Vår værste opplevelse

[Lenemor1]

Nå er det over en måned siden vi fikk den triste bedskjeden at det var noe alvorlig galt med jenten vår.Vi fikk vite at hun hadde trisomi 13 som er kromosonavvik.Legene sa at hun bare ville leve en måned eller kanskje et år etter fødsel det var uforenelig med liv.Det var en veldig tøff tid.Vi måtte ta en stor avgjørelse og fant ut at det var best å velge henne vekk.Måtte føde i uke 19 noe som var tungt både psykisk og fysisk.I ettertid føler jeg det hadde vært fint og snakket med noen som har opplevd det samme.På Haukeland sykehus er det bare sorggruppe for de som har mistet etter uke 24.Noen som vet om det finnes en sorgruppe for de som mister før uke 24 i Bergensområdet? Begynte å jobbe etterpå,men måtte trappe ned til 60 prosent.Hvordan opplevde dere å jobbe etterpå?

[Musemora]

Hei Lenemor

 

Har ikke opplevd det samme som deg. men vet at min avgjørelse hadde vært det samme som din. Ville bare gi deg min støtte og ønske deg lykke til videre og håpe at det går bedre neste gang ( hvis du skal prøve igjen )

 

Klem til deg

[Lenemor1]

Tusen takk for det.Skal sikkert prøve igjen,men må få vite hvordan det går med utredningen først.Om den viser at det ligger i arvestoffene kan vi ikke prøve igjen.Da vil sikkert det samme skje igjen.Håper det går bra.

Klem tilbake til deg også.

[ineholten]

Heia Lenemor1..

 

Vil bare si at jeg vet akkurat hva du har vært igjennom. å det er en opplevelse som er helt ufattelig vond... Fødte også i uke 19 pga kromosonavvik. Det er 4 mnd siden nå. Vil bare si det blir lettere å man tenker mindre å mindre på det for hver dag som går, men det blir vel ldrig borte. Jeg har satt opp et lita rosa lys i vinduet, og vedsiden av har jeg de bittesmå fotavtrykkene, hjelper hvertfall meg veldig godt med å komme videre:)

 

Angående jobbing vil jeg råde alle til å ta all den tid de selv føler de trenger, jeg ble på en måte tvunget ut i det alt for tidlig. Jeg studerer og skulle starte min praksis den dagen vi fant ut av at vi måtte sette i gan en fødsel. 3 uker etter fødsel var jeg da i praksis pluss min egen jobb ca 140% + fagoppgave vedsiden av og en 5 åring som jeg har fra før. Så nå her sitter jeg 13 kg lettere, gravid igjen...men ikke lykkelig... er helt tom... helt ferdig rett og slett, føler ingen glede over min nye graviditet. Det er en veldig vond følelse.... Så jeg anbefaler STERKT at man tar minst 6 uker og helst litt til før man kaster seg ut i hverdagen igjen... det tar tid før opplevelsen går opp for en tror jeg, venter på min enda jeg....

 

Det er bare å skrive mail til meg privat vil du, er ikke så mange å snakke med om dette......

 

stor klem

[lillyanda]

hei har opplevd noe av det samme som deg. for en uke siden måtte jeg ta en senabbort i uke 15. fosteret hadde stor hjerneskade som ikke var forenelig med liv.Det har vært veldig tøft etterpå. jeg begynte å jobbe igjen etter 5 dager. Det var en fryktelig dag. dag 2 gikk bedre men jeg vill egentlig ikke være der. jeg tror det er bedre å jobbe trots alt for å sitte hjemme og tenke blir man bare "gal" av. Jeg bor i Osloområdet så vet ikke om noen sorggrupper i det hele tatt. Jeg tror man må ta tiden tl hjelp men tiden går så fryktelig sakte.

[Lenemor1]

Hei ineholten!

 

Takker for mail fra deg;)ja det er veldig vond opplevelse dette her.Så fint av deg og tenne lys med fotavtrykkene ved siden av i vinduet.Jeg vil gjerne sende mail til deg er det bare å sende melding på din profil her inne eller på mail?

[Lenemor1]

Hei lillyanda!

Takker for mail her inne.Frykelig opplevelse dette.Hvordan går det å jobbe nå?klem

[lillyanda]

Hei

Det går greit å jobbe. Jeg tror det er bedre enn å sitte hjemme og tenke på alle spørsmålene man vil ha svar på. Se lenge man klarer jobben så går tiden raskere. Men jeg har egentlig lyst å være hjemme. Jeg skifter snart jobb så det kan jo også spille en faktor.

[ineholten]

Send på min profil du:) så det er sikkert jeg får den:)

[lillyanda]

Hei igjen

nå har det gått 3 uker siden aborten. ting går mye bedre og jeg tror at det å jobbe har vært det beste. Igår fikk jeg vite at fosteret hadde trisomi 13. og at det var en jente. Det var veldig godt å få en diagnose. Vi skal ta blodprøver for å se om om det kommer fra oss. Legen sa det var en god diagose som skjelden skjer 2 ganger.

[Lenemor1]

 

Hei lillyanda!

så bra at det går bedre med deg;)Det er godt å få en diagnose.Vi skal få obduksjonsrapporten imorgen da skal vi opp og snakke med over legen på sykehuset.Håper ikke det skjer igjen.Har du barn fra før?Vi har ingen barn men venter med å prøve igjen før vi ser hvordan det har gått med blodprøvene og til vi har snakket med genetiker.klem til deg

[lillyanda]

Hei igjen

Ja jeg har to store barn jeg som er 15 og 17. Denne Graviditeten kom litt overraskende på siden jeg er over 40. Men vi bestemt oss for å beholde barnet, og begynte å glede oss til sommern. Det at barnet var sykt kom helt uventet. Vi skal også teste oss om det er noe med arv. Jeg har jo to friske barn men de fikk jeg når jeg var under 30 og ikke med samme mann som nå.Nå ønsker jeg bare å bli gravid igjen men nå er det kankje for sent. Vi skal i hvertfall også se hva gentestene sier først. Også må jo kroppen komme i orden igjen. Det er jo veldig skjeldent at det skjer 2 ganger

 

Klem

[Lenemor1]

Hei igjen Lillyanda!

 

Hvordan det går med deg nå?Har du hørt noe mer om kor det har gått med gentestene.?.Vi skal til genetiker 18.mars,men regner med at det ikke ligger i genene.Vi var og fikk obduskjonsrapporten for noen uker siden og legen sa vi bare kunne prøve igjen,Men vil ikke prøve før vi har vært hos genetikeren.

 

Klem

[lillyanda]

Hei

 

På fostervannsprøven for man ett bilde av alle kromosomene. Da ser man på nr 13 at det er 3 stk. Man ser også at det ikke er noe arvelig feil med oss. denne aviken er noe som skjer ved befrukning. Så vi trenger ikke gentestes. Det er jo greit. Det er veldig liten sjanse for att det skjer igjen. Noe som sikkert gjelder dere også. Vi skal nå ha en minnestund på sykehusets kappell. Siden blir hun lagt på en minnelund. Vi både gruer oss og ser fram til å få en verdig avslutning.

[nyrestein]

Kjære deg, Lenemor1

Ord kan ikke dekke hva dere følte da dere fikk vite dette.. har vært der selv, det er nå 6 mnd siden jeg måtte føde min første sønn. Var da 22 uker på vei. Vi måtte også ta en avgjørelse..

 

Tiden du nå "er" i, er kjempeviktig..du må ta ting i ditt tempo.. Du spør en del spørsmål om jobb. Jeg kan kun fortelle deg hvordan min situasjon var, kanskje kan det hjelpe deg.. Var selv fullt sykemeldt i 6 uker. Deretter begynte jeg i 50% stilling i en måned. Hadde god oppfølging fra arbeidsgiver, både pr telefon samt at jeg fikk besøk. Gikk også til samtale hos en sosionom på sykehuset her, samt to ganger til hun ene jordmora som var med meg i prosessen på sykehuset (tilfeldighetene ville at det var hun som hadde oppfølging på meg mens jeg var gravid).. Syntes faktisk det var greit å avslutte disse samtalene..

 

Grudde meg skikkelig å komme tilbake i arbeid, har en kompleks jobb og syntes det var vanskelig å komme tilbake hvor "alle" viste hva jeg hadde gjennomgått.. Jeg var ikke lenger "profesjonell" men alle så mye av den "private" meg.. skjønner? Da jeg kom tilbake, gikk det faktisk ganske greit. Jeg kjente at det var godt å få bruke hodet på en annen måte. En annen "meg".. Hadde meg flere turer ut for å kjøre en tur, da lot jeg tårene renne fritt. En annen ting var at jeg redusert saksmengde i begynnelsen, noe som var veldig greit. Min nærmeste kollega var "parat" til å bistå med dersom jeg skulle ha behov for dette. Det hendte ofte at hodet og hjertet mitt ikke hang med i virkeligheta.. og det tok laaang tid før jeg klarte å smile, og glede meg over noe.. Følte meg så tom og "livløs", lenge. Nå, i dag, er alt mye bedre. Har meg tunge dager innimellom, tar meg en kjøretur på jobb. Har også vært hjemme to dager på grunn av at jeg gikk sleit.

 

Både jeg og sambo har vært opptatt av å komme videre, og det har vært en prosess det også. Sorgreaksjon og sorgprosessen er så ulik, og det var det for oss også. Åpenhet, tror jeg, er viktig.. Har ikke vurdert sorggruppe. Satt mye på nettet i en periode, og gråt mye av andres historier. Tror faktisk at det også hjalp meg...

 

Vel.. ser jeg har skrevet masse. Skulle det være noe, er det bare å svare her inne, eller sende meg en PM.

 

Klem til deg.