MA uke 10, fosteret døde i uke 8 - sykelig kvalme...

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Jeg har tidl. lagt inn deler av dette inlegget på 1.tri, klipper og limer derfor inn det som har med kvbalmen p gjøre, da dette er fokuset nå. Vil så gjerne komme til bunns i om denne syke kvalmen hadde noe p gjøre med at fosteret nettopp ikke var som det skulle, jf. at fikk MA.

 

Klippe/limer:

 

"En ting jeg ikke klarer å la være å lure på, er følgende: den kvalmen jeg opplevde, er den mest bissare, sykeste kvalmen jeg noen gang har vært borti. Skal forsøke å forklare. Her snakker vi ikke " begynn dagen med litt salt kjeks, så hjelper det"-kvalme. Her snakker vi om en lumsk, uhelbredelig kvalme, der den minste støy og vridning på hodet til venstre og høyre utgjorde kraftige utslag. Konstant kvalm 24 t i døgnet, med en hodepine som fulgte med, også den helt spesiell.Måtte bare ligge rett ut uten å bevege meg særlig, men selv det hjalp lite. Spising, hvert kvarter, var det eneste som lindret noe, men kun der og da, ifm. selve spisingen.Kunne knapt slepe meg bort til barnehagen (1 mins gange)for å hente datter. Måtte ty til løsninger som at barnehagepersonalet kledde datteren min i yttertøy slik at hun ble klar til henting osv. Veien frem dit og tilbake føltes som en ekspedisjon, hvor jeg sjanglet fra side til side som en syk sjømann.

 

Etterhvert begynte jeg å kaste opp en gang om kvelden. For så vidt ikke så "unormalt" for egen del, kastet opp hver kveld i ni mnd(med unntak av to uker) da jeg var svanger med datteren min.

 

Vel, mitt spm er....: Jeg følte meg syk, alvorlig syk. Og stilte meg flere ganger spm. om dette var helt riktig, normalt. (Forrige gang, da jeg var gravid med min datter, var jeg også gruelig kvalm, men på en annen måte. Denne gang; psyko-kvalm...Vanskelig å beskrive.) Spm. er..

 

1. Kan det ha være en form for svangerskapsforgiftning?(Har jo lest på nettet at vanligst senere i sv.skapet, pluss symptomer som høyt blodtrykk, eggehvite i urinen osv.) Hadde ikke høyt blodtrykk, urinen vet jeg egentlig ikke om var ok....Spør fordi flere i min omgangskrets har påpekt dette, delvis med helsefaglig bakgrunn.Litt forundret selv.

 

2. Eller kan denne psyke kvalmen ha hatt noe med det faktum å gjøre at det faktisk har ligget et dødt foster der, i magen, i over to uker..?(beklager det brutale språket..) Spør, kanskje mest for å høre om dere som også har hatt MA, har opplevd kvalmen slik som jeg har forsøkt å beskrive den..."

 

Håper noen kan svare, dette nager meg. Fordi kvalmen var så sterk (og skummel, annerledes) at jeg innerst inne stilte meg spm. om d var verdt det. Og det trodde jeg aldri at jeg skulle gjøre, for barn nr 2 har vært høyst etterlengtet..)

 

 

[gulda]

Veldig vanskelig å svare på dette, og jeg har ingen helsefaglig bakgrunn, så kan bare si litt av erfaring.

 

Jeg hadde en MA, og fosteret hadde vært dødt ca en uke da de oppdaget det. Andre har gått med foster som har vært dødt lenger, uten å oppleve det du beskriver. For meg fortsatte bare symptomene som før, så ble overrasket da det var dødt. Var kvalm, men ikke som du, men var det helt til utskrapningen va over. Da våknet jeg tom og symptomfri.

 

Men kjenner tre jenter som alle har vært ektremt dårlige. De har vært lagt inn til tider, og iallefall hun ene veide flere kilo under normalvekt når termin kom. To av dem hadde det slik ved begge sine svangerskap, den tredje hadde det bare ved sitt andre. Babyene var friske og fine. Det er ikke vanlig å ha det sååå ekstremt, men det forekommer hos noen, desverre.

 

Kan ikke si noe om det har hatt noen sammenheng hos deg, men sånn unormal kvalme trenger iallefall ikke å bety at noe er galt med babyen. Men kanskje det kan også.. Jeg vet ikke.

 

Til slutt må jeg si at jeg synes veldig synd på deg som har gått gjennom det du har uten å få "belønningen". Det er fryktelig tungt å miste, et mareritt en bare vil våkne fra!!! Så jeg håper virkelig at når du når du er klar vil få oppleve et mye mer "normalt" svangerskap, og få en frisk og fin baby. Men enn så lenge så ta vare på deg selv, bruk tiden du trenger på å sørge, og prøve å finn noen du kan snakke ut med, for det er på mange måter en ensom sorg. Føler med deg. Klem.

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Tusen takk for svar, det var nyttig.

 

Men også, tusen takk for veldig empatisk svar, kjenner at tårene pipler straks noen med samme bakgrunn forstår.

 

Takk.

 

Klem tilbake.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har akkurat hatt en MA og gjennomgått en utskrapning på torsdag.

Embryoet var 7+5, og det ble oppdaget i uke 11..

Altså det har vært dødt i magen min noen uker før det ble oppdaget !

Og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Følte meg rett og slett syk, og hadde store problemer med å komme meg igjennom hverdagen. Kroppen fungerte rett og slett ikke, og jeg hadde en merkelig kvalme. Jeg var ekstrem kvalm med mitt første barn også og var sengeliggende de første 12 ukene, men denne gangen var det en annerledes kvalme, det var vondt og ja jeg var rett og slett syk. Kjenner meg igjen det å få dagmammen til å kle på datteren min ved henting, og lurte også på om det var verdt å gjennomgå noe så grusomt for å få dette barnet og har iettertid hatt mye dårlig samvittighet for disse tankene. Barnet var selvfølgelig ønsket, men tror at når man blir så syk og dårlig er det en naturlig å tenke slik.

 

Når jeg våknet opp etter narkosen etter utskrapningen, følte jeg meg 10 ganger bedre og merket hvor syk jeg faktisk har vært. Skremmende.

 

Alltid masse spørsmål som dukker opp i en forbindelse med en MA, og jeg håper du finner svarene du leter etter og at det går bra med deg !

Stor klem til deg ;0)

[2prinserOg1engel]

Hei!

 

Nå har ikke jeg lest alle svarene du har fått så det kan hende noen allerede har skrevet det samme

 

Men jeg opplevde en helt syk kvalme i mitt forrige svangerskap, var innlagt for væskebehandling og klarte ikke annet enn å ligge i et mørkt rom fordi kvalme og hodepine overtok kroppen min.

Da jeg kom til ordinær ultralyd i uke 19 fant de en veldig syk liten jente inne i magen min som vi dessverre måtte føde i uke 20. Jeg har fått høre på St.Olavs hvor jeg har fått tett oppfølging at veldig ofte ses en sammenheng mellom sykelige tilstander hos fosteret og morens tilstand. Nå gjelder ikke det alle, for det er en del som spyr og er dårlig i 9 mnd og får helt friske og fine barn Men det forskes på om fosteret kan avgi spesielle hormoner dersom det er noe veldig alvorlig med de, og det er jo som oftest noe galt når det ender i SA. Så det kan jo hende det var tilfelle hos deg? Håper du ble noen klokere.

 

Klem

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Til dere to siste (for jeg tror ikke jeg har "svart" dere tilbake); Jeg vil bare si at jeg er umåtelig glad for svarene jeg fikk av dere. Nå kan jeg senke skuldrene. Veldig godt å få "svar" på dette. Også "godt" å lese om andrea erfaringer ift akkurat dette, forstå meg så inderlig rett.

 

Tusen, tusen takk, dere har reddet dagen min, og kanksje dagene fremover!:-)

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Beklager, glemte å nevne det viktigste; jeg er også veldig lei meg på deres vegne.

 

Sender over en klem, jeg, selv om jeg ikke kjenner dere...

[har4barn]

Hei!

Da vi ventet nr 4 første gang, så ble jeg ekstremt dårlig. Ikke bare kvalm, men helt tom for energi. Hvis jeg f.eks vasket litt klær eller noe annet lett arbeid, så ble jeg liggende i timevis med nesten influensasymptomer. Ble nesten redd for kreft eller ME (kron. utmattelsessyndrom) til slutt. Begynte å lure på om noe var galt med babyen, så jeg tok en ul i uke 11+3, og alt så bra ut. Etter 14-15 uker ble jeg plutselig mye bedre, og kunne leve litt igjen. Fikk etter hvert en syk hodpine. Var fortsatt mye bekymret , men beroliget meg selv. Lurte på om jeg kjente liv også. Kom på ul i uke 18+3, og babyen var død, og hadde vært det siden jeg var ca 15 uker. JEg har hele tiden ment at jeg var så dårlig pga av at noe var veldig galt med babyen. Tror også at hodepinen jeg hadde før ul hadde noe med at jeg hadde gått så lenge med en død baby i magen.

Ble veldig dårlig i neste sv.skap også, og det endte i MA oppdaget i uke 8. Har vært kvalm i de siste sv.skapene også, men ikke i nærheten av det jeg opplevde med den sene MA'en, så jeg tror det er en sammenheng.

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Tusen takk for svar. Jeg er lei meg på dine vegne ift hva som skjedde deg.

 

Har forresten snakket med en slektning nå, som har lang erfaring med tilfeller med MA (Har vært helsesøster, sykepleier innenfor sv.skapstilfeller osv.) Hun kunne fortelle at nesten alle hun møtte, som hadde hatt en MA, hadde vært unomelt sykelig kvalm og dårlig mens de gikk gravid. Så da fikk jeg det bekreftet det jeg selv har kjent på, fra helsefaglig hold, og.

[Athene75]

Hei! Jeg hadde en Ma i uke 11 i desember 2007. Dette var mitt første svangerskap. Merket at jeg var gravid når kvalmen begynte etter 4 uker. Vet ikke om jeg kan kalle kvalmen merkelig, men var bare kvalm hele tiden....lå i sengen og var kvalm mellom 20-22 timer i døgnet. Klarte knapt snu hodet i sengen, kastet aldri opp...men kvalmen var grusom. Klarte knapt få i meg noe mat og max 1 liter væske pr dag. Begynte å blø i uke 11, og fikk da konstantert at fosteret hadde vært dødt i 2 til 3 uker allerede, og måtte gjennom utskrapning. Gruet meg veldig for å bli gravid igjen, da jeg ikke visste om jeg orket en runde igjen med den kvalmen. Fikk en gutt som er født i feb 2008, og med han var jeg bare litt kvalm enkelte dager de første 3 mnd, og var i full jobb. Derfor tenkte jeg at det første svangerskapet måtte ha vært en jente, siden jeg var så veldig kvalm da. i april 2010 fikk jeg en jente....med henne var jeg ikke noe mer kvalm enn når jeg fikk gutten min (uten om etter 20 uker, da jeg fikk stressutløst kvalme pga full jobb og en gutt på 2 år hjemme). Så var igrunn veldig merkelig at jeg skulle være så sinnsykt kvalm første ganger, og det var da jeg mistet i MA. Så ja, jeg har også tenkt tanken om det kunne være noe der som du sier, i og med at jeg ikke har hatt kvalmen ved de neste svangerskapene....og har fått både gutt og jente.

[beate_86]

Jeg fant ut at jeg hadde en MA i går, var da 11+5. Var på tidlig ul i uke 8+0. Jeg ble sykemeldt fra uke 7-9,5 pga kvalme og oppkast, så begynte den verste kvalmen å gi seg. Alle de andre symptomene var der, men kvalmen dukket kun opp hvis jeg fikk for lite søvn, ikke spiste nok. Hadde hele tiden hodepine og var mye svimmel. Forrige helg fikk jeg litt rosa utflod etter samleie. Da jeg jobber på kk og har mulighet til å ta ul, skulle jeg gjøre det i går. Ville bare sjekke hvor mye det hadde vokst. Da viste det seg at hjertet sluttet å slå da jeg var 8+6. Men andre ord 3 uker siden. Jeg har ikke merket noe som helst. At kvalmen blir bedre er jo normalt etter uke 10.. Min kvalme var ikke så ille som din, men kanskje det var den måten kroppen din ville få frem at noe var galt på og at min kropp viste det med svimmelhet og hodepine? Ser jo at det nå er noen måneder siden du opplevde dette, hvordan har det gått? Har du/dere andre begynt å prøve igjen? Jeg fikk disse dumme pillene og ikke utskrapning, så må ha et smertehelvete i helgen, men håper det hele går fort over så vi kan prøve igjen snart

[Anonym bruker]

Hei,

 

Eg hadde en MA i uke 11+6. Da hadde fosteret vore dødt noen uker allerede. Hadde ingen kvalme i hele tatt men var veeeldig oppblåst og hadde sykt ømme pupper hele tiden. Merket ingen forskjell før og etter fosteret døde/sluttet å utvikle seg.