Og da jeg trodde jeg ikke hadde flere tårer igjen.........

[M@mm@nmin <3 <3 <3]

Følte meg så "ovenpå" i dag. Sovet godt. Var virkelig uthvilt! Endelig en dag uten at tårene renner, tenkte jeg........

Men dengang ei. Tankene kom i dag også. Tårene renner fritt.

 

<3 Stakkers lille babyen min som døde i magen min <3

 

23 uker på vei da det uvirkelige skjedde.

 

Den dagen da babyen vår ble født, og de to dagene forut, er de absolutt tyngste dagene vi har opplevd!!

Dagene og ukene blir bedre etter hvert, men tårene ligger som dere skjønner løst enda.........

 

Det var dessuten et ekstra sjokk da vi fikk beskjed på sykehuset at jeg skulle gjennom en sen abort......... Liker ikke ordet. Det ligger en frivillighet i ordet abort. Dette er i aller høyeste grad ingen ting vi har valgt selv! I hodet vårt vil ikke det vi gikk i gjennom være annet enn en indusert dødfødsel.

Vi skal vel også få lov til å sørge over barnet vi aldri får...........

 

<3 Hvil i fred min lille baby <3

[*first-time-mom*]

forstår godt at du gråter jeg.. 13 uker på veg var jeg selv på UL for noen dager siden. Her fikk jeg konstatert en så alvorlig sentralnervesystem defekt, at senabort ble det eneste alternativet..

Har fått den første pillen... skal inn til sykehuset imorgen. timene føles ut som år. Når jeg først trodde jeg over den "usikre" perioden, og får en slik beskjed, føles det ut som om verden raser sammen......

Jeg er helt enig med deg, abort er noe som blir utført frivillig, iallefall er det det som er meningen..så dette føles helt grusomt.

For å være helt ærlig er jeg ytterst skuffet over den behandlingen jeg har fått ved sykehuset.. Det er helt klart at de som velger en abort ikke nødvendigvis synes dette er veldig lett - men når jeg ikke engang har fått valget og skal bli plassert sammen med alle andre aborterende på en sengepost, føler jeg meg urettferdig behandlet.......

 

Med denne sorgen jeg føler allerede 13 uker i et svangerskap, kan jeg ikke forestille meg hvordan du har det..

 

Tenker på deg, og alle andre som har opplevd og miste et barn. Det er helt forferdelig.. Jeg trøster meg med at det gjerne er "bra", ettersom barnet mitt, ditt, og andres, gjerne ikke ville hatt det så bra om det fikk komme til verden - på en måte er det naturens gang.

[1 barn for lite]

Hei.

Blr så trist når jeg hører om fler som har opplevd å miste barnet sitt.

Min sønn mistet jeg for ca 4 mnd siden.

Og tårene renner enda.Ikke like ofte som før men.

Tenner stadig et lys for han hjemme.Og et vakkert dikt med hans fotavtrykk ved siden av er rammet inn og står i stua.

Han vil altid være i hjertene våres.

Jeg og min kjæreste valgte å prøve å bli gravid igjen rett etterpå.

Og bare to mnd etter var jeg gravid igjen.

Men denne gangen er det ikke det samme.

Er mer redd og trist denne gangen.

Veit du hva som skjedde med barnet ditt?

Prøver av barnet mitt og morkaka viste infeksjon.

Jeg hadde max uflaks sa legen!

Hvorfor meg/oss?