BF venter barn med den andre kvinnen en mnd før meg

[holahopp]

Hei dere,

 

nå er jeg så sinna at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre.

 

historien min:

 

jeg var sammen med BF i nesten ett år da jeg ble gravid i oktober/november.Dette var ikke planlagt da jeg gikk på p-piller..Han prøvde alt han kunne for å presse meg til å ta abort sa jeg kom til å ende opp med en psykopatisk voldtektsmann som kom til å voldta ungen min.

Etter å hatt en koselig jul ante jeg håp, men den gang ei.

 

Rett etter nyttår hadde vi diskusjonen og den ble så ille at jeg klarte ikkeå prate med han på en stund.For uansett hva jeg sa så var alt min skyld og han var skikkelig slem med meg.

Jeg fikk influensa og lungebetennelse og endte opp på isolasjon på sykehuset og der av alle steder klarer han å si at vi passer ikke sammen lenger og han har funnet en ny en.

 

Egentlig kjente jeg at jeg var litt lettet for endelig er jeg fri en så kontrollerende person.

Snakket ikke med han på ca en mnd før han ringte meg idag og sa at han ventet barn med den nye dama og hun skal ha i juni en liten gutt.

 

Jeg skal ha i JULI.

 

vi var sammen i ett år og han var utro mot meg siden august/september og hadde ikke hjerte til å fortelle meg det. Han fikk klamydia av henne og skyldte på meg masse slike ting.

 

Da han gjorde det slutt med meg sa han at han kunne ikke se oss to sammen resten av livet og han var ikke klar til å ha unge og hanble kjempesinna at jeg ventet to dagermed å fotelle han at jeg var gravid.

 

Denne nye jenta ventet 4 mnd med å fortelle det slik at han ikke hadde valg, nå er han med henne på ultralyd og har tenkt å flytte inn med henne.

 

jeg føler meg så utnyttet og brukt og jeg har måttet takle så mye fra han og ikke fått støtte av han på noe og nå sier han bare at denne ungen er jo min ikke hans menat han måtte fortelle meg det for min unge kommer til å få en halvbror.

 

det er så ille å sitte her å vite at hun sin unge får en far men min fortjener visst nokikke såpass.

 

dette er en helt forferdelig sitausjon....

 

er det noen som har noen råd?

[Moonfreckle]

Jøsses, for en historie!

 

Det beste rådet jeg kan gi deg, er å fokusere mest mulig på alt det positive ved å vente et barn! Glede deg over hver lille bevegelse og slike ting. Det blir viktig at du nå innstiller deg på rollen som alenemor og at du prøver så godt du kan å ikke bruke energi på denne mannen et eneste sekund til!

 

Min umiddelbare reaksjon er å tenke at du er jammen heldig, som nå tilsynelatende slipper å ha mer med han å gjøre. (for en megaidiot!)

 

Selvsagt er det sårt.

Både fordi han har sviktet deg og fordi han nå ser ut til å svikte barnet sitt.

Vi vil alle det beste for våre barn.

 

Håper du har venner og familie rundt deg, som kan hjelpe og støtte deg i denne situasjonen. Det er heller ikke dumt å snakke med en jordmor på helsestasjonen om dette, de kan gi deg god hjelp videre.

 

[bokormamma]

Den faren der vil du ikke ha til babyen din uansett! For en tufs!

 

Herregud, jeg freser, her jeg sitter. Jeg er ikke alene i dette svangerskapet, men fikk min første på egenhånd. Bf er egentlig en fin fyr, men taklet dette mildt sagt dårlig. Jeg tok imidlertid "the highway" og lot ham få tid til å komme til sans og samling. Idag er han for så vidt en del av livet hennes, men pga avstand geografisk ser de hverandre kanskje et par ganger i året. Jeg har ikke ønsket penger fra ham eller noen innblanding, men informerer ham og familien hans, sender bilder og inviterer dem til ting som er viktige for henne. Datteren min har nå en halvsøster på hans side, pluss en bror og snart et søsken til hos meg. Hun elsker lillebror og er veldig omsorgsfull ovenfor meg og babyen, men er ikke så veldig interessert i lillesøster på fars side. Da hun var halvannet år møtte jeg mannen jeg nå er gift med og han er pappa for henne 100%. Hun kaller ham daddy, og meg mummy (han er engelsk og vi har bodd der borte en god periode).

 

Poenget mitt er at du klarer deg veldig mye bedre uten den tullingen der. Og det ER faktisk en del goder med det å være alene. Jeg koste meg sånn som alenemor at jeg skrev bok om det:-) Kos deg med babyen og deg selv, vær takknemlig at du er kvitt ham og gled deg over at det er bedre fisk der ute! Stor klem