Hvorfor får han meg til å føle meg helt udugelig?

[Anonym bruker]

Samboeren min gjør meg så utrolig trist og lei. Han snakker alltid ned til meg og får meg til å føle at jeg er så enormt "liten". Jeg er snart 4 mnd på vei og jeg har ikke jobbet så mye den siste tiden , rett og slett fordi jeg har vært så sliten og trøtt. Samboeren min forstår ikke dette, han er sikkelig sinna for at det er han som må betale mesteparten avutgiftene.Jeg har ikke hatt nok inntekt de siste mnd , til å kunne betale husleie f.eks , men vi har delt på utgiftene som går til legebesøk, ultralyd, labratorium ol. Jeg hører hver eneste dag , "du gjør ingenting", og "du er lat". Han sier også "det er meg som gjør ALT her i huset , du gjør ingenting".

Jeg er mye hjemme for tiden og prøver å aktivere meg, så mye som jeg orker. Jeg gjør husarbeid , stryker skjortene til samboeren min og holder det så ryddig som mulig. Vi har en liten pus som "røyter" mye, derfor må jeg støvsuge hver dag. Jeg lager middag hver dag og vasker klær. Jeg føler at jeg gjør det jeg skal gjøre, men samboeren min mener at jeg er udugelig. Det er aldri bra nok for han og han sier "du vet ikke hvordan man vasker" , "jeg skal vise deg hvordan man vasker" ol.

Jeg blir så sliten og lei meg. Jeg blir helt utkjørt av å høre "du gjør ingenting, det er jeg som må gjøre alt her i huset" . Jeg har begynt å grue meg til han kommer hjem fra jobb hver kveld. Jeg liker ikke helgene lenger, for jeg blir så sliten psykisk.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Jeg føler meg helt forferdelig.

 

Han har også begynte å mase om at jeg må jobbe mer. Om jeg ikke får jobbet nok på jobben min, så sier han at han skal finne en annen jobb til meg. Han får meg til å føle at jeg burde "hoppe ned i et sort hull" og bli der. Jeg er så nedfor og orker ikke mer.

Han forstår ikke at når han er slik og sier slike ting , så blir jeg helt ødelagt. Jeg har bare lyst til å gråte.

Jeg har også begynt å grue meg til etter at jeg har født , fordi jeg vet at han kommer til å forsette med å mase om at jeg må jobbe.

Uff, jeg er så lei meg:-(

[Limuna]

Øhm..

Legebesøk og ultralyd og sånt skal være gratis når du er gravid, bare så du vet det.

 

Og når det gjelder spørsmålet om hva du skal gjøre med det andre der så regner jeg vel egentlig med at du innerst inne vet svaret svært godt selv. Dette er ikke noe blivende sted. Kom deg ut. Nå med det samme. Jo lenger uti graviditeten du kommer ho tyngre blir det.

[Anonym bruker]

Jeg må betale for ultralyd og legebesøk i og med at jeg bor i utlandet. Jeg vet legebesøk, ultralyd ol. er gratis i Norge, men her er det desverre ikke slik.

Som du skriver , jeg vet nok svaret svært godt selv.....ja.....men det er ikke så lett,spesielt når vi har vært sammen i nesten 9 år. Det hadde vært en annen sak om han hadde vært slik hele tiden, men han var ikke slik før jeg ble gravid, kun etter at jeg har blitt gravid. Jeg skjønner ikke hvorfor han har blitt slik? Det er jo faktisk psykisk trakasering han holder på med , tror jeg?

Jeg synes at det er helt forferdelig nå! Og der er jo helt riktig som du skriver , at det kommer til å bli tyngere for jo lengere ut i graviditeten jeg kommer. Jeg skulle ønske at han kunne se hvor tungt han gjør det ,ikke bare for meg men for oss begge og forholdet....

[Limuna]

Det at dere har vært sammen i ni år er ikke noe argument for å bli værende.

Har du barn fra før? Tror du han viser en annen side av seg selv nå fordi han skal bli pappa og mener at du skal være mer husmor nå enn tidligere?

Har du forsøkt å snakke med han om dette? Det er jo det første du bør gjøre.

 

Men Ja, det er psykisk trakasering. Jeg er veldig glad du ser det selv.

Ikke la han holde på sånn, vær så snill. Gi han et ultimatum. Enten forandrer han oppførsel innen 14 dager ellers flytter du - og da må du GJØRE det hvis ting ikke bedrer seg masse.

 

[Anonym bruker]

Menn som har tilbøyelighet til psykisk og fysisk vold trigges ofte av partners graviditet. De som allerede trakaserer sine partnere før graviditet, får nesten alltid et grovere uttrykk under partners graviditet.

 

Dette kan være svaret på hvorfor din mann plutselig etter ni år endrer seg. Jeg ville tatt dette svært alvorlig, var jeg deg.

[Anonym bruker]

Tydeligvis så skjønner han ikke hvilken påkjenning det er å være gravid. Det er kanskje ikke så lett å sette seg inn i den situasjonen, når han ikke selv får kjent det på kroppen.

Jeg vet ikke om han har lest om graviditet, og hva som skjer med fosteret og hvilken påkjenning det er for den gravide? Hvis ikke, så kan du jo kanskje vise han og fortelle han litt om det.

Fortell han at du gjerne vil jobbe mer, men at kroppen din sier nei. Du kan jo også vise han hva andre skriver på forumet her, og at mange som er gravide blir så dårlige at de verken klarer å jobbe eller gjøre husarbeid. Fortell han at du prøver så godt du kan. Fortell han også at du blir lei deg når han får deg til å føle at du aldri strekker til og at du trenger støtte av han.

 

Du må også fortelle han at etter graviditeten, så kommer barnet til å kreve mye omsorg og at det innebærer at du ikke kan jobbe den første tiden.

 

Jeg synes det er dumt at mange skriver at du bare skal fortale han.

Det er ikke unormalt å være litt bekymret for økonomien, men det er jo egentlig sånne ting en bør planlegge og være klar over før en blir gravid.

 

Håper dere får snakket ut og at du får han til å forstå. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Din samboer er kliss lik min eks-samboer... Jeg gikk, jeg orket ikke mer! Jeg fikk en utrolig styrke i meg en dag, pakket sammen tingene, ringte min kusine, lempet det i bilen og gikk på badetur med henne... Reiste hjem når han var kommet hjem, han lurte på hvorfor tingene mine var borte og jeg sa uten å blunke med stødig stemme : " Fordi du er det mest egoistiske, arrogante mennesket jeg har møtt og du ødelegger meg. Og det nekter jeg å akseptere.. " og så gikk jeg.. og jeg så meg aldri tilbake.

 

Du aner bare ikke hvor uendelig takknemlig jeg er , for at jeg gikk. Dessuten, som det er blitt sagt, MANGE viser ukjente sider under graviditet. Enkelte føler sjalusi, og et maktbehov kommer frem... Jeg skal ikke be deg om å gå..men , IKKE vær redd for å si ifra.. Aldri la han få deg til å tro at du ikke gjør nok. Du går gravid, noe av det tøffeste man kan la kroppen gå igjennom. Det bør din samboer fatte!

 

Og hva med barnet ? Skal du la ham herse med barnet ?

 

Jeg ønsker deg virkelig all lykke til! Og håper at det ordner seg