36 år og prøver for første gang:)

[Blåbærmuffin]

Hei.

Jeg er så spent, så jeg fant ut at jeg måtte skrive her. Her er min kjærlighetshistorie: Samboeren min refertiliserte seg forrige mnd. Operasjonen gikk fint, det så bra ut og såret har grodd. I følge eggløsnngskalkulatoren har jeg eggløsning nå. Og det er det som er så spennende! For første gang i livet skal jeg prøve å bli gravid. Har hatt lyst på barn siden jeg var 30, men har vært i et uegna forhold. Det blei slutt, jeg var singel noen år, men for ett og et halvt år siden traff jeg mannen i mitt liv. Selvfølgelig måtte han være steril. Dette snakket vi om allerede på første daten. Som 36-åring (da 35) her en jo ikke all verdens tid lenger (har aldri vært gravid tidligere, så jeg kan jo heller ikke være sikker på at jeg kan bli det..) Vi bestemte oss derfor for å gi oss og forholdet ett år før en evt refertilisering. Året har gått, vi har det bare bedre og bedre (har aldri før vært i nærheten av å ha det så bra med en kjæreste). Og nå er vi altså der. Der hvor vi skal prøve. Føler meg så heldig nå. Det var tøft å være singel og lengte etter barn, samtidig som alle vennene var gravide og i baby-lykkerus. I aviser og blader står det mye om tips og råd om hvordan en kan bli gravid, men det hjelper lite når en ikke har noen å bli gravid med og helst ønsker å dele det med en man elsker. Jeg vurderte å dra til Danmark, men det kreves mot for å ta det valget.

 

Er det flere her som prøver for første gang på ca min alder?

[Anonym bruker]

Slapp av i det, nyyt hverandre og ha sex masse sex, men viktig at det ikke blir en plikt hvor en MÅ til tiden, kos ders sammen gjerne fire dager før eggløsningen. Positive tanker uten å gire seg opp på at "vi prøver", det kan bli et pliktløp og da er det ikke gæy lenger. Teis bort, vær på nye steder, romantisk, nye opplevelser, sammen mens dere prøver:-))

 

Masse lykke til, jeg er over 45 og venter en attpåklatt:-)

[Blåbærmuffin]

Takk for svar. Er så mange følelser i sving, men litt få å prate med da vi bor på et lite sted og ikke vil at alle skal vite det slik at det blir så mye rykter, særlig pga at kjærsten min har to store barn fra før.Vi vil jo at de skal får være de første som får vite det når vi blir gravide.

Så koselig at du skal ha en attpåklatt da:) Lykke til du også!

[Anonym bruker]

Jeg var 45 da jeg fikk min første på slutten av 2009, så du har god tid:)

 

Han skulle gjerne hatt søsken.

 

Anonym 22:06 15.02.2011, er du mye over 45? Kanskje er det håp for meg og? Er 46...

[Nugget]

Hei!

Jeg var også 36 (nær 37) da jeg og mannen endelig bestemte oss for å prøve å få barn. Jeg var nærmest oppslukt av å bli gravid i begynnelsen, leste masse på internet (og stol på meg, det er masse der det er best å ikke lese...) tok eggløsningstester og ble frustrert når det ikke skjedde noe. Så etter noen mnd roet jeg meg litt og vi slappet mer av, sluttet å tenke på det hele tiden, dro på ferie og koste oss.. og VIPS der satt den 8 mnd etter første forsøk.

Nå har jeg 19 dager igjen til termin og vi gleder oss selvfølgelig stort til vårt første barn!

Så mitt råd er; ta vare på deg selv, slapp av, kos dere, ha masse sex og ikke bli for oppsatte på å telle dager, ta eggløsningstester osv så er du gravid før du vet ordet av det;)

Ønsker dere masse lykke til!

 

[Modesty Blaise]

Om du går på foret over 36 og prøver finner du mange likesinnede.

 

Var selv nesten 36 før førstemann kom og er nå 38 år og venter nr 2.

:-) kos dere med prøvingen. Og husk at det godt kan ta litt tid...så ikke bli stressa.

[June74]

Hei!

Jeg er også 36 (snart 37 faktisk) og prøver for første gang å bli gravid. Det er så rart - jeg har aldri tenkt veldig mye på egne barn - men nå når vi har bestemt oss, ja så tenker jeg på det hele tiden. Og nå er det ikke noe annet jeg ønsker mer - gleder meg faktisk til både graviditet og selve fødselen - tenker at det må være en stor opplevelse uansett Vi er ferdig med pp2 nå og venter spent på "uka", jeg føler meg ikke gravid i det hele tatt så regner med at den kommer. Som modesty har jeg lest mye på nett - ikke minst om graviditet i moden alder - og det er dessverre ikke alltid oppløftende lesning... Men etter å ha kommet over dette foraet ser jeg mye lysere på ting... takk for det:) Ønsker deg masse lykke til blåbærmuffin, så håper jeg vi lykkes snart begge to!

[June74]

refererte til modesty men mente nugget

[desembertulle]

Hei du! Høres nesten ut som min historie, dette her... Ble sammen med den perfekte mannen (for meg!) da jeg var 35, og vi begynte prøving etter ett drøyt år. Det tok ni måneder før det klaffet for oss. Men da var det nok mye annet som også virket inn - jeg mistet min mor brått i en bilulykke akkurat da vi skulle starte med prøving.

Uansett: Ni måneder tok det før det klaffet. Og da jeg hadde fylt 37 år, pluss to måneder, fikk vi verdens nydeligste jente. Hun er nå to år og fire måneder, og blir storesøster i september!

Denne gangen tok det seks måneder før "det satt". Alt ser fint ut - jeg er nå i uke 18.

Ønsker deg/dere all mulig hell og lykke! Og gjør som noen over her sier: Prøv å kose dere uten å la tanken på å prøve bli det viktigste. Det er riktignok ikke så lett - faktisk nesten helt umulig - men likevel...

Krysser fingrene for dere - og så må du IKKE krysse beina!!! He-he!

 

[Anonym bruker]

Hei

Jeg var nærmere 38 år da jeg hadde "one-night" stand uten prevensjon- vips der ble jeg gravid. Var i sjokk!!! Trodde man i min alder måtte holde på månedvis -den gang ei. Litt flaut at man i "min alder" ikke har lært bedre. Men har hørt så mange historier om nedsatt fruktbarhet at jeg tenkte at det ikke var noe risikio.... Hehe... Så det kan gå raskt i vår alder og!

[Moonfreckle]

Anonym 10:37 har temmelig nøyaktig beskrevet min nåværende situasjon!

 

Jeg fyller straks 39 og magen er 31 uker stor.

[Anonym bruker]

Hei du som fikk barn da du var 45 år:-) Jeg fyller 46 år to mnd før jeg venter ei jente:-) Dette med fruktbarhet er individuellt, vi har forskjellige fruktbarhets grenser. Min mor fikk barn rett før hun fylte 40 år og jeg tror det er arv og og vet vi er ulike. Derfor er det ikke likt for alle, noen får overgangsaldren tidlig og andre sent.

 

Lykke til og det er verd et forsøk:-)

 

[Alida*Englebarn]

Hei Moonfreckle hvordan går det med deg og babyen? Du er snart i mål:-) Jeg er i uke 21 og alt er bra:-)

[Moonfreckle]

Hei Alida!

 

Ja, det føles som at det er like rundt hjørnet nå og det er jo ikke uvanlig at babyer kommer et par-tre uker FØR termin (selv om mine foregående alle var treiginger og har kommet 2 uker etter)...

Tiden går kjempefort!!

Jeg skal nettopp igang med flytting til ny og større leilighet, så det er ihvertfall bra et formen fortsatt er tålelig bra, selv om kroppen begynner å kjenne den ekstra vekten!

 

Merker også at jeg av og til gruer litt for fødselen... Tror det er fordi jeg ikke har avklart helt om noen skal bli med, vet ikke helt om jeg VIL ha noen med heller, men litt rart å skulle gjøre det helt alene.

Skal nok gå bra, uansett, men tanker rundt det kommer av og til snikende..

 

Mest av alt GLEDER JEG MEG!!! :)

 

Å kunne snuse i evigheter på min egen babys hode...åh, himmelrik!

 

 

[Gjest johmon]

Jeg er 36 år og gravid 12+6. Mitt første barn.Traff min samboer for litt over ett år siden, og er vel egentlig litt overrasket over hvor fort jeg ble gravid. Trodde vi kanskje måtte prøve en stund. Tror det tok rundt to til tre mnd.

Har vært singel i mange år før det, og jeg har faktisk vært i Danmark og prøvd 3 ganger. Jeg hadde bestemt meg for at hvis jeg var 35 år og ikke møtte "drømmemannen" så skulle jeg til Danmark. Det gjorde jeg også, men uten hell. Etter siste forsøk møtte jeg min samboer på byen og der hadde jeg aldri trodd jeg skulle møte "drømmemannen". Kjente jeg ble sliten av alle som maste meg på ang å være singel og barneløs. Gikk meg jo nesten på nervene løs. Har vært barnesyk lenge og veldig glade nå for at mine drømmer har gått i oppfyllelse.

Regner med at det kanskje kommer to kjappe herfra hvis det klaffer like fort:-)