Noen som har råd? Kan våre rettigheter? jobb og graviditet

[forstebim82]

Jeg trenger virkelig råd og hjelp for nå er det rett før jeg går i bakken

 

Jeg har tidligere (beg av mars) skrevet innlegget "verdens verste sjef", og dette er bare den triste fortsettelsen.

Kort fortalt jobber jeg på et laboratorium med masse skumle kjemikalier men i hovedsak en stor mengde løsemidler i og utenfor avtrekk. Når jeg ble gravid dukket behovet for tilrettelegging opp og jeg trodde dette skulle være en slags standardprosedyre da arbeidsplassen min har flere hundre ansatte så dette måtte da vært gjort før. Det viste seg at det var det slett ikke, gravide arbeidere jobbet i de aller fleste tilfellene videre med sitt daglige arbeid fordi arbeidsgiverne stod på sitt at det er HELT TRYGT! To jenter har de siste årene fått barn med alvorlige forsterskader, men jeg tror ikke de har gått tilbake til arbeidsplassen og gitt de ansvaret (jeg vet rett og slett ikke for jeg er ganske ny, er i alle fall ikke noen kjent sak blandt mine kolleger hva som har skjedd videre rettslig).

 

Men etter å ha konsultert tre leger inkl. bedrifthelsetjenesten var det klart at jeg ville i hvertfall ikke jobbe på laben som gravid da alle tre frarådet dette. Jeg måtte gjennom SÅ MYE PES og gråt og grusomme møter med alle slags sjefer, INGEN av disse ville kontakte lege/bedriftshelsetjeneste, de ville bare fortelle meg hvor unødvendig tilrettelegging var og hvor mye problemer jeg medførte. Til slutt fikk jeg omplassering til admenistrativt arbeid, og var glad for dette.

 

Det som er nytt er altså dette. Jeg rakk ikke være i min omplasserte stilling ei hel uke engang før jeg ble kalt inn til personalansvarlig. Nå viser det seg at sjefen min på laben ikke vil ha meg tilbake i stillingen min etter jeg er ferdig i permisjon. De ville at jeg frivillig skulle skrive under på et brev om at jeg ga fra meg stillingen mot at jeg fikk fortsette i adm. arbeid ut arbeidskontrakten. Hun sa at jeg kunne velge å gjøre dette frivillig eller så måtte hun begynne å lete etter juridiske paragrafer for å unngå å få meg tilbake i min gamle stilling!! Hun rådet meg å svare brevet med at jeg var takknemlig for den viljen de har vist til å omplassere meg og gi fra meg stillingen og samtidig understreke at dette var et (ja, hun mente vel "uheldig") kapittel i mitt liv som jeg ikke kom til å havne i igjen, dette var for å redde min vitenskaplige karriere. Jeg begynte (som nå er blitt en daglig vane) å grine og sa at jeg følte meg presset ut av stillingen min.

 

Det skal sies at før jeg havnet i dette "uheldige" kapitlet som heter å bli gravid (er gift og 28 år) så ble jeg meget høyt verdsatt i min stilling på laben. Jeg avsluttet nylig min master på samme sted med resultat A (beste mulige) og de tilbydde meg jobb et halvt år før jeg var ferdig med denne graden. Jeg jobbet masse masse ekstra og gjorde en fenomenal innsats og alle var hyggelig og satt bare pris på meg da.. men dette forandret seg drastisk den dagen jeg fortalte jeg var gravid (etter 1,5 år i jobb der). Nå er jeg uglesett, oversett og ja, trakkasert vil jeg si.

 

Nå har jeg vært borte fra jobben et par dager i ren desperasjon, bare griner og griner og er så sliten psykisk og aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Søsteren min sier jeg bare må komme meg til lege å få sykemelding, men har aldri bedt om sykemelding før og hører jo kun om alle legene som ikke vil gi fordi de vil ha ned sykefraværet blandt gravide..ikke er jeg vel egenlig syk heller. Dessuten vet jeg akkurat hvordan det kommer til å bli.. jeg kommer til å begynne å hylgrine så snart han roper meg opp fra venterommet og ikke klarer jeg å stoppe etter dette så det blir bare megateit. Men søstra mi sier at hun skal være med meg, så tenker at dette antakelig er litt lurt..

 

Jeg har akkurat organisert meg, leste at man kunne få juridisk bistand gjennom fagforeningen.. men jeg er rett og slett så sliten og lei at jeg kommer ikke til å klare aa kjempe meg gjennom denne kampen også i tillegg til den første grusomme om å få omplassering. Føler virkelig at alle i ledelsen på jobben min gjør sitt ytterste for å få meg vekk.

 

Karrieren min er ødelagt.. de ber meg om å gi fra meg stillingen når jeg knapt vet om det er et levedyktig foster der inne, og hvordan skal jeg uansett kunne komme tilbake i min gamle stilling når det er så mye hat fra ledelsen mot meg?? Hvem sa at det er fint å bli gravid i Norge?

 

Hilsen en som snart faller ned i gropa av dyp depresjon

[engel81 - g08, g10]

Har vel egentlig ikke peiling, men har bare lyst til å skrive at jeg synes du skal stå på kravene! Søk støtte hos kollegaer og familie, for her kan vel ledelsen umulig ha rettighetene på sin side? Uten at jeg vet så mye om dette, så mener jeg å ha lest at man har krav på tilrettelegging på arbeidsplassen, og at man ikke kan si opp noen pga. graviditet. Selvfølgelig skal du slippe å jobbe med noe som kan være farlig for fosteret, og selvfølgelig skal du få tilbake din gamle jobb etter permisjonen. Støtter deg virkelig fullt og helt her!

 

Masse lykke til videre:) Jeg håper ting ordner seg for deg snart.

 

Klem fra meg

[mamiladi]

http://www.jussformidlingen.no/info.asp?AID=12

 

Håper dette er til hjelp! Du har flere rettigheter enn ledelsen vil ha deg til å tro! Stå på:-)

[mammac m/spire nr.3]

Du trenger ikke sykemld deg, men du har rett på svangerskapspenger, siden arbeidsplassen er til fare for fostere. Mer om dette kan du lese om på nav sine sider.Jeg fikk dette da jeg jobbet på kjøkken hvor det ble brukt sterke kjemikalier når vi vasket. Forstår at du er nede i kjelleren på grunn av dette...maken til urettferdighet har jeg aldri hørt om....Jeg håper du finner krefter til å ta opp kampen da denne bedriften bryter den norskle lov...Du har loven og mange kommende mødre som opplever det samme i ryggen....Og til slutt så tror jeg ikke at din karriere er ødelagt på grunn av urimelige arbeidsgivere...som du sier selv så fikk du beste score på skolen og det er sikkert mange andre bedrifter som trenger en med din kompetanse. Ønsker deg LYKKE til...må rettferd seire:)

[mammac m/spire nr.3]

Glemte å si at jusformidlingen kan hjelpe deg med alt det juridiske...du trenger egnetlig bare å fortelle din historie...Sender deg masse gode tanker:)

[somes]

Huff, så forferdelig situasjon å havne i!

Men du, tror ikke du trenger sykemelding jeg. Når du er i en jobb som kan utsette fosteret for skader så går du ut i svangerskapspermisjon med en gang Hør med legen om dette, eller med NAV, jeg er rimelig sikker på at du skal slippe unna sykemelding. Skjønner situasjonen er helt jævlig, jeg plages veldig med jobben og sjefen selv nå (men ikke så ille som deg), og det knekker en virkelig ned psykisk.

nei, det er ikke gøy å komme tilbake i en jobb hvor du føler alle skuer stygt på deg, men om du gir etter så lar du dem få viljen sin og en opplevelse av at det de gjør er greit. Lykke til, og stå på krava

[Gjest]

http://www.babyverden.no/Tema/Temakategorier/Okonomi-og-rettigheter/I-svangerskapet/Gravid-i-arbeid--hvilke-rettigheter-har-jeg/ som jeg har sakt før.. du har alle rettighetene på din side.

[catyn]

hei.

 

Leste det du skrev å syntes det er helt forferdelig at de kan gjøre noe sånt mot deg.

Som alle sier her inne har du loven på din side.

Leste at du hadde organisert deg. De er faktisk der for å hjelpe deg. Fortell historien din til dem så gjør de all jobben for deg.

Hvis dette gjør hverdagen din så slitsom ( noe jeg skjønner veldig godt ) hadde jeg sykemeldt meg. Barnet har ikke godt av alt stresset og den følslsesmessige belastningen.

Bare husk at legen din ikke kan sykemelde deg på grunnlag av at det er vanskelig på jobben, men de kan sykemelde seg for stresset og depresjon.

 

Masse lykke til å håper det ordner seg til det beste for deg.

 

PS: de fortjener ikke din arbeidskraft. de trenger faktisk deg og skal behandle deg med respekt!

 

hilsen caty

[Nat27]

Håper på at HI kan oppdatere! Vil så gjerne vite hvordan det går med deg??

Så håper jeg virkelig at du fikk deg en sykemelding, hvertfall en liten kort en. For når en er SÅ nedbrutt som dette så er en faktisk psykisk syk om ikke annet! Forferdelig slitsomt å måtte gå rundt med depresjoner/ panikk hele tiden, og det er nok ikke altfor bra for den lille i magen heller!

 

Tenker på deg!!

[forstebim82]

Takk for alle råd og svar!

 

En liten oppdatering.. jeg er sykemeldt og har HELDIGVIS en forståelsesfull lege som har vært involvert i situasjonen gjennom hele graviditeten min, både vanskelighetene med å få tilrettelegging og nå fratakelsen av stillingen min. Forhåpentligvis blir jeg sykemeldt helt til termin, for å gå tilbake nå er bare en grusomt lite fristende tanke!

 

Jeg har vært i kontakt med fagforeningen, og man skulle jo tro at de var der for å hjelpe ikke sant? Men de sier at de ikke kan hjelpe meg fordi de kun hjelper medlemmer som har vært medlemmer i 6 mnd eller mer.. så det er sinnsykt frustrerende fordi man ønsker jo gjerne å tro at fagforeningen står bak oss vanlige arbeidere og særlig når slik urett oppstår.. men neida, min forening er visst først og fremst interessert i medlemskontigenten Men de kunne rådgi meg, og juristen deres fortalte at det stemmer at arbeidsgiver har begått lovbrudd og brutt flere av mine rettigheter.

 

Derimot har jeg fått assistanse av tillitsvalgt. Jeg er enda usikker på hvor fordelaktig dette egentlig er. Han ba i går den øverste lederen om alle papirene i saken, så da får jo de 7 sjefene som jeg har hatt med å gjøre i denne saken vite at det blir en "sak".. så da får de jo tid til å snakke sammen og lage en slagplan.. huff.. Fikk vite av en kollega i går at de hadde hatt et 3 timer langt møte, og hun trodde det var om meg.. så det høres ikke hyggelig ut.. Jeg lurer på hva de planlegger å gjøre Jeg er spesiellt nærvøs for om de kommer til å dikte opp en eller annen røverhistorie på hvorfor jeg ikke kan komme tilbake i min gamle stilling (det må de jo nesten gjøre med mindre de vil si seg skyldig i lovbrudd).

 

Så dagene går og jeg bare venter på at neste bombe skal slå ned.. I går ble jeg innkalt på møte til min nyeste sjef og personalsjefen; hun som tok fra meg stillingen, pga sykemeldingen sier de. Oppfølging.. Vel. Jeg gruer meg allerede, jeg kan jo ikke si rett i ansiktet hennes at det er mye pga henne at jeg er sykemeldt om jeg ikke ønsker å bli kjeftet opp av en kvinne i full forsvarsposisjon.. og det orker jeg bare ikke. Jeg lurer på om jeg skal ringe sjefen min og forklare henne situasjonen og si at jeg slett ikke ønsker å møte personalsjefen.. hva tror dere om det? Eller tror dere alle i ledelsen støtter hverandre? Denne sjefen er ganske ny i jobben og har bare vært snill og grei til nå..

 

Ellers så må jeg bare si at hele denne graviditeten, min første, er blitt helt fucked up pga drittjobben min Det har bare vært bekymring og stress og gråt fra første stund og nå er jeg halvveis! I begynnelsen bekymringen med alle stoffene fosteret ble utsatt for, som bare ble direkte avløst av all dritten med alle sjefene som mente jeg løy og lurte meg unna arbeidet ved å be om tilrettelegging og omplassering.. og så sorgen ved å miste stillingen min og alle kolleger og fremtidsplaner i bedriften. Nå er det ultralyd om under en uke og jeg er så redd for hva jeg kommer til å finne ut! Barnet i magen har jo knapt kjent et endorfin i sin tid på denne jord, bare løsemidler og stresshormoner

 

Så alle der ute som er eller kommer til å bli sjefer, vær så snill å behandle deres gravide arbeidstakere med respekt og etter lover og regler- følgene kan være mye verre enn dere mener å påføre noen! De to verste sjefene mine er begge mødre (til voksne barn).. så det er ekstra skremmende!

 

Det verste er at mine sjefer nesten garantert går fra denne situasjonen uten noen som helst følger eller straff.. litt bittert når jeg vet hva de har gjort mot meg og barnet mitt.. Huff.. krysser fingrene for at barnet har det bra på UL!

[barn-er-lykke]

Heisann forstebim82

 

Det er vanskelig å si om alle sjefene holder sammen. Men jeg ville håpet på at det faktisk finnes et MENNESKE blandt disse sjefene som ser din fortvilte situasjon og faktisk tør og stå fram og "forsvare" deg og dine rettigheter. Kanskje en av dem til og med har vært utsatt for noe liknende selv en eller annen gang?

 

Ønsker deg masse lykke til på UL -tenker på deg og håper alt går bra. Du må ikke klandre deg selv for den situasjonen du har havnet opp i, og jeg vil tro at barnet lever i beste velgående til tross for all elendigheten du har gått igjennom. Prøv å konsentrer deg om å være snill med deg selv og på den måten være god mot babyen i magen. Dette går nok bra!

 

Gode tanker og varme klemmer sendes fra meg....