Jesper Juul om time-out

[Anonym bruker]

Her er en link til hva han men er om det. Det var jeg som sa jeg hadde bl.a sett en dokumentar hvor psykologer reagerte på denne metoden. Fant ihverfall dette da, selv om det er en annen:

 

http://www.barnashus.no/jesper-juuls-artikler/time-out-ut-med-det.html

[Anonym bruker]

"

I realityserien ”Supernanny” brukes Time Out eller isolasjon som straff overfor barn når de er i konflikt med foreldrene. Metoden har skapt debatt, og det norske barneombudet Reidar Hjermann er blant de mange kritiske. Han mener metoden er mer dressur enn oppdragelse. ”Det er svært problematisk å fjerne barn fra situasjonen og plassere dem i et rom for seg selv. Det løser ikke problemet og barna lærer ingenting av det”, sier Hjermann"

 

Her ser dere "bevis" på at det ikke bare er meg som er skeptisk, men flere andre, bla barneombudet!

[Anonym bruker]

Leste dere kritikken av Jesper Juul i A magasinet i dag?

 

[Anonym bruker]

Time out er uansett bikkjepsykologi; uavhengig av hva man mener om JJ, eller hva JJ sier om time out. Det er bare en liksomløsning som oppgitte foreldre bruker, og ungene lærer bare at konflikter er noe de voksne vil vinne, uansett.

[Anonym bruker]

Nei, link?

 

 

Uansett, det har vel ikke så mye med saken å gjøre at han evnt har blitt kritisert for et eller annet?

Han kritiserer jo selv andre "spesialister". Folk vil alltid være uenige!

 

Poenget mitt var bare å vise at det var flere som reagerer på timeout enn meg i verden!

Virket som en del har inne nærmest ble litt sjokkert over at det gikk an å ikke omfavne timeout-metoden. Hva skal man da gjøre, lurte mange.

[Anonym bruker]

Time Out-metoden er basert på samme tenkning som Pavlos hunder, og modernisert i den forstand at fysisk vold nå er erstattet med utestengelse fra det sosiale fellesskapet.

[Anonym bruker]

Ikke helt, det motsatte av belønning blir ikke-belønning, dvs tilbakeholding av goder og ikke ikke straff (fysisk vold) som skrevet oppforbi. Pavlov tok feil på akkurat det punktet, når han påstod at det mottsatte av belønning var straff.

Hilsen adferds-nerden

[Anonym bruker]

Har du hund?

[Anonym bruker]

Hehehe, ja og er hundeinstruktør

Hva røpte meg?

[Anonym bruker]

Jeg må bare si meg enig at jeg synes time-out er en helt uakseptabel ting å gjøre overfor barna sine. Jeg har sett at det dessverre er VELDIG mange her på dib som benytter denne metoden, og oppfordrer andre til også å gjøre det. Metoden er ren maktmisbruk, og jeg håper alle foreldre tenker over hvilke langtidsvirkninger det vil gi barna deres.

[Anonym bruker]

Det som sto i a-magasinet var en uenighet om curlingforeldre skapte taperbarn eller ikke. Hadde overhodet ikke noe med innholdet i denne debatten å gjøre.

 

Jeg har til gode å møte en person/forfatter/professor eller noe annet jeg er enig i alt med. Men akkurat her er jeg 100% enig med Jesper Juul. Time-out er uheldig for barn og bør ikke benyttes.

[Anonym bruker]

hmm, nå er jeg kanskje litt på vidda ift det debatten egentlig handler om, men skal ikke time out brukes som en metode for barnet å roe seg ned etter et kraftig utbrudd av negative følelser (trass, sinne osv). Det skal få tid til å samle seg og tenke litt for seg selv før man rolig snakker sammen om det som har skjedd og hvorfor barnet reagerte som det gjorde?

 

Time out for enhver ulydighet vil jo ikke gi noe annet enn at barnet må kjede seg litt før det kan rase avgårde igjen. Time out slik som jeg bruker det, er å først prøve å få situasjonen under krontroll ved å forklare og snakke til barnet, deretter fortelle at hvis barnet ikke roer seg, så må det gå å være litt alene. Hvis barnet fortsetter med trassen, sinnet e.l, så blir barnet plassert på et sted hvor det kan være i fred og få utløp for følelsene sine uten å påvirke alle rundt seg. Når barnet har roet seg (noen ganger bare litt, alt ettersom hvor moden barnet er) så snakker jeg med barnet om hva som skjedde, og hvordan man bedre kan takle situasjonen i senere tid.

 

Denne typen time out er jeg for. Det gir barnet mulighet til å få utløp for følelsene sine på en kontrolert måte som ikke påvirker alle rundt seg, og med en god dialog i ettertid kan man forhindre gjentagelser. Men det skal ikke være en straff, bare en metode for å komme seg gjennom den eksplosive reaksjonen.

[Anonym bruker]

At barn skal isoleres bare fordi det gir "uakseptabelt" uttrykk for følelsenene sine mener jeg er uheldig. Dersom barnet ditt har behov for å komme ut at en situasjon, bør du ta med deg barnet og gå til et stillere sted. Da bearbeider du følelsene sammen med barnet, i stedet for å "straffe" det (tvungen isolasjon er en straff). Etterpå er det fint med en prat for å avklare hva det var som skjedde, slik du skriver.

[Anonym bruker]

Det er vel nesten bare hundefolk som som setter seg inn i adferdspsykologi:) Canis?

[Anonym bruker]

enig med anonym 22:42. !!

 

helt enig så enig. er det rart det er så mye kriminalitet, vold og greier ?

ungene får gjøre som dem vil. det blir snart "fri oppdragelse" slik det var på 80-tallet...fykj...

[Anonym bruker]

Detter er jo aldersbetinget ( eller modningsbetinget) et småbarn som ikke klarer å roe seg ned alene trenger selvsagt en støttespiller når følelsene tar overhånd, mens et mer modent barn som klarer å roe seg ned på egenhånd bør også (etter min mening) gjøre dette alene. Hvis man ser på hvordan en selv bearbeider et følelsesutbrudd, så vil de fleste voksne mennesker helst være i fred for å "rase fra seg" og dermed få bedre kontroll over seg selv før man tar opp hva som skjedde. Barn trenger å lære seg dette. Og eneste måten å lære på, er å øve.

 

Dette er ikke straff, det er en metode for å lære seg å kontrolere følelsesutbrudd. Man kan ikke gå inn i samfunnet som ungdom/voksen og hyle og skrike eller bli totalt fra seg midt blandt en folkemengde uten å bli negativt sett på. Og det å kontrolere sinne er det viktigste et barn kan lære seg.

 

Når man ser på hvor mye slingringsmonn barn får i dagens samfunn, så er det ikke rart at det er mye negativt i ungdomsmiljøene. Barn må læres å omgås i det sosiale samspillet, og dette med å gi barnet verktøy for å klare dette på en god måte er essensielt mener jeg. Selvsagt vil det være de som er uenig, og slik er det med alle saker. Men jeg vil fortsette med det jeg gjør, for jeg ser at det fungerer, og at det gir trygge, sunne og glade barn som klarer å kontrolere følelsene sine på en god måte.

 

Og alle følelser er akseptert, men ikke alle følelser skal påtvinges de rundt en.

[Anonym bruker]

Dette skulle være under hundeinstruktørinnlegget..