trenger sårt noen råd...

[Anonym bruker]

jeg å min samboer har vært sammen i 9 år nå...har 2 barn,en jente på 4 og en på 7mnd..

kjenner at allt av følelser er borte å jeg ønsker nå å gå ut av forholdet pga mye krangling og lite komunikasjon over lang periode som jeg føler nå går utover mine jenter.

er det noen her som har barn,huslån og er ganske bundet i et forholt som har gått ut???

hvordan i alle dager gjør man dette?

hvilken hjelp får man ift bolig,barnehage støtte i form av penger og tar det lang tid før man evt får noen støtte fra nav?

har lest litt selv men skjønner bare ikke helt hvordan man skal kunne gjøre dette "fort" om det er behov...

jeg ønsker ikke å bo med min samboer når jeg har fortalt han hva som skal skje grunnet hans oppførskjel ol..

 

håper noen der ute kan svare meg som har tatt denne tunge runden selv..

jeg har desverre ingen jeg kan bo til i mellom, å min samboer NEKTER dra fra leil vår...

 

mvh

anonym

[Mamma til Tuva:)]

Hei.

 

Jeg og barnefaren hadde (og fortsatt har siden jeg ikke har nok inntekter til å la boliglånet stå alene på meg) boliglån sammen. Jeg eide 60% av leiligheten og vi ble enige om at det var jeg som skulle bli boende her siden det var jeg som skulle ha hovedomsorgen for datteren min, da slapp jeg å flytte rundt på henne og evt. bytte barnehage, andre grunnen var fordi at jeg var den eneste som hadde nok inntekter til å kunne betjene huslånet alene.

 

Jeg prøvde i over 1 år på å få forholdet til å fungere, men valgt tilslutt å gå i fra han. Grunnen til brudd var økonomi. For å gjøre en lang historie kort så gjorde han ikke en dritt for å bevare og forsørge familien. I en periode så hadde jeg 100% stilling på dagtid og annenhver helg jobbet jeg i bar for å kunne betjene lån +++ mens han satt hjemme og spilte ps3 og sove. Han mistet jobben og gikk hjemme i neste 4 mnd. UTEN å gå til NAV for å få dagpenger, han mente at han ville få jobb fort!!

 

Men nok om det. Jeg bodde sammen med BF i en mnd. etter brudd til han fant seg en leilighet. Dette gikk veldig bra, utrolig nok, men vi tenkte på datteren vår. Feil å blande henne opp i våres problem. Vi bodde på hver vårt rom i denne perioden. Siden din samboer nekter å flytte så må du bare begynne å se etter en leilighet. Tenk på deg selv og barna dine, jo fortere du kommer deg ut jo bedre er det. Vet det kan være skremmende, men tro meg, det blir så mye mye bedre når du kommer deg bort. Du vil fort finne ut at du gjorde ditt beste!

 

Det jeg kan anbefale deg er:

 

- Begynn å se etter leiligheter som vil passe deg og døtrene dine. En plass som vil få dere til å føle dere som hjemme. Mens du leter så kan du ta deg en tur til kommunen. Der kan du evt. søke om bostøtte. Har du f.eks. lav inntekt, er alene mor med høye boutgifter etc. (gå inn på kommunen din og les om dette) så kan de hjelpe deg der.

 

- Kontakt NAV og få søkt om overgangstønad, kontantstøtte, barnetilsyn. Om dere evt. ikke blir enige om barnebidrag så kan også NAV hjelpe deg med dette.

 

- Om dere ikke skulle bli enige om samvær så kan dere kontakte Familievernkontoret. De hjelper dere med mekling og evt. samværskontrakter.

 

Nå vet ikke jeg om boliglånet står 50-50 på dere, men sørg i vertfall at han kjøper deg ut. Har han ikke råd så kan du si at da vil du selge boligen. Om han kanskje er dårlig på økonomi så kan han lage en del problemer for deg i senere tid (noe jeg opplevde)!

 

Når det kommer til behandlingstid hos NAV så varier dette litt i fra kommune til kommune. Husker jeg riktig så hadde jeg alt på plass innen en 2-3 mnd.tid.

 

Håper på at dette hjalp deg litt, og om det er noe jeg har glemt så er det bare å spørre så skal jeg prøve å hjelpe og svare så godt jeg kan:)

 

Masse masse lykke til:)