En fantastisk fødselsopplevelse - gutten vår er ankommet;)

[barn-er-lykke]

Da var de min tur å annonsere den lille sin ankomst her på siden. Tar med fødselshistorien;)

 

Sent på kvelden kjente jeg litt antydninger til menssmerter. Hadde hørt at dette kunne være starttegnet på en fødsel så fortalte mannen min det før vi la oss. Samtidig forsikret jeg han om at det tvilsomt kom til å skje noe de kommende dagene. Vi hadde jo tross alt 6 dager igjen til terminen.

 

Våknet kl.03.10 av vondt nederst i magen - menssmerter kjentes det ut som, men var ikke så ille. Tok meg en tur på do, noe jeg har blitt vant med å måtte gjøre på denne tiden. Gikk og la meg igjen, men våknet like etter 03.30. Smertene begynte og bli kraftigere og jeg lurte på om det var dette de kaller mase-rier... Gikk på do igjen og da var slimproppen løsnet. Ikke lenge etter gikk vannet. Ble selv usikker på om det var vannet som gikk eller om jeg rett og slett tissa på meg. Syntes det var lite vann, men det kom hele tiden litt og litt.... Fargen tilsa dessuten at dette var fostervann og ikke urin (lys rosa).

 

Fant så fram PCn og tenkte jeg skulle skrive litt på en oppgave, det kom vel enda til å ta lang tid.... men nei, hver gang jeg satte meg for å skrive kom det rier... gikk og vekkte mannen min som var noe forvirret. Han stod opp etterhvert og visste ikke hva godt han kunne gjøre for meg... Sa han måtte ta tiden på riene og vi kom fram til at de varierte med 1-2 minutters mellomrom. Syntes det var rart de skulle jo ha laaaange mellomrom til å begynne med,,, Jeg begynte igjen å lure på om dette var maserier. Hadde jo ikke vondt i ryggen, men ja det gjorde temmelig vondt forde. Tenkte at dette skal bli enda verre, hvordan skal jeg holde ut....

 

Ba mannem min ringe føden 05.08... Fikk beskjed om å komme inn for sjekk. Nå var riene så sterke at jeg fikk skikkelig pressetrang.... Måtte få hjelp til å kle på meg en stor bukse og en vid t-skjorte før vi kjørte.... I bilen konsentrerte jeg meg bare om å puste... Husker at jeg kjeftet litt når mannen min kjørte fort over en fartsdump. Han stakkars glemte seg og beklaget så mye;) Har bare 5 minutter til sykehuset så vi ankom der kl 05.30. Fikk satt meg i en rullestol innfor døren imens neste rie kom. Inne på fødestua fikk jeg hjelp til å kle av meg. Jordmora sa ganske fort at hun trodde jeg ble der så mannen min skulle bare vente med å flytte bilen til hun hadde sjekket meg.

 

Her er det full åpning utbrøt jordmora, ikke ofte førstegangsfødende kommer inn med 10cm åpning påpekte hun. Jeg fikk beskjed om å bare presse dersom jeg fikk trang...

 

Jobbet med riene og konsentrerte meg om pusten og ingenting annet. La meg ned og slappet av mellom hver ri.... 07.02 kom gutten vår til verden. nesten 4000g og 52cm.... Helt uten smertelindring. Følte faktisk ikke behovet heller. Åpningsfasen var den vondeste og den var jo over når jeg ankom fødestuen. Hadde aldri trodd at jeg kun skulle bruke 4 timer fra første tegn til fødselen var over. Helt fantastisk opplevelse, vondt men ikke uoverkommelig vondt.... Hadde gruet meg sånn og fryktet det verste.

 

Min anbefaling til andre; Lytt til kroppen din, jobb med den ikke mot den. Ikke vær redd for å få vondt - det er ikke farlig... Ikke planlegg at du skal ha smertelindring, ta det som det kommer - det er umulig å forutse....

 

Ønsker dere alle en fin fødsel. Nå skal vi kose oss i barseltiden, lillegutt, jeg og pappaen.....

 

 

[løve_mamma]

Fantastisk historie:) Gratulerer så mye alle sammen.

[*hopeful87* gutt '10 +spire]

Jøss, det var jaggu kjapt og godt jobba!For en flott fødsel!

Gratulerer så mye :-D

Nyt tiden, og lykke til videre ;-)

[barn-er-lykke]

Tusen takk:) vi nyter alt som kan nytes:)

[Lotta2010x2012]

Gratulerer så mye, er så koselig å lese sånne historier:)