Ruptur grad 3c forrige gang - hva gjør jeg nå?

[tresmågull]

Tenker mye om dagen, altså. Here goes:

 

Fødsel nr. 1 - tøff men relativt ukomplisert fødsel. Innvendig ruptur grad 2. Mye ubehag i etterkant, hovnet opp, tok laaang tid før god knip etc.

 

Fødsel nr. 2 - kjempefin fødsel. Innvendig ruptur grad 3c - revna i arret fra første fødsel og videre. Måtte på operasjon og sy lenge og vel. Ble helt fin etter veldig kort tid, har hatt null plager.

 

Fødsel nr. 2 - hva gjør jeg? Det er heldigvis ikke med det aller første altså, men vi må jo ta stilling til hva vi skal gå for. Hva vil helsepersonell anbefale?

JM v fødsel 2 kunne ikke si hvorfor jeg revnet som jeg gjorde - hun snakket om at perineum var tynn og at 'etellerannet stod veldig i spenn der inni' - direkte sitat...

 

Jeg er redd for at jeg igjen vil revne i arret og videre, og frykter følgene av en total innvendig ruptur.

 

Samtidig ønsker jeg selvsagt aller helst å føde vaginalt - men så er det denne risikoen da...

 

gaaah - trenger innspill fra kloke damer!

[Anonym bruker]

Arrvev er mindre elastisk enn annet vev og revner lettere. Det sier legen og jordmora mi, uavhengig av hverandre. Tro meg; du har ikke lyst til å sjanse på totalruptur... Jeg har snakket vel og lenge med jordmor, lege og sykehuset jeg skal føde ved om hvorfor jeg revnet så mye som jeg gjorde, og konkludert med at keisersnitt er det beste når andremann skal ut. Det er ingen ideell løsning, men i forhold til å omtrent ikke gå ut på månedsvis fordi man er flau over anallekasjer og få sexlivet satt på vent i ett år så er det det beste valget for meg.

 

Det høres ganske risikabelt ut, særlig om andremann ikke var spesielt stor eller kom ekstra fort?

[tresmågull]

Barn nr. 2 var ikke veldig stor, nei - i underkant av 3,8 kg. og hodeomkrets på 37. Fødselen var ikke rask, fra første ri tok det i underkant av 20 timer, pressfasen gikk heller ikke superfort. (JM ville en stund ha meg opp på gulvet (fødte i vann) fordi hodet virket å sitte bom fast - men plutselig sa det svupp, og hele babyen var ute..).

 

Jeg skjønner veldig godt vurderingene dine, altså - det er jo litt sånn jeg tenker selv. Men hva sier JM og lege, mener de det samme?

[Anonym bruker]

Tommelfinger regelen er vel hvis du har plager etter en ruptur anbefaler de KS, har du ikke plager anbefales vaginal fødsel. Jeg kjenner flere (5 stk) som har hatt totalruptur, grad 3b og 3c rupturer. Ingen av dem har hatt plager i etterkant, alle har født på nytt igjen (på vanlig måte) og ingen har fått nye rupturer. Under disse fødselene har jordmødrene vært veldig forsiktige for å forhindre en ny ruptur.

Min egen historie er annerledes, jeg har selv hatt en totalruptur og har plager. Derfor måtte jeg ta et KS. Jeg synes ikke at KS var noe særlig, med mye smerter i etterkant, og fremdeles 6 mnd etterpå har jeg plager med arret. Jeg skulle ønske at jeg kunne født vanlig, men turte rett og slett ikke grunnet de plagene jeg har.

Jeg anbefaler at du snakker med en jordmor om bekymringene dine, at du helst vil føde vaginalt, snakke om hvordan man kan forebygge en ny ruptur ved vanlig fødsel og selvsagt ta opp KS som alternativ.

Ønsker deg lykke til!

[tresmågull]

Oi - nå ble jeg litt glad altså - takk for fint svar med positive 'vibber'! Men noen 'mottanker' likevel:

 

1) Det er innvendige rupturer det er snakk om her - JM ved forrige fødsel visste ikke hva som kunne vært gjort for å forhindre det? Ved perineale rupturer er det jo mulig å gjøre div. for å forebygge og støtte, men det virket ikke som det var noe særlig mulighet for dette ved denne typen...?

 

2) Hadde min forrige fødsel vært 1. fødsel hadde jeg nok ikke tenkt like mye på det. Det som skremmer meg er det faktum at ved fødsel 2 revnet jeg samme sted som fødsel 1, men dobbelt så langt... Vil ikke videre i det mønsteret, liksom..

 

3) Nei, jeg har ikke hatt plager - men riften var der jo like fullt. Og ved totalruptur er vel ikke plager til å unngå uansett? Altså, det er jo det jeg frykter - forrige fødsel plager meg ikke, verken fysisk eller psykisk, jeg frykter bare at tendenesen til å revne fortsetter...

 

Skal selvsagt ta dette opp med JM, men det er et stykke frem i tid ennå...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner bekymringene dine. Jeg vil bare si at en totalruptur ikke betyr at du får plager. Særlig med en intern ruptur, en perineal ruptur er mye verre enn en intern ruptur. Hvordan forebygge interne rupturer vet jeg egentlig ikke. Kanskje jordmor kan svare på det. Jeg skjønner at det ikke er lett å vite hva man skal gjøre. Lykke til med avgjørelsen!

[rødt&blått]

Slik jeg ser det står dilemmaet ditt mellom to "onder" du uansett må sjangse med:

1.Satse på ny vaginal fødsel, hvor utfallet kan være det værste -eller ikke.

eller

2. Satse på ks for å være sikker på at du ikke får ruptur, men kan få andre komplikasjoner istedet..

 

Komplikasjonene v. ks er sjeldne, men kan jo forekomme. Ulempen ift barnet er at du ikke får ha barnet hos deg slik du gjør ved en fødsel, men den tiden mister du jo alikevel om du får ruptur som må opereres..

Jeg ville ha valgt panlagt ks, men må jo si det er fint å høre om de med ruptur-historie som ikke blir avskrekket fra fødsel! Hør på hva lege/jordmor sier om saken, det kan jo hende de gjør valget ditt lettere etter en samtale!

 

Lykke til!

[tresmågull]

Enig med deg! Er sånn jeg ser det også.

 

Ulemper for barnet ved KS er vel kanskje litt mer enn det med å miste de første viktige timene sammen - jeg tenker det er viktig for barnet med naturlig fødsel det selv tar del i, snarere enn en sjokkerende 'uthenting'... Jeg tenker også på dette med økt risiko for astma og sånn.

Men ja - det med å miste de fantastiske første timene med kos, varme, amming og bare trygg nærhet, det var beintøft forrige gang. Jeg hadde kanskje 10 min. med babyen min før jeg måtte undersøkes, og etter laaaang undersøkelse var det full fart på operasjon. Babyen var hos pappan. Føden hadde gitt beskjed til overvåkning at de skulle ringe når jeg kom dit, men det var det ingen som gjorde - så etter flere timer kom det stakkars kjempesultne vesle knøttet ned til meg, på JMs initiativ... Uff, fryktelig - husker jeg lå der under dyna og bare gråt etter sying/operasjon.

 

Så ja, hvis det blit SÅNN med KS er det et veldig stort minus! Men kan man ikke ha babyen hos seg i alle fall en liten stund? Og så være sammen på overvåkning?

 

Veldig spent på hva Jm sier altså, og skal selvsagt høre på JM og leger. Men vet jo at de er 'instruerte' til å anbefale naturlig fødsel nær sagt uansett, så setter pris på synspunkter i alle fall - greit å vite litt hva man selv tenker og hvilke hensyn som bør tas og hvilke risiki man tar either way..

[Eurecaღmed spireღ]

Hei, ser du har fått mange gode tilbakemeldinger allerede. Men tenker å dele mine erfaringer med helsevesenet ang denne problemstillingen. Jeg har selv hat totalruptur og har "plager" med det ennå. Derfor var jeg til forløsningssamtale på haukeland i går. Som legen sa, så er det risikofaktorer ved både vaginal og keisersnitt.Vanligvis er det alltid mins risiko ved vaginal. Men i slike tilfeller hvor en har opplevd rupturer, eller andre komplikasjoner ved vaginal, så må man måle risikofaktorene opp mot hverandre og vurdere hva som er mest uheldig, og ta avgjørelsene ut i fra det. I mitt tlfelle ville han anbefale keisersnitt som utgangspunkt, men det kan ligge en åpning for å kunne føde vaginalt om jeg ønsker det. Da må man iallefall elimenere de risikfaktorene en vet kan føre til ruptur. Hos meg blir det da å måle str på baby 2 uker før termin, i tillegg vil en ikke tillate en langvarig fødsel, jeg vil muligens bli satt i gang to uker før om livmorhalsen er moden nok. Og jormor må gå aktivt inn å støtte babyens hode ved utdrivningsfasen. Om forhold kommer i veien vil man vurdere risikoen for stor og jeg må da ta keisersnitt.

I og med at du ikke har plager i dag, så kan du kanskje føde vaginalt, men samtidig har du allerede hatt ruptur samme sted to ganger... Ville bedt lege/jordmor henvise deg til det sykehuset du tilhører, så vil dem kunne legge en plan for ditt tilfelle. Dem vil jo kunne se på tidligere fødsler og se om det er noe en kunne gjort for å forhindre en ny ruptur. Som legen også sa, så vil en alltid ta vurderingen ut i fra mors og barnets beste. Det er alltid barnets beste å bli født vaginalt, men noen ganger må mors beste gå forand barnets beste av helsemessige årsaker, fordi det gir minst risiko...

 

Lykke til:)