Føler meg dum...(langt, håper at folk gidder å lese)

[Anonym bruker]

Fordi jeg har fullstendig fjortis-tankegang på enkelte ting.

Tingen er at jeg har vært alene med barna i snart 2 år. Sliter med forferdelig kjærlighetssorg over en kollega som jeg forelska meg i for 1 år siden. Uansett selv om jeg VET at han ikke er interessert (begynte å rote litt med meg ETTER at han fikk vite at jeg var forelsket i ham, for så å kutte meg ut og leke "katt og mus"). Jeg får ham ikke ut av hodet, og har fortsatt følelser for ham. Har lyst til å fortelle ham at jeg ikke har klart å komme over ham, men tror jeg bare kommer til å dumme meg ut enda en gang.

Har prøvd forsiktig på nett-dating, opprettet en profil på en av disse sidene, og fikk ingen respons. Har gått ut på byen ca 15 ganger etter at jeg ble alene, uten at jeg har blitt sjekket opp av noen. De få som er interessert i meg, viser TYDELIG at de bare er ute etter sex, eller sånne sosiale tapere (over 20 år eldre enn meg, med ølvom, uten jobb som bare vil ha unge lekre damer).

Venninner rundt meg som også har barn får seg kjærester/samboere, selv de med singel-mentalitet som sverget før at de ikke ville ha noe mannfolk på lenge. Jeg er ikke stygg, er veltrent, med ok ansikt, bra jobb, kler meg ganske stilig (ikke kjedelig, men ikke for utfordrende heller). Deltar på forskjellige aktiviteter, kurs osv. både med og uten barn.

Jeg blir veldig lei meg av dette her. Da jeg var i forhold med barnefaren, fant jeg ut på slutten at han ble samboer med meg for å spe på inntekta, få status i vennekretsen som vellykka familiemann, men at han aldri elsket meg. Var utroskap og psykisk press på meg inne i bildet de siste 2 årene. Før barnefaren hadde jeg ingen kjæreste. Så jeg begynner å stille meg selv spørsmål om HVORFOR ingen vil ha meg. Når jeg er på byen/snakker med folk på nett, så er ikke jeg sånn som byr på meg selv, maser og virker desperat. Har en del mannlige kompiser (flere enn venninner) som jeg har et veldig godt vennskapelig forhold med, og som jeg ikke anser som potensielle kjæreste- eller moroemner. Hvis folk spør om hjelp, så får de som regel ja fra meg, med unntak av de tilfellene når det overhodet ikke passer. Jeg prøver å være sosial, invitere venner på kaffe/middag/ut på fest, ringer vennene mine jevnlig og spør hvordan det går med dem.

Jeg vet jo at jeg har flere irriterende sider også, som at jeg er litt glemsk noen ganger, og ikke noe god husmor, og kan overse at det er rotete (men ikke skittent) i huset mitt.

Jeg føler meg utrolig ensom, og mislykka som menneske. Flere venninner forteller meg at jeg MÅ endre innstilling og begynne å trives alene. Vel, med vennekretsen langt av gårde, sitter jeg alene hver kveld etter at ungene er lagt, med de få unntakene når jeg er på fest. Nærhet, sex, kos og en som bryr seg er de tingene jeg savner i hverdagen. Så jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg kan bli kvitt den innstillinga? Noen som har hatt det sånn og kan gi meg noen tips?

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg skal svare på det, men sender ihvertfall over en stor klem. Prinsen kommer nok en dag, skal du se, så du må bare smøre deg med tålmodighet så lenge.

[Anonym bruker]

Føler meg dum som svarer :-) Kan være mange årsaker. Kanskje er du ikke blid nok, kanskje har du ikke "det lille ekstra". Personlig syns jeg ikke diskoteker er noen arena å søke etter en bra mann, ville heller engasjert meg i en hobby og sett om det dukket opp noen der. Har du en hobby som f.eks. hund, idrett o.l.?

Men du har visst allerede en del mannlige venner.

[Anonym bruker]

Vel... Jeg er som regel hyggelig mot folk, liker å finne på ting sammen med andre. Er med på barneidrett og slike ting, har dessverre ikke mulighet til å bedrive egne hobbyer i mangel på regelmessig barnevakt (far har ikke samvær). Blid nok og blid nok... Ja, jeg går ikke med konstant happy smil 24/7, men smiler ofte, spøker og kommer alltid i godt humør når jeg prater med venner. Det med kompiser, er at de bare ser på meg som kompisemne, ikke noe mer.

 

HI

[Anonym bruker]

Husker nå at jeg har lest om noe som heter kameratfellen, det vil si at en gutt ikke blir sett på som kjæresteemne. Han har mange venninner, men de bare bruker ham som en å betro seg til, og han får ikke kjæreste.

 

Så hvis du kunne finne en mann der ute som sliter med det samme, nemlig denne "vennefellen"... Da kunne dere sikkert fått det fint sammen. Hva med å sette inn en kontaktannonse med overskriften "Sliter med at jeg bare er venn"

[Anonym bruker]

Enig med siste anonym, du kan være sånn jente som blir sett på som "kompis". Bruker du sminke, fine klær? Hvis du ser ut som en gutt, så kan det være grunnen. Hva med å piffe seg opp litt, oppføre seg litt feminint, bruke kvinnelig list og nettopp "by på seg selv" når du er ute på byen? Kontaktannonse med overskriften som at man sliter med noe, virker bare desperat synes nå jeg...

[Anonym bruker]

Du? Jeg leste noe veldig viktig her..

 

Venninnene dine fikser seg kjærester, enda de ikke ville ha noe mer å gjøre med mannfolk.. Vel. Det er da en treffer en god mann, ser du

 

Når en leter blir en blind. Og finner dustene som stikker nesa frem istedenfor.

 

Vær tålmodig. En kan ikke dø av å være alene. Blir ikke skadet heller. Gjør jo ikke vondt? Bare verker litt inni deg, hvis du tillater det. Bli glad i ditt eget selskap først!!

[Anonym bruker]

Vel, de venninnene mine går også på byen og sjekker opp gutter, bare at de ikke vil ha FORHOLD. Mitt problem er at ingen vil ha noe med meg å gjøre i det hele tatt. Som sagt, jeg har ikke vært på datingsider på over 1 år, og på byen går jeg vanligvis for å ha det gøy med venninner. Men det dukker ikke opp noen i din egen stue, bortsett fra selgere og Jehovas vitnet da, hehe.

Har aldri skjønt det med at man finner når man ikke leter. Hva med de titusener som blir spleiset av venner, og de som treffer hverandre på match, møteplassen osv? For de ER på leting etter kjæreste... Kan ikke forstå hvordan jeg skal finne meg noen ved å sitte i stua og se på TV jeg...

Og hvorfor vil gode mannfolk ha avvisende jenter? Det med å trives i sitt eget selskap. Jeg liker å lese, sitte på data og sånt. Men når jeg har barn hjemme hele tiden, får jeg ikke gått ut og trent/stikke innom på kaffe hos venninner osv. Og jeg har vært alene i 2 år, det er etter min målestokk ganske lenge...

HI

[Anonym bruker]

Hmm, jeg syns du virker veldig oppegående ut fra teksten du skriver. Du vet hva du vil ha og ikke ha. Ute på byen finner du vel ikke noe særlig, tør jeg påstå

Muligens det er noe med innstillingen din å gjøre som dine venninner har nevnt. Er humøret på bunn så er det det du viser omverden med kroppsholdning etc.

For min egen del så må jeg si det mest tiltrekkende trekket hos en partner er selvsikkerhet. De menneskene som har det fanger blikket mitt med en gang jeg er et sted..

Samtale terapi hos psykolog er noe man kan vurdere. Absolutt verdt et forsøk?..

[Anonym bruker]

Hei HI.. Det høres akkurat ut min situasjon.. Bor du på vestlandet? Det gjør jeg..

[Anonym bruker]

Vel, som sagt, jeg spøker og prøver å virke blid overfor folk. Har hatt det tøft i forholdet med eksen, og stått på venteliste hos psykolog i snart 1 år, så ikke bare bare. Alle kompisene mine synes det e koselig å ha meg med på ting, fordi jeg verken klager over været, hodepine som jeg ofte har, eller andre ting, men klarer å kose meg på fjellet som på kino.

Og jeg bor ikke på Vestlandet nei... Hvordan er din situasjon da, du som er anonym og fra Vestlandet?

HI

[Anonym bruker]

Jeg er også alene med to barn..Mannen var utro og stakk.

Kommer meg sjelden ut, så må sitte her hjemme og har 1-2 venninner.

Jeg har fått høre jeg har et bra utseende og jeg syns selv jeg ser pen ut, og jeg smiler og er glad mot alle.

Jeg har sett at de fleste andre har mange venner og får seg kjæreste raskt. Mens jeg har inntrykk av at det er noe "gale" med meg. Noe jeg ikke ser selv eller klarer å sette fingeren på.. Siden jeg ikke har så mange venninner osv så må det jo være en grunn til det tenker jeg.. Blir også veldig lei meg av dette for jeg vet jo at jeg er ikke egoistisk eller slem med noen. Jeg vil også ha en kjæreste.

Ja dette var litt av min situasjon, så du er ikke alene.

 

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg får en følelse av at du er litt stille og venter på at folk skal komme til deg. Selvtilliten din er litt ødelagt og du klarer ikke å dra deg opp fra det igjen. Du er vel også redd for å ta et intiativ for så å oppleve å bli avvist? Hva med å øve deg for deg selv på å takle en avvisning...Bestem deg på forhånd for at det skal du ta med et smil når det kommer - for det vil det gjøre. Det opplever vi alle mann. Også øv deg på å smile - masse! Smil til alle du møter, løft blikket ditt og se folk åpent inn i øynene. Ikke for inntenst og mye selvsagt, men la folk vite at de er blitt sett av deg og vær blid mot alle du møter. Ikke bare et potensiellt mannfolk. Om du går på byen, tenk at du kun er der for å ha det gøy med de venninnene du har gått ut sammen med. Ikke tenk på at du skal finne deg en mann. Vær på byen, smil, le, dans og ha det gøy, vær tålmodig og se hva som skjer.

Masse lykke til!

Og du, det er tross alt bedre å være singel enn å ha en kjæreste som er feil for deg!

Klem

[Anonym bruker]

Du må ta kontakt med mennene selv:)

[Anonym bruker]

Jeg må bare si til deg at det finnes håp Jeg var alene med eldste i 4 år før jeg traff han som nå er eksen Men det jeg vil frem til er at jeg sluttet å stress og kave med å finne den "perfekte" plutselig en kveld var han der..

Var på kveldstur med et vennepar av meg, og hun måtte på do og tilfeldigvis var han hjemme.. De gikk i 1 tiden om natten, mens jeg ble sittende der til langt ut på morgenkvisten.. Vi fant tonen med en gang, og fikk 4 fine år sammen..

Nå er det 1 år siden det ble slutt mellom oss, jeg er ikke på leit men har en jeg flørter med.. Akkurat det samme nå, er ikke på jakt så plutselig var han der og.. =) Du finner der du minst aner det =)

[Anonym bruker]

Begynn med nettdating igjen:o) Gjør litt research i fht de ulike siden, og velg den du tror passer deg best. Skriv kort om deg selv, og hva du ser etter i en mann - og ikke minst legg ut bilde av deg selv som du er fornøyd med. Få gjerne venninner eller kompiser til å se om du beskriver deg selv på en positiv nok måte - de vil sikkert fortelle deg om du er for beskjed i fht hvordan du beskriver deg selv.

 

Så surfer du litt rundt og ser etter menn som du synes er interessante og sender de en melding. Om de ikke svarer så er det deres tap! Du vil sannsynligvis etterhvert heller ikke svare alle. Er overbevist om at dersom du har bilde på profilen din vil du få meldinger! Og ikke vær for seriøs med en gang, ikke tro at den første du møter vil være mannen i ditt liv, ikke skriv for lenge med noen før dere møtes, kos deg med nettflørting og bruk den til å bygge opp selvtillit på at du er attraktiv for andre:o)

 

Lykke til!