Ja, da hører jeg inne her i stedet for 1. trimester......

[Gil]

Begynte å blø i dag morges. Dette blir tredje aborten på 9 mnd, to SA og én MA. Skal be legen om utredning, men redd det ikke blir flere barn på oss uansett. Mannen min ønsker ikke å prøve mer. Han sa det sist også, men nå er han enda mer påståelig. Han er fornøyd slik vi har det i og med at vi har to barn. Mitt ønske blir ikke mindre av at vi har to. Blir jo bare mer frustrert over at vi ikke får det til når det har gått så fint før. Skjønner ikke hva forskjellen er nå.

 

Siden jeg mister igjen nå dro jeg og tok rtg av foten som jeg tråkket over med på ons (legen sendte meg hjem igjen da han ikke ville ta rtg i og med at jeg var i 1. trimester) og jammen var det ikke som ordtaket sier: en ulykke kommer sjelden alene. Brudd i ankelen.

 

I tillegg er bestevenninnen min og ei treningsvenninne lykkelig gravide med termin noen dager før det jeg hadde. Slik var det de to forrige gangene også. Ikke morsomt å se de voksende magene og vite at der skulle jeg vært også. Hun ene som var gravid med meg første gangen fødte for to dager siden. Glad på deres vegne, men veldig lei meg på mine egne.

 

 

 

For en helg :-(

[helixxx]

Hei;

 

Blir lei meg over å ønske endå eit medlem i "Habituell forumet" velkommen. Har akkurat dei same erfaringane som deg; 2 barn, så 2 SA og 1 MA. Siste MA i juli 2010......begynner å bli lenge sidan. Mannen min vil ikkje meir; som i din situasjon ville han egentleg ikkje prøve på nr 3 i det heile tatt, og no endå mindre. Og eg vil endå meir. Eg tar det fortsatt opp til diskusjon her innimellom, til min manns store irritasjon. Men KAN ikkje gje meg. Nektar å gje meg. Er vel kanskje egoistisk, men slik føler eg det. No har eg fått han til å love at vi skal prøve ein gang til når det nærmar seg høst. Eg håpar han held det han lovar.....

 

Ønskar deg lykke til og at du får tid no til å "komme deg". For det tar tid!

[Gil]

Hei Helixxx!

 

Vi har ganske lik situasjon ser det ut til, ja. Mannen min har faktisk gått med på at vi skal forsøke helt til vi sitter her med en baby, men han har tendens til å ombestemme seg...så jeg tar det ikke for god fisk. Nå skal jeg til fastlegen på mandag og da blir det sendt henvisning til utredning. Leser om andre som får blodfortynnende og ser at det ofte går bra, men ser jo også flere som både går på det og progesteron-tilskudd og likevel mister....så kjenner jo at det kommer til å være veldig nervepirrende neste gang jeg blir gravid.

 

Masse lykke til, helixx og alle andre som prøver!

 

Håper vi treffes inne på de andre forumene snart.

 

Klem