Habituell abort - sykemelding etc. Trenger gode råd.

[Vinter_Barn]

Hei hei!

 

Jeg har mistet nå 3 ganger i SA siste 6 måneder og har startet med utredning for habituell abort. Har vært på UL hvor de heldigvis ikke fant noe galt med meg og så har jeg tatt diverse blodprøver som jeg venter svar på. Da jeg ikke har noen problemer med å bli gravid, men heller det å holde på spiren, så konkluderte spesialisten som jeg var hos at årsaken til at jeg mistet gang på gang var grunnet stress på jobben. Jeg ble rådet til å endre min livssituasjon, dvs enten skifte jobb til en som er mindre stressende eller gå ned i stilling. Dette er jo enklere sagt enn gjort, men jeg har lenge fryktet at stress kunne være årsaken da jeg har en veldig stressende jobb.

 

Om to uker skal jeg ha mensen, for så å prøve å bli gravid fra april måned av. Det jeg nå lurer på er om jeg skal kontakte min fastlege for en evt sykemelding 50 % fra nå av, eller om jeg skal vente til jeg får positiv graviditetstest før jeg henvender meg. Jeg har søkt meg ny jobb, men da dette ikke er gjort i en vending, er det vanskelig å "roe" ned kroppen uten en evt sykemelding. Jeg kommer uansett til å kreve full sykemelding de første ukene ved en ny graviditet. Etter å ha mistet tre ganger i tidlige SA (6 uker, 7 uker og 5 uker), har jeg bestemt meg for å bare tenke på meg selv neste gang og ikke ha dårlig samvittighet for å være borte i fra jobben.

 

Noen som har erfaring? Gode råd?

 

 

[Håpefull77]

Hei

Jeg har samme problem som deg, har stort sett ikke problemer med å bli gravid, men sliter med å holde på barnet. Ingen "feil" funnet ved utredning. Etter 5 spontanaborter så bestemte jeg meg for å prøve sykemelding. Har fått tilbudet fra gynekolog på sykehuset og fastlege tidligere, men har ikke ville ta i mot.

Denne gangen har jeg vært 100 % sykmeldt stort sett hele svangerskapet. Prøvde å jobbe 50 % i 1,5 uke etter uke 12, men det var nok for tidlig, for det fungerte ikke, jeg var fortsatt veldig kvalm og slet med matinntaket. Da bestemte gynekolog på sykehuset at jeg skulle være sykmeldt resten av svangerskapet.

Mulig jeg kunne klart å jobbe noe i perioder, men da vet jeg ikke hvordan jeg hadde fungert ellers. Fastlegen har vært veldig klar på at jeg ikke skal jobbe nå som jeg endelig har gått med på sykemelding. Jeg er nå i uke 34.

I tillegg til sykemelding fikk jeg HCG sprøyter tom uke 12, samt abyl E tom uke 33. Dette har vært for sikkerhets skyld, ikke noe som tilsier at jeg trenger det. Jeg har fått masse oppfølging på sykehus og fastlege. Har hittil vært på 12 ultralyder. Mange av dem var i de 15 første ukene. 3 har vært på grunn av veldig tidlig nedpressfølelse (fra uke 23 tror jeg det var).

Sykemeldingen har hjulpet meg veldig. Har tenkt en del på det i det siste at jeg, selv om jeg ikke har følt det selv, har vært veldig stresset. Føler en helt annen ro i kroppen nå, enn når jeg jobber. Og det er nok positivt for barnet i magen. Jeg stresser nok mye i jobb, og har en jobb med mye overtidsjobbing og frister.

 

Ble litt lang, men greit å få litt info rundt kanskje.

Lykke til! Håper alt klaffer og at du får redusert stresset:) Som du skjønner så tror jeg sykemelding har hjulpet meg!

[cpubim]

Jeg er også en som har mistet mange ganger, og reagerer på at spesialisten sier noe slikt så tidlig i utredningsfasen. Jeg mener å ha lest i litteraturen at stress ikke har noe å si. Det kan jo være mange grunner til at man lett blir gravid, men mister. I mitt tilfelle, viste det seg å være et blodkoaguleringsproblem, som gjør at blodtilførselen til fostrene mine blir avstengt hvis jeg ikke tar Albyl-E 75 mg og daglige Fragmin-sprøyter. Jeg har jobbet til siste liten i begge de tidligere vellykkede svangerskapene mine, og satser på det samme nå.

 

Ellers har du rett i at du har lov til å tenke på deg selv når du er gravid, og trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å være borte fra jobben. Jeg ville anbefale deg å ikke sette arbeidslivet ditt på pause før du evt. blir gravid igjen - og da helst om de ikke finner noe ut av utredningen.

[Vinter_Barn]

Hei og takk for raske svar!

 

I dag har jeg bestilt meg en legetime til uka og ska ta opp min situasjon for min fastlege. Spesialisten som jeg var hos forrige uke ville at jeg skulle prøve abyl-e og/eller progsteron ved neste graviditet for å se om det hjelper.

 

Jeg snakket med min leder i dag angående utredningen og abortene, men jeg føler ikke at jeg får noen respons egentlig. Der jeg jobber fungerer det slik at dersom en er på jobb, så er en på jobb, så det er ingen som tar hensyn. Det blir heller ikke noe av at jeg får slippe unna der verste presset nå for en periode, så muligens at jeg blir noe sykemeldt. Men dette kommer som sagt an på hva legen syns eg best for meg.

 

Det har vært en stor belastning for meg med 3 SA på 6 mnd, og det føles som om at jeg går å bærer på en mini-sorg konstant. Tårene kommer veldig lett...

 

 

[Håpet ble virkelighet!]

Vil først og fremst si at jeg er lei meg på dine vegne for hva du har vært gjennom de siste månedene. Vi jentene her inne på forumet vet hvor uendelig vondt det gjør og hvor vanskelig det er å se fremover når man står oppe i det hele. Men, trøsten er at sorgen blir lettere å bære og tårene færre ettersom ukene går. Og en uttalelse fra en lege om at vi som blir gravide på egenhånd har store sjanser for å bære frem et barn har vært mitt halmstrå gjennom en nesten 3 år lang prosess nå!

 

Jeg har vært gjennom 4 stykk MA siden november 2008 da de ikke fant hjerteaktivitet i uke 11. I det fjerde svangerskapet da jeg hadde fått diagnosen "Habituell abort" var jeg sykemeldt fra positiv test, 4+3 og ut 1. trimester da jeg startet å jobbe igjen. Tok albyl-E til uke 12 og crinone/ progestronstøtte til 11+4. Alt så fint ut til uke 15 da hjertet igjen hadde sluttet å slå. Ingen klare funn til mine tap er funnet.

 

Nå er jeg langt på vei i min femte graviditet, fullgått 31 uker idag og termin om 9 uker, ganske uvirkelig! Klarte ikke forholde meg til graviditeten til jeg så hjerteaktivitet i uke 7, jobbet 100% frem til uke 8 og siden da har jeg jobbet 60%, dvs annenhver dag i arbeidsuka. Godt å kunne fokusere på jobb og andre ting, men samtidig ha tid til å slappe av tirsdag og torsdag. Satser på at jeg jobber ut mars men da ber om 100% sykemelding, blir jo tungt etterhvert....

 

Som du skjønner er det vanskelig å gi noen klare svar ang sykemelding. Vil nok råde deg til å jobbe hvertfall frem til positiv test/ ny graviditet. Og så må du ta mest mulig hensyn til deg selv etter det, hva kjennes best for deg, og hva mener legen du samarbeider med. Ønsker deg masse lykke til videre, plutselig er det du som går med turnstevne i magen og vagger avgårde, alt dette som virker så fjernt akkurat nå!

 

Klem

[Vinter_Barn]

Hei!

 

håpet kommer i 2011! ): Først av alt, gratulerer så masse med 31 fullgåtte uker. Er kjempe glad på din vegne.

 

På onsdag var jeg for føste gang hos min nye fast lege. Jeg fortalte min siituasjon, og om besøket jeg hadde hatt på privatklinikken hvor de tok innvendig ul osv. Da jeg fortalte om at jeg måtte prioritere fremover, dvs enten redusere min nåværende stilling eller bytte jobb da abortene mest sannsynlig skyldes for høyt stressnivå, så svarte legen min at det var en helt urimelig måte å bli behandlet på etter å ha opplevd 3 spontanaborter siste 6 månedene. Det at stress ikke har noen sammenheng mente hun ikke stemmer. Jeg har fortalt min tidligere fastlege om det høye presset jeg er utsatt for på min arbeidsplass, men har aldri blitt forstått. Nå fikk jeg sykemelding 50 % for 2,5 uke for å roe ned kroppen og så ble jeg lovet 100 % sykemelding med en gang jeg får positiv test neste gang. Mest sannsynlig tror jeg at sykemeldingen på 50 % vil bli forlenget. Føler glad for å endelig møte noen som har forståelse for min situasjon. Har vært veldig deprimert i det siste da jeg bare har møtt motstand der som jeg har henvendt meg. Neste graviditet ble jeg lovet god oppfølging fra gynekolog med hyppige ul osv. Så nå er det bare til å krysse fingrene for at det klaffer igjen neste mnd :-)