Hvordan er overgangen fra 1 til 2 barn?

[Anonym bruker]

Er nå inne i uke 39, og kjenner litt småpanikk. Har ei på 2.5 år og lurer veldig på hvordan overgangen fra 1 til 2 barn er. Gidder ikke å høre på at 1 er 1 og 2 er som 10 unger...

Hvordan er nattesøvnen til den eldste når de den lille skal ligge på vårt soverom og hun har soverom rett ved siden av? Sjalusi? Når jeg er sliten og vil sove.

Far må nok ta en del av største, men jeg bare lurer så hvordan dere opplevde overgangen?

Hva skal jeg prøve å unngå? Hva skal jeg huske på ?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Her var overgangen fra 1 til 2 enkel synes jeg. Trodde nr 1 skulle våkne av babyskrik, men det gjorde han ikke. Vi har aldri opplevd sjalusi fra eldstemann, men det er nok mest flaks. Du må gjerne tåle litt mer med to enn en, blir mindre fritid. Synes det er viktig at du prioriterer å være med eldste når du ikke ammer eller steller babyen, å sove får du heller gjøre ved å legge deg tidlig på kvelden sammen med babyen når eldste er i seng. Er stort sett første 5-7 mnd som er tyngst, så blir det bare bedre og bedre :-)

[Anonym bruker]

Jeg synes det var slitsomt må jeg innrømme.. hadde begge hjemme da, hadde nok hjulpet mye på å ha eldste i barnehage litt. Eldste var 2 år og i verste trassalder da babyen kom, og reagerte også med litt sjalusi.

 

Men det varierer nok mye fra person til person, kommer an på om eldste går i barnehage eller ei, om barna sover bra eller dårlig, hvor sliten en selv er, om en har hjelp fra familie..osv.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes det var helt fælt i begynnelsen..

Eldste ble skikkelig trass rett før/etter (husker ikke nøyaktig) vesla kom.

Og hun var ganske urolig og skrek en del første tiden.

Trodde jeg skulle bli gal

 

Men, det har gått seg til.. Nå er vesla 6 mnd, og siste 3 mnd har hun bare vært ett stort smil.. gråter sjeldent, sover hele natten, klarer å underholde seg selv litt osv.

 

Eldste er fortsatt full av trass, men vi lærer vel stadig hvordan vi skal takle han, samt at han går ett par dager i uken i bhg.

 

Sjalusi? nja, til tider.. veldig stolt over å være storebror og er veldig omtenksom og kosete med sin søster, men plutselig kan han få noen anfall og har slått henne 2-3 ganger, sånn helt ut av det blå.

 

Så, for å svare på spørsmålene dine..

Her har eldste soverom rett ved siden av vårt, og vesla inne hos oss.

Han har sovet helt fint hele tiden og våkner aldri av at hun gråter.

Har hendt en sjelden gang om han ikke vil legge seg, at det er vanskelig å få til, fordi lillesøster er våken.

Men da legger vi dem heller samtidig.

 

Vil si det er viktig å la førstemann få mest oppmerksomhet, så godt det lar seg gjøre.

La henne gjerne være med når babyen skal mates, stelles, trilles osv.

 

Gi mye ros og ta f.eks babyen med for å leke med storesøster, så hun ikke blir overlatt så mye for seg selv, når den minste vil ha oppmerksomhet.

 

[Ranveig R]

Her var det HEILT uproblematisk. Veldig praktisk at lille hadde eit snev av gulsott, ho gjorde ikkje anna enn å sove dei par første månadene, så eldste fekk ein mjuk overgang. Sjalusi har ikkje vore eit tema.

 

Krangling kom ikkje før lille begynte å krabbe ved 14 mnd, då fekk ho tak i leikene til eldste... )

 

Eldste har aldri våkna av skrik om natta (og lille har skreke MYKJE og LENGE frå 1 til 2,5 år), men så søv dei ganske langt unna kvarandre.

 

Eg har aldri hatt så mykje overskudd som det første året etter lille vart fødd. Om eg kunne, hadde eg GLATT gått tilbake og tatt det året på nytt, det var heilt fantastisk (til tross for at eldste stupte inn i trassalderen nokre mnd etter lille var fødd).

 

Husk på at eldste må få litt aleinetid. Ta ho med ut/på tur når pappaen er heime, slik at ho ser at babyen ikkje "heng fast på mamma".

 

Inkluder ho i stell og mating (om du skal amme, så la storesøster sitte ved sida av og holde babyen i handa om ho vil), la ho vere STOR JENTE og hjelpe deg med å hente smokk, rangle, ny bleie, osv.

 

Lykke til, håpar barsel-, nyfødd- og spedbarnstida di blir like flott som for meg )

[Gjest]

Min eldste var eldre enn din, han var akkurat 4 år. Det gikk så utrolig fint.

 

1. vær så kjærlig som du kan, har du en baby i armen som du ammer ller noe, er den andre armkroken ledig.

 

2. La pappan ta så mye babystell så mulig og prøv så mye å stelle den eldste som du kan. Gjør ting bare dere to. Gjør en stor greie av at eldste er "storjente" og at babyen ikke kan gjøre det som hun gjør.

 

3. La storejenta di få vise frem babyen til barselbesøket, la hun få vise frem at hun har blitt storesøster.

 

4. Vær litt diskret med barselgaver, ikke pakk de opp rett i synet på henne.

 

5. la henne være med å skifte bleie, kanskje hun har en dukke som hun kan skifte bleie på også samtidig.

 

6. han beholdt bhg-plassen sin. Jeg leverte litt senere og hentet litt tidligere, men jeg tror det var godt for ham å ha noe som ikke ble forandret, noe som var hans der han var sitt samme gamle.

 

Det var noe av det som funket for oss.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke den var stor i det hele tatt. Livsstlen er jo allerede tilpasset barn. Den store overgangenvar fr 0 til1..he he... jeg synes nesten 2 e letere en 1 jeg da

[Anonym bruker]

Vi går gravid i ni måneder, tross alt...EN del av tiden ble da brukt til å snakke om fordelingen mellom meg og samboer på hvem som skulle ta hvilket av barna når...

 

La jo opp flere "alternativ" alt etter om hvordan ungen kunne bli, man kan jo aldri vite NOE sikkert, men en del "scenarioer" hadde vi ihvertfall bestemt oss for hvordan vi ville takle..Det kom til nytte, mange gang føltes våre avgjørelser urettferdig når vi var midt oppi det, men det gikk begge veier..Og når man tenkte over at avgjøresler var tatt mens vi var opplagte og hormonfrie, så var de egentlig veldig mye bedre enn hva man ville ha gjort der og da...

 

Rutiner, rutiner, rutiner var stikkordet med andremann....Fra dag en var det kveldsbad, nattdrakt og legging klokka 2100-2200.Pupp på natta når han våknet opp for det..Og den første oppvåkning etter 0600 startet vi dagen...Også la jeg inn morgen dupp i 10 tida, en ny duppi 1400 osv...Veldig "rutinermessig";- fordi med førstemann lot vi babyen bestemme og fikk ikke blitt med på noe, og ble helt babystyrt...

 

Men nå er jo akkurat DETTE opp til hver enkelt da,- hvordan de vil ha hverdagen. Jeg er avhengig av timeplan og rutiner og ha alt planlagt, andre er ikke det....SÅ det passer absolutt ikke for andre..Sjalusi er vanskelig og forutsi, men akkurat det med søvn er som regel ikke noe prolem, tror barn er immun mot barneskrik på nettene jeg atlså...

 

Ellers å sa var en for meg lik 4 og to var som 7????He-he..VI har unger osm sover lite, og det er VÅRT største problem, men er nå blitt skikkelige A-mennesker, selv om vi fortsatt henger etter barna )

 

For å berolige deg kan jeg si at jeg kjenner flere som ikke har "merket" barn nummer to. De har vært så rolie av seg, foredlrene har vært mye tryggere på SIN rolle og alt har liskom bare "klaffet" for de...Husk nummer en har vært en prøvekanin på mange måter ) Nummer to sitt "Lynne" vil nok være mest utslagsgivende for evt ptoblemer.....Ikke så my hva dere gjør )

 

Dette går nok bra.

[Anonym bruker]

Overgangen fra 1 til 2 gikk overrasskende bra. Det var en mye større overgang fra 0 til 1 for å si det sånn ;-)