4mnd siden min vakkre gutt ble en engel

[1 barn for lite]

4 mnd har gått og savnet er veldig stort.

Var på ultralyd en mandag i oktober.

Alt så bra ut og jeg var 20 uker på vei.

Vi skulle få en liten gutt

Men fredagen etter skjedde det noe.Noe var galt.

Natt til lørdag hadde jeg veer.

Lørdag morgen var det mye slim og blod i wc.Fødselen var i gang.

ALT for tidlig!

Tok en del undersøkelser på sykehuset.Fikk den triste beskjeden om at jeg måtte gjennom en vanlig fødsel og at barnet ikke ville overleve.

Jeg fødte verdens nydeligste lille gutt kl 19 lørdag kveld.

Vi fikk se han dagen etter. Og det er jeg glad for den dag i dag.

Fikk senere beskjed om at jeg mistet min sønn pga en infeksjon.

Oppvekst av noe som heter entrococcer.

Fikk høre at jeg hadde max uflaks. Hvorfor meg/oss?

Føler at verden er urettferdig.

Nå 4 mnd etter er jeg igjen gravid og liv redd for å miste igjen.

Er gravid i uke 12. Vanskelig å være positiv og glede seg denne gangen.

Men må bare se fremover å håpe det skal gå bra nå.....

[Linda :) Har født nr 2 <3]

Så trist å lese! Du får vel ekstra oppfølging denne gangen da og det må være betryggende. Håper lille spiren din holder seg der inne til h*n skal ut Masse lykke til!

[1 barn for lite]

Takk

Får tidlig ultralyd og samtale med jordmor.

Har fått time om tre uker.

Så det blir spennende og nervepirrende

[Carina har to små gull]

Sender deg mange klemmer og jeg skjønner veldig godt at du er redd. Jeg mistet en liten gutt i 20 uke for nøyaktig 2 år siden idag når jeg tenker meg om. Jeg er gravid på nytt og venter nå en liten jente og er nå kommet til min 32 uke. Jeg var veldig redd helt til jeg begynte å kjenne liv, da viste jeg at dette kommer til å gå bra.

Snakk med jordmora di ong din redsel og jeg regner med at du får tett oppfølging. Jeg har vært til 6 ul totalt. den siste i uke 24.

 

Håper du slipper å skal være redd etterhvert.

 

Mange klemmer fra meg

[1 barn for lite]

Er ikke lett å slappe av å ikke tenke negativt når en har opplevd å miste et barn tidligere.

Fikk du noen gang svar på hva grunnen var til at du mistet sønnen din i uke 20?

[Carina har to små gull]

Ja, han var død da vi kom til den ordinære ul. Han hadde dødd et par uker før. Det viste seg at han var veldig syk og led av noe som heter skeletal dysplasi ( dødelig dvergvekst) Noe som er ekstremt sjeldent. Vi ble utredet begge to for dette og det var ingenting å finne på noen av oss så da fikk vi klarsignal for å prøve på nytt.

DEnne gangen fikk jeg fosterdiagnostikk i uke 14 for å være sikker på at babyen i magen ikke led av det samme. HUn ser ut til å være frisk.

Sjønner godt at du er redd, men håper den slipper etterhvert. Jeg kjenner fortsatt at angsten kan gripe fatt i meg til tider, men roer meg straks ned så fort jeg kjenner liv igjen.

[Atannia]

Krysser alle fingrene mine for at alt går bra denne gangen. Skal selv nå igjennom dette. Og det er ikke lett. Så jeg håper at jeg kan bli gravid fort igjen.

[Ays73]

Hei

Jeg leste igjennom innlegget ditt, og vil gjerne komme i kontakt med deg. Jeg opplevde akk det samme for 8 dager siden. Fødte min lille prinsesse i uke 21. Startet med kynnere lørdag kveld og Nathalie ble født mandag. Grunnen til kynnerne og at fødselen startet var innfeksjon i livmoren. Venter nå på prøveresultat for å vite om de kan finne noen årsak til innfeksjonen. Fikk akk samme beskjed som deg om at det var helt tilfeldig og at jeg har vært maks uheldig.

Nathalie fikk 40 min sammen med oss, så hun var sterk og klarte seg igjennom fødselen og fikk oppleve litt tid ssmmen med oss før hun sovnet fredelig inn.

Vi har bestemt begravelse som vi skal ha på fredag, var å hentet kisten på Riksen i dag og kjørte til kirken og fikk se hun en siste gang. Det var godt.

Jeg ville gjerne hørt om deres måte bearbeide hverdagen videre og komme seg igjennom det.

Vil også gratulere deg med graviditeten:)

 

Håper du tar kontakt.

Klem

[Anonym bruker]

På

 

www.englesiden.com

 

vil du treffe mange i samme situasjon.