Min 7-åring er en ufordragelig drittunge. Hjelp meg..

[Anonym bruker]

Stygge ord, I know, men det er sannheten. Skjønne, vakre jenta mi er blitt forvandlet til en ufordragelig drittunge! Eks.

 

-sier at nabogutten har gjort noe mot henne. Han får kjeft, men det kommer fram at han ikke har gjort det likevel.

 

-sier faen, fuck (viser finger), sier ofte "nænænænænææææææ" gjeiper, sier "bryr ikke meg", jeg driter i det, dere er teite/dumme og kommer med grimasjer..

 

-gir fullstendig blaffen i det vi foreldrene sier, og gjør stikk motsatt av det vi sier..

 

Dette er bare litt altså. Og vi som hele tiden har forsøkt å oppdra godt, forteller hvordan hun bør være/gjøre, prøver og forklare, viser masse kjærlighet, fokuserer på det positive.

SNUFS! Dette startet etter skolestarten og jeg holder på å bli sprøøøøøø!!!

Jeg savner godjenta mi som jeg kunne holde rundt, gi en klem og ha det kjekt med (for det får jeg ikke lenger).

 

Konsekvenser av handlingene får hun også, men hun bare gir blaffen! Hun elsker å være ute, så konsekvensen er at hun må være inne hvis hun ikke oppfører seg.

 

Jeg savner jenta mi....

 

 

hjelp oss. si at dette er normalt og at det går over please!

 

PS. vet dette er et babyforum, men det er kanskje mange med store barn her også?

[Anonym bruker]

Med den holdningen mot ditt eget barn er det ikke rart at hun oppfører seg som hun gjør. Det er aldri barnet det er noe "galt" med..vi voksne har ansvaret og må av og til ta selvkritikk.

Det kan virke som at dette er en vanskelig periode for alle..bruk tid på hverandre, fokuser på det positive!

[Villa Perlesukker]

Det er nok akkurat slik deler av flokken min også er nå.

 

Jeg tror det er helt normalt.

 

Lurte på i går om det var mulig å hate barna sine? Men innerst inne hater jeg dem jo ikke men misliker bare sterkt noen ting de gjør.

 

Jeg tør å si at jeg er lei barna til tider. Og det trenger ikke å psykoanalyseres mer enn at når hele flokken har en trassperiode ja da ville hver eneste mamma dratt seg i håret.

 

Det er lov å være rådvill som mamma men heldigvis går disse periodene over

 

Lykke til med slitet

 

Husk på teksten:

 

Du er kysten som de en gang seiler fra

si meg hvem er stor og hvem er liten da

Når fremtidshavet ligger som et speil

så blås din medvind inn i deres seil

[Anonym bruker]

Jeg har jo ikke den holdningen til mitt barn, kjære deg. Slikt skriver man i en overskrift for å fange interesse. "det er aldri barnet det er noe galt med". Det har du rett i. Det er ikke noe GALT med henne, men oppførselen er det noe galt med. Og man kan dessverre ikke styre alt som foreldre. Barna blir formet etter andre barn også..og kopierer deres oppførsel. Jeg kan forklare hva som er rett og galt (og tro meg det gjør jeg). Denne oppførselen har hun garantert ikke fått hjemmenifra! Og jeg bruker tid på henne, og fokuserer på det positive som nevnt i innlegget. Jeg vet godt hva man skal gjøre "i teorien", men dessverre er det ikke alt som går som man vil i praksis.

Takk for svar.

 

PS. til andre: jeg ønsker svar fra de med større barn som virkelig har opplevd dette.

HI

 

 

[Anonym bruker]

Takk

Det er det jeg tror egentlig. At dette bare er en periode som hun må gjennom. Ser jo at noe av det samme kan sees i nabobarna på samme alder (og nabogutten er desidert værst). Angrer nesten for at jenta mi måtte si unnskyld til han fordi hun sa han gjorde noe han ikke gjorde. For nå går han rundt her og sier at jenta mi lyger hele tiden! Argh.!! Men nå spora det av..

 

Håper virkelig dette går over. I helga tar jeg med meg barna på hyttetur, bare vi tre jentene og besteforeldrene Gleder meg for har en følelse på at ting kanskje vil bedre seg da. Målet er å ha det gøy sammen!

HI

[Anonym bruker]

Søk på opposisjonell atferdsforstyrrelse

 

opposisjonell forstyrrelse (SML-artikkel)

 

Forfatter: Inger Helene Vandvik

Uttale: opposisjonˈell forstyrrelse

opposisjonell forstyrrelse, en type atferdsforstyrrelse som typisk

forekommer hos barn under 10 år. Mange mener at opposisjonell forstyrrelse

representerer en mindre alvorlig form for atferdsforstyrrelse og ikke en

klart atskilt diagnosegruppe. Atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom har

ofte startet som opposisjonell atferd i tidlige barneår.

 

Symptomer

Opposisjonell forstyrrelse er karakterisert ved sta, trassig, ulydig eller

provoserende atferd overfor regler, men er uten mer alvorlig asosiale

eller aggressive handlinger slik som lovbrudd eller overgrep mot andre.

 

Barn med denne type forstyrrelse har ofte lav frustrasjonstoleranse og kan

lett miste kontrollen. De kan være sinte eller forurettet og ha lett for å

anklage andre for egne vansker eller feil. Protesten deres har ofte en

provoserende kvalitet, slik at det lett kommer til konfrontasjoner og

dårlig samarbeid. Atferdsproblemene er mest synlige i samspill med

personer som barnet kjenner, og kommer ikke nødvendigvis frem blant andre.

 

Atferden faller ikke innenfor vanlige normer for protest og trass som kan

sees hos barn i tilsvarende kulturell sammenheng. For å karakteriseres som

en opposisjonell forstyrrelse skal problemene ha vart noen måneder.

 

Behandling

Familiens rolle synes å være spesielt viktig ved denne type vansker. Ofte

foreligger forhold i familien preget av aggresjon, manglende struktur,

økonomiske belastninger, avvisning fra foreldre, overgrep eller tap som

ved skilsmisse. Manglende struktur og kontroll fra foreldrene eller altfor

streng og avstraffende holdning kan også forekomme. I behandlingen er det

derfor viktig å ta utgangspunkt i familiens situasjon og samspill.

Behandlingsstudier har vist at man kan oppnå bra resultater ved å forsøke

å forstå og ta utgangspunkt i de konfliktene barnets atferd er uttrykk

for, både på det personlige plan og i familiesamspillet. Målet er å bidra

til å redusere belastningene og øke evnen til kommunikasjon og

problemløsning, ikke minst ved å hjelpe foreldrene til å takle barnet

bedre.

 

 

[Anonym bruker]

Takk skal du ha. Skal se nærmere på dette og utelukker det ikke, MEN vi har ingen problemer i hjemme da. Her er rolig atmosfære, to foreldre som er glade i hverandre, ingen økonomiske problemer etc...

Mannen min mener hun er sjalu mot lillesøsteren og gjør dette for å få oppmerksomhet. Ikke vet jeg. Det er veldig slitsomt i alle fall.

Jeg vil ha tilbake jenta mi..og det sier jeg til henne også. Hun er jo "seg selv" innimellom også. I går var det faktisk ingen problemer (på veldig veldig lenge) og da skrøt jeg veldig av henne. Idag tidlig sa hun at hun skulle være slik idag også..så hun vet at det hun gjør ikke er "rett".

Nei, oppdragelse er kjempevanskelig!

 

Takk for svar dere

[Anonym bruker]

Hva med belønningssystem? Et klistremerke for hver dag hun har klart å oppføre seg, etter 10 klistremerker gjør dere noe gøy sammen (kino, svømme, museum)...

 

Jeg er lærer, og har i samarbeid med foreldre til utfordrende barn paraktisert dette med gode resultater.

[Anonym bruker]

Vi har ei på ni som hadde slike fakter da hun var rundt den alderen der, men så tok jeg henne med til stallen, hun fikk lære å ri og stelle hestene, og oppdaget at hun etterhvert ble veldig flink til dette. Etter det har hun vokst veldig, har fått mer selvtillit og har blitt mye mer moden. Hun trengte rett og slett bare selvtillit tror jeg, få en mestringsfølelse som vi foreldre ikke kunne gi henne uten å la henne prøve noe helt nytt selv..

 

Har ei kjempejente nå, selvfølgelig kan hun ha dårlige dager, men jeg har lært meg å gi henne rom til å føle på de vanskelige følelsene sine også, og det må være lov å ha en dårlig dag innimellom.

[Anonym bruker]

Først av alt: For noe bullshit at det aldri er noe feil med barnet.

 

For det andre, så har jeg hørt mange ganger at alderen rundt 6-7 år er veldig vanskelig for barna og mange blir da minitenåringer. Kan jo være en ide å prøve å finne noe hun virkelig liker å gjøre.