvalm da jeg hadde MA. Var helt overbevist mange ganger denne gangen at nå var det slutt igjen. Men, ut kom en frisk og levende gutt Krysser fingrene for deg!

[Håpefull77]

Så bra. Nå ble jeg glad på dine vegne:) Smiler for meg selv her nå. Vet jo av erfaring hvor utrolig tøft det er.

Benytt deg av sjansen for å komme inn til tidligere UL om du trenger det. Det at du er avslappet tror jeg er med på å hjelpe den lille.

 

Det er utrolig at det går mot slutten. Utrolig deilig å kjenne sparkene og at hun beveger seg rundt i magen, selv om det nå kan være litt ubehagelig. Men er hun stille lengere enn hun pleier blir jeg bekymret. Så bekymringene gir seg vel aldri. Når hun kommer ut blir det nye bekymringer.

 

Fortsatt lykke til!

[Lille diamant]

Takk for det anonym vi håper på det beste, men foreløpig klarer jeg ikke å tro på at alt skal gå bra...men sånn er det jo når man ikke har gode erfaringer å bygge svangerskapet på.

 

Så godt å høre at du fikk en frisk og flott gutt! gratulerer så mye!symptomene er tilstede stort sett hele tiden nå hos meg, men kommer til å gå til UL en gang i uken så lenge jeg får lov til det av gynokologen min. Det er det eneste som gjør at jeg klarer å være littegrann positiv..

 

 

[Lille diamant]

Takk for lykkeønskninger

 

Forstår godt at du ikke slapper helt av når hun er mer stille enn vanlig. Og du har nok rett angående det med bekymringer, de vil alltid være en del av livet uansett om man er gravid eller om man har barn. Så vi må nok bare leve med de. Selv om det er vanskelig..

 

Tusen takk for støtten her inne, og ønsker deg masse lykke til den siste tiden frem mot fødselen, håper alt går kjempe fint! :)

[Barbarella og froskebarna]

Hei Lille Diamant, så fint å se at det går bra med deg!! :-) Nå har du kommet lenger enn de andre gangene du har mistet, ikke sant?

Masse lykke til videre! :-D

[Lille diamant]

Hei Barbarella! Kjekt å høre fra deg

 

Jo nå har jeg kommet lengre enn de andre gangene, og det er derfor en liten rekord for oss er til ultralyd en gang i uken hos gynokologen min, og det er helt fantastisk med den oppfølgingen. Jeg og samboeren min var der i dag, og der var alt som det skulle være heldigvis

 

Jeg tar en uke av gangen nå, og er veldig nervøs før jeg skal til UL. Men har på en måte godtatt at sånn er det for oss, og at jeg kommer til å være redd en god stund til. Men er takknemlig for at det forsatt er liv

 

Hvordan var ferien deres? Og hvordan har du det nå? Har tenkt på deg