Gå til innhold

Før tidsbegrenset ufør, nå avklareingspenger og fedre kvote? Noen som vet??


Anbefalte innlegg

Fødte den 3.03.2010, var fram til 15 mars 2010 på tidsbegrenset ufør.

 

Etter dette ble jeg overført til avklareringspenger.

 

Har far da rett på pappaperm?

 

Vet at barn født 6 mnd etter av avklarelringspenger ble innført så har mor rett til vanlig foreldrepenger, men hva med pappaperm?

 

Får forskjellige svar, også virker det som om Nav heller ikke vet helt.

Fortsetter under...

Følgende svar fikk jeg fra Nav i februar i år;

16. Fødselspermisjon og opptjening av foreldrepenger

Spørsmål: [3 uker før fødsel]

Kan man få AAP i tiden før fødsel?

Svar:

AAP ytes til ulike målgrupper, de som skal være i behandling / arbeidsrettede tiltak / annen aktivitet. AAP kan ytes helt frem til fødselen, så fremt brukeren fortsatt kan anses for å være aktiv i sin avklaringsprosess. For eksempel kan en bruker som er i behandling, og følger behandlingen helt frem til fødselen, motta AAP helt frem.

NB! Dersom bruker har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, så skal uttak av foreldrepenger starte senest 3 uker før fødsel. Når uttaket av foreldrepengene starter, har man ikke rett til AAP. Det vil si at når brukeren har rett til foreldrepenger, stanses AAP tre uker før fødselen.

Spørsmål: [Rett etter fødsel]

Jeg har en bruker som har opplyst om at hun venter barn. Hun går i dag på attføring, likens hennes samboer(altså ikke enslig forsørger).

Hun lurer på hva som skjer i hennes sak.

Under attføring så har regelen vært at hun må søke permisjon fom tre uker før forventet nedkomst og minst 6 uker etter fødsel. Pengene har da vært stanset i perioden. Hvis bruker starter opp i tiltak etter dette, kan hun motta attføringspenger. Hvis ikke har hun ingen ytelser fra NAV frem til avtalt permisjon er over. Med andre ord er ytelsen knyttet til aktivitet.

Så gjelder det AAP. Vil hun ha rett til AAP hvis hun fortsetter i sine samtaler hos eks psykolog etter fødelsen? Hun vil jo da være under behandling med utsikt til bedring eller vedlikeholdsbehandling? Skal hun ha permisjon med stans av ytelser - hun vil ha rett til engangsstønad i forbindelse med nedkomst (som skal dekke det hun ikke har av inntekt tre uker før og seks uker etterpå).

Svar:

Dette finner du nærmere regler om i rundskrivet til AAP:

"Arbeidsavklaringspenger ytes helt frem til fødselen så fremt brukeren fortsatt kan anses for aktiv i sin arbeidsavklaringsprosess, jf. § 11-8. De første seks ukene etter fødselen ytes det ikke arbeidsavklaringspenger for de brukere som deltar i arbeidsrettede tiltak, jf. forskrift om arbeidsrettede tiltak § 1-7 og arbeidsmiljøloven §12-4. Imidlertid kan det ytes arbeidsavklaringspenger også i disse seks første ukene etter fødselen, så fremt kvinnen kan dokumentere at det er bedre for henne å være i arbeidsrettet tiltak i dette tidsrommet, se arbeidsmiljøloven § 12-4 andre ledd. For brukere som er under aktiv behandling eller andre aktiviteter, jf § 11-6 bokstav a og c, vil retten til arbeidsavklaringspenger de seks første ukene etter fødsel måtte avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det avgjørende vil være hvorvidt vedkommende fortsatt kan anses for å være aktiv i sin arbeidsavklaringsprosess jf. § 11-8. Dersom hun ikke er det skal ytelsene stanses, med rett til gjenopptak etter § 11-20."

Som vi ser vil hun kunne - etter en konkret vurdering av om hun fortsatt anses for å være aktiv i avklaringsprosessen (dvs følger avtalt aktivitet i form av behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen) - motta AAP også i tiden etter fødselen.

Spørsmål: [etter fødsel]

Kan man få AAP etter at man har født og er hjemme med barn?

Svar:

AAP ytes til ulike målgrupper, de som skal være i behandling / arbeidsrettede tiltak / annen aktivitet. AAP ytes i utgangspunktet kun til de aktive stønadsmottakere, jfr § 11-8, og dette vil si at dersom brukeren er i arbeidsrettet aktivitet (behandling, tiltak, eller annen aktivitet) så kan AAP ytes.

Vær klar over at for de som er i arbeidsrettet tiltak etter tiltaksforskriften, så kan disse ikke delta i tiltaket sitt de første seks ukene etter fødselen, jfr tiltaksforskriften § 1-7 og aml § 12-4 (med mindre lege dokumenterer at det er bedre for kvinnen å delta i tiltaket). På dette bakgrunn "tvinges" brukeren til å ta permisjon i disse seks ukene. AAP ytes derfor ikke til denne gruppen de første seks ukene etter fødsel. De aller fleste vil nok velge å ta fødselspermisjon, fordi AAP gir opptjening til foreldrepenger.

Spørsmål: [hjemmel for stans]

Dersom kvinnen ønsker å være hjemme med det nyfødte barnet i inntil 52 uker, skal da arbeidsavklaringspengene stanses? Evt. med hvilken hjemmel? (§11-8 / § 11-9)?

Skal vi likevel ikke avslutte AAP-saken etter § 11-6, men evt. gjenoppta innen 52 uker jf. dagens attføringsregelverk? Står dette omtalt i lov / forskrift / rundskriv?

Svar:

Dersom kvinnen ønsker å være hjemme med barnet i inntil 52 uker, skal arbeidsavklaringspengene stanses med hjemmel i § 11-8. Det skal ikke fattes vedtak om avslag på videre arbeidsavklaringspenger, kun vedtak om å stanse pengene midlertidig mens hun er ute i fødselspermisjon. Det er viktig å veilede godt her om at gjenopptak må gjøres innen 52 uker, fordi maks fødselspermisjon er nå 56 uker - så viktig at bruker forstår at hun må søke gjenopptak på arbeidsavklaringspengene innen 52 uker. Forholdet mellom AAP og fødselspermisjon står omtalt i rundskriv til § 11-13.

Spørsmål: [opptjening av foreldrepenger]

Gir AAP opptjening til foreldrepenger ?

Svar:

Ja

Spørsmål: [opptjening av foreldrepenger fra når]

Det er gledelig at APP kommer til å gi rett til foreldrepenger!

Men fra når gjelder dette? Håper det ikke blir laget kompliserte overgangsregler, men at innslaget kommer 1. mars 2010.

Helt konkret: Jeg følger opp ei ung jente som har attføring og har termin 15. mai. Vil hun få rett til foreldrepenger?

Svar:

For å få foreldrepenger må brukeren ha arbeidet i til sammen 6 av de siste 10 måneder før uttaket av foreldrepengene tar til, jfr § 14-6 første ledd. Likestilt med arbeid er tidsrom da det er gitt dagpenger eller sykepenger eller stønad etter kap 9, eller stønad etter kap 14, jfr § 14-6 tredje ledd. Og fra og med 1. mars 2010 vil også tidsrom med AAP være likestilt med arbeid.

Dette vil si at det ikke er laget noen overgangsregler her, slik at innslaget kommer 1. mars 2010. Dette betyr at en bruker som ikke har annet opptjeningsgrunnlag til foreldrepengene enn tidsrom med AAP, vil tidligst kunne få foreldrepenger etter 6 måneder på AAP, dvs at brukeren må ha mottat AAP i minst 6 måneder før hun starter utaket av foreldrepengene.

Moren kan senest starte uttaket av foreldrepengene 3 uker før fødselen, jfr § 14-10 første ledd.

Dette vil si at jenta som har termin 15. mai, og tidligere vært på attføring (som ikke gir rett til foreldrepenger) vil ikke få rett til foreldrepenger.

Unntaket er hvis hun har arbeidet eller mottatt trygdeytelser med opptjeningsrett i til sammen 6 av de 10 siste månedene før uttaket av foreldrepengene tar til, dvs 3 uker før fødsel/termin.

Spørsmål: [samordning]

Skal det foretas samordning mellom AAP og foreldrepenger?

Svar:

Det vil ikke foretas samordning her, fordi man må enten velge AAP eller foreldrepenger. Velger man foreldrepenger, så "fryses" AAP i inntil 52 uker. Det skal her fattes vedtak om stans, og så kan bruker søke om gjenopptak (må gjøres innen 52 uker).

Spørsmål: [graderte foreldrepenger]

Kan man få graderte foreldrepenger og AAP for deltidsjobben?

Svar:

Ved gradert uttak av foreldrepenger er betingelsen at man arbeider delvis, jfr § 14-16. Når man er på AAP er man ikke i arbeid, og derfor kan man ikke sies å oppfylle kravet om å arbeide delvis. Å være delvis i tiltak/behandling/annen aktivitet kan ikke likestilles med å være delvis i arbeid i relasjon til § 14-16. Man kan derfor ikke kombinere graderte foreldrepenger og AAP.

Spørsmål: [svangerskapspenger]

Hvordan er forholdet mellom AAP og svangerskapspenger?

Svar:

Fordi svangerskapspenger bare ytes til arbeidstaker som er lovpålagt å avslutte arbeidet fordi det ikke er mulig å omplassere henne, så vil denne bestemmelsen (§ 14-4) ikke komme til anvendelse for AAP. Dette må også ses i sammenheng med at AAP ytes helt frem til fødselen, mens svangerskapspenger er ment å erstatte tapt arbeidsinntekt pga graviditeten.

Spørsmål: [overgangsstønad]

Kan man få AAP samtidig med overgangsstønad?

Svar:

Ja, det er foreslått endring i § 15-9 tredje ledd. Overgangsstønaden skal reduseres når man mottar AAP. Det vil derfor være slik at dersom brukeren mottar AAP så skal overgangsstønaden reduseres etter følgende prinsipp; Overgangsstønaden reduseres med 40 % AAP som er over halvparten av G (§ 15-9 andre ledd).

Spørsmål: [permisjonens lengde]

I forbindelse med fødsel kan man få permisjon fra AAP med inntil 52 uker - hva med permisjon av andre årsaker? Hvorfor 52 uker? Perioden med foreldrepenger er på 46 uker med full lønn og 56 uker med 80 prosent lønn.

Svar:

Permisjon kan også gis av andre årsaker, slik som avtjening av verneplikt osv. Stortinget har valgt 52 uker fordi det ikke er ønskelig å åpne opp for gjenopptak etter svært lange avbrudd, men samtidig må ikke perioden settes så kort at man åpner for at brukere kortvarig avbryter løpet for å sikre seg en ny periode (ved nytt krav får man ny periode på 4 år, ved gjenopptak trer man inn i den opprinnelig perioden). Vi er klar over at perioden for foreldrepenger er 56 uker med 80% sats, men denne perioden skal uansett fordeles mellom foreldrene - derfor vil ikke brukeren kunne være "ute" av AAP i over 52 uker bare på bakgrunn av foreldrepermisjon.

Spørsmål: [gjenopptak]

Kan man gå rett fra foreldrepenger tilbake AAP, eller må man søke helt på nytt?

Svar:

Dersom bruker søker om gjenopptak på AAP innen 52 uker, så kan brukeren tre rett tilbake til AAP.

 

Håper dette gir svar på dine spørsmål.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...