Mistet vår lille spire...

[Anonym bruker]

Hei,

Må bare få dele dagen min litt her. Så vanskelig å snakke uten at tårene begynner å trille igjen. Skulle til sjekk/ tidlig UL i dag og var glad og fornøyd, gledde oss veldig til å få høre de første hjerteslagene. Er/ var 10+2 på vei...

 

Da jeg kom til UL og fikk sjekket, var forstersekken tom.. og den har sannsynligvis sluttet å vokse for en tid tilbake. Var et kjempesjokk, og skuffelsen/ sorgen var ikke til å holde tilbake. Sett sånn frem til dette, gledde oss til å snart kunne fortelle til flere... Det som er trist er at vi allerede har fortalt til foreldrene våre, og de har selvfølgelig begynt å glede seg til å bli besteforeldre. Skal på utskrapning i morgen, gruer meg veldig til det. Noen som har vært gjennom det og har lyst å dele litt erfaring med meg?

 

Legen sa det som sant er...at vi får det i hvertfall til, så vi må ikke gi opp håpet. Det er en mager trøst oppi dette, men håper jeg om noen dager tenker litt klarere og kan se litt fremover. Akkurat nå er det bare tomt i hodet og tomt inni meg.

 

Får vel bare prøve tenke positivt, og se fremover. Noen som vet når det er ok å prøve igjen? :-)

[Anonym bruker]

Hei kjære deg

Var i din situasjon for noen år siden da vi skulle prøve på nr 2

Var også i uke 10 og tok en privat og "tilfeldig" UL fordi vi ville være helt sikre før vi sa til gutten vår at han skulle bli storebror.

Fikk sjokk da det viste seg at fosteret hadde vært dødt omtrent 1 uke

(MA)

Utskrapningen gikk fint, du merker jo ingenting pga narkosen. Lite å være nervøs for, det eneste er ubehaget og litt omtåket følelse etterpå.

Man kan prøve igjen rett etter en utskrapning, noen leger sier at man skal vente til mens nr 2 etterpå, det sier nå mange er bare tull.

 

Man er litt extra fruktbar rett etter en utskrapning pga at kroppen nettopp har vært gravid, mange blir fort gravide.

Det klaffet for oss etter 2 mndr..

Det eneste man i din sitoasjon tenker på er å bli gravid igjen, fort.

Samtidig så føles det bare ufattelig TOMT.......jeg synes det eneste som hjalp var å begynne prøvingen igjen så fort som mulig.....

Det er naturlig å være trist og lei nå, og samtidig er jo kroppen fortsatt i gravid-modus......det er ikke lett.....

 

Jeg vet hvordan du har det........sender en klem din vei

Lykke til i morgen, det går fint

 

 

 

 

 

 

 

[gulda]

Huff, det er grusomt å gå gjennom, og et enormt sjokk å få den beskjeden!

 

Jeg var gjennom en utskrapning i sommer, og gruet meg veldig. Men midt i det vonde var det en god opplevelse! Alle jeg møtte på sykehuset var veldig medfølende og tok så god vare på meg! De viste meg skikkelig omsorg!

 

Først var det en ekstra ultralyd for å bekrefte at det ikke var en baby der. Så ble jeg stukket litt; en blodprøve og en kanyle (er det hva det heter?). Jeg fikk et ro,, og en stikkpille opp i skjeden. Så ble jeg trillet til operasjonsstuen. Der fikk jeg narkosen, etter en ny god dose omsorg (trenger det i en slik situasjon..). Jeg lurte på om de kom til å klare å få meg til å sovne, og så var jeg borte.. Våknet etter inngrepet på en overvåkningssal. Der var det en ny blodprøve, og så måtte jeg ligge der til observasjon tre kvarter, eller noe. Da bare lå jeg og sløvet etter alt. Ble trillet tilbake til rommet, og der begynte tomheten virkelig å sige inn over meg. Var tøft, men glad jeg fikk utskrapning, og ikke med meg ei pille hjem som skulle gjøre jobben.

 

Håper du får en like positiv opplevelse som meg, tross smerten, sorgen og tomheten. Vet hva du går gjennom, og det er ikke noe jeg unner noen.

 

Det at foreldrene deres vet det kan være en styrke, for det er godt å ha noen å dele sorgen med også.

 

Rådene for når en kan prøve igjen er mange. Jeg fikk beskjed om at en kunne prøve med en gang blødningene hadde stoppet, men ser at mange får råd om å vente en syklus. Øsnker deg masse lykke til! Støtt deg til dem du kan i den tunge perioden, godta at tårene vil trille, og vit at det vil ble bedre med tiden -bare ikke riktig enda.

 

Stor klem!

[Anonym bruker]

Hei!

Tusen takk for omtanken og svaret! Hjelper veldig å få skrive ned, og samtidig få høre tilbake om lignende opplevelser. Første gang jeg skriver inn på her, og angrer definitivt ikke! Tusen takk for at du delte erfaringen med meg.

 

Så godt å høre at det klaffet etter 2mnd for dere, håper vi også får det til fort. Da er nok dette "litt" glemt. Som du sier er det det beste fokuset i en slik situasjon.

 

Takk for lykke til, er glad når det er overstått:)

[Anonym bruker]

Hei!

Tusen takk for svaret og beskrivelsen! Føles mye bedre nå når jeg vet omtrent hva jeg går til! Håper jeg er like heldig som deg, som fikk mye omtanke og god behandling. Trengs absolutt slike dager, som en helst ikke vil oppleve.

 

Du har rett ang foreldrene.. Snakket lenge med både mamma og svigermor, viser seg at de har opplevd det samme.. er vel slik mødre nødig snakker om..utenom situasjoner som denne. Å være her inne, få høre deres erfaringer og nå familien gjør at jeg føler meg mindre "alene".

 

Må vel bare la tårene få trille fritt, forhåpentligvis stopper det snart:)

 

Tusen takk for gode ord! Klumpen i magen føles litt mindre allerede:)

 

Stor klem tilbake:)

[<3 Satser på 2012 bebis <3]

Hei, hei.. Opplevde det samme som deg i går jeg ( Så utrolig trist... Jeg var 8+5 på vei, men følte det var noe galt så jeg fikk tidlig UL! Der var det en tom fostersekk!! Skal til utskraping til fredag jeg.. Som jeg skrev i et innlegg for bare noen minutter siden så er det en fattig trøst oppi alt dette! I vårt tilfelle så har kroppen "lurt" oss.. Vi føler oss gravide, oppfører oss som gravide og gleder oss som gravide! Men det var jo aldri en spire der! Jeg er så glad for at jeg fikk se en tom fostersekk framfor en død spire.. Misforstå meg rett.. Hadde spiren vært død, ville tankene hele tiden svirret rundt hva som skjedde, hvem var denne lille osv.. Mens nå, vi har bare blitt lurt... Håper du kommer deg over dette så sees vi kanskje på 1. trimester om ikke så lenge )

[lillegull13]

Hei!

Å så utrolig trist!! Ja, det er sant som du sier...kroppen har lurt oss, var ingen tegn til noe galt heller.. bare at kvalmen forsvant, da tenkte jeg at det var bare normalt. Var ingen klare symptom på noe galt hos deg heller? Ingen blødning eller sånn?

 

Legen jeg var til UL hos trodde kanskje at "den lille" var blitt skilt ut uten at jeg hadde merket det, men legene på sykehuset bekreftet i går sånn som du sier det.. det var aldri noe barn der, bare fostersekken og morkaken. Sant som du sier, sikkert lettere tenke på selve barnet om det var kommet lenger.

 

Var til utskrapning i går.. grudde meg veldig til alt, men alle på sykehuset var så utrolig god og snill med meg, passet på meg hele tiden og sørget for at jeg følte meg trygg og hadde det bra. Sovnet kjapt inn med narkosen og trodde ikke på dem når de vekte meg og sa det var over:) Hjemme i dag og slapper av, så er det bare å prøve igjen om en stund. Håper virkelig vi sees snart på 1.trimester!!!

Lykke til i dag, stor klem!