Medisinsk abort. Noen som kan informere meg?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har netopp fått vite at jeg er gravid og har bestemt meg for å ta medisinsk abort, lurer på hvordan det fungerer? Er det dumt å ha kjæresten eller noen andre med seg? Gruer meg veldig...

 

På forhånd takk for svar!

 

Hilsen Kristine

[Anonym bruker]

heihei:)

 

Har gått igjennom en medisinsk abort for ett par år siden.

Man må til ta ultralyd for å sjekke hvor langt man er på vei,er man for kort på vei,vil som regel legen at man skal vente.

Man skal møte opp på nærmeste sykehus etter avtale og få en tablett som man må ta dagen før.dagen etter skal man inn på sykehus hvor man får en liten samtale med sykepleier.Deretter får man tabletter som "setter i gang" prosessen.Man får smertestillende underveis,dette gjør vondt!!

Jeg valgte å gjøre dette alene,noe jeg syns var det beste for meg.Hvem vil se kjæresten sin ligge der forvridd i smerter???!

Hadde jeg hatt valget nok en gang om abort,hadde jeg ikke tatt medisinsk,men kirurgisk...

Men ta en god samtale med legen..Hun/han kan komme med gode råd:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Anbefale dæ å ta en kirurgisk abort. Men da må du være over 7 uke på vei. Mye mindre smertefullt, og e bare dagskirurgi, du får dra hjem samme dag. Følg mye smerte me medisinsk abort i forholdt til kirurgisk! Tok en kirurgisk abort torsdag som va, og æ e gla æ valgte den måten. Låg ei jenta i rommet ved siden av, og æ hørte kor ho vrei sæ i smerte. Hoff, e nu ikke meininga å skremme dæ på nån måte, men hvis du vil ha d mest mulig smertefritt, så anbefales kirurgisk. Lykke til me valget

[tg85]

Hei!

 

Min historie i forhold til medisinsk abort....

Jeg reiste til sykehuset for å snakke med en sosinom, deretter fikk jeg pillen som jeg skulle svelge for å rett å slett stoppe kroppen min i å gi næring til fosteret. Dette var helt forferdelig både for meg og kjæresten...måtte reise hjem og kom tilbake dagen etterpå for de siste tablettene. Jeg blødde en del og hadde veldig vondt. Jeg ble kvalm og måtte få kvalmestillende sprøyte. Jeg har aldri i mitt liv hatt det så psykisk vondt som der og da, selv om jeg absolutt ønsket abort. Idag er jeg veldig glad for at det ble en abort, men jeg skulle absolutt valgt kirurgisk abort... Jeg anbefaler ikke medisinsk abort da det er en større påkjenning. Den natta der du venter på å reise inn igjen for å fullføre aborten er bare ikke topp altså...

 

Tenkte jeg bare skulle være ærlig...

Lykke til uansett hva valget ditt blir!

[tg85]

En ting til: Dette var en stor psykisk belastning for min daværende kjæreste å måtte bli med på aborten, men jeg føler ingenting er mer rett enn at barnefar blir med på prosessen. Jeg trengte absolutt å ha noen der. Og hva er ikke mer naturlig enn at det var barnefar?

 

 

[Anonym bruker]

 

Har tatt både kirurgisk og medisinsk abort, anbefaler ingen medisinsk abort. Den psykiske påkjenningen er grusom, det samme er de fysiske smertene.

[Anonym bruker]

Jeg har tatt en ufrivillig abort, og det blir jo litt annerledes. Men jeg begynte med en medisinsk, men endte opp med en kirurgisk da det ikke kom av seg selv. Det er en stor belastning med mye smerter ved en medisinsk abort, men tror det er mer riktig å gå igjennom det, og at det kommer ut naturlig. Ved en kirurgisk merker du ingenting, og jeg fikk følelsen av at de "tok barnet mitt"

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale deg å ta kirurgisk abort..Mye mindre vondt, mindre psykisk påkjenning og man blør mye mindre etterpå.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg vil råde deg til å ha med kjæresten din eller en annen som står deg veldig nær. Jeg selv tok en medisinsk abort i fjor og jeg hadde med meg kjæresten, og det er jeg glad for. Tror nok det hadde vært vanskeligere om jeg hadde vært der alene.

[Anonym bruker]

Setter man pillene inn i skjeden selv eller det en sjukepleier som gjør det?

[Anonym bruker]

Man setter inn pillene selv. Det er 4 små tabletter som man fører så langt inn som mulig i skjeden.

[Anonym bruker]

Hei jeg hadde medisinsk abort i oktober, og skal inn igjen i løpet av to uker. Jeg velger og ta medisinsk igjen.

Hvorfor? fordi jeg syntes det gikk helt greit. jeg hadde bestemt meg for det, og hadde ingen problemer psykisk siden jeg var så sikker i min sak. Selvfølgelig er det ikke behagelig. men for meg var det som vanvittig kraftig menssmerter. så jeg gjørt det som sagt igjen

Hadde med meg moren min sist fordi jeg ikke fikk kjøre bil eller reise kollektivt og ingen andre kunne være med. men denne gangen skal barnefar være med meg.

Og til deg som skrev du satte pillene selv. Spesielt, jeg hadde en gynokolog som gjorde dette en veldig trygg og ok opplevelse. gjør det som føles best for deg