Vurderer keisersnitt pga forrige fødsel var veldig tøff, noen som har råd eller noen erfaring å dele med meg??

[jente08ogspire:)]

Hadde en veldig tøff fødsel for 2 år siden noe som sitter veldig i.

De slet lenge for å få ut datteren min, som omsider kom med sugekopp til slutt.....

 

Nå i om noen mnd skal vi ha en liten til, vurderer frem og tilbake hva jeg egentlig vil.....keisersnitt eller vaginalt

 

Er livredd for vaginal fødsel for at det samme skal skje en gang til, at babyen skal bli sittende fast.

Datteren min var bare 3500g og normalt stor, det jeg er redd for at nr 2 skal bli større. Og det jeg tenker mye på er at tenk om babyen er så stor så de ikke får den ut, og det skulle gå galt......

 

Leser så mye skrekk historier og advarsler mot keisersnitt, så jeg har angst for både det ene og det andre.

 

Noen som har noen råd eller erfaringer å dele med meg?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en vaginal fødsel og et KS (planlagt). Jeg anbefaler virkelig vaginal fødsel, selv om vaginal selvsagt heller ikke er noe særlig... Jeg synes at KS var veldig smertefult og tok meg lang tid å komme meg etterpå. Du kan ikke stelle din egen unge etterpå eller løfte eldstemann i 6 uker. Hvis det er en trøst, så har jeg mange venninner som fikk tang eller sugekopp under sine første fødsler, og INGEN av dem trengte tang eller sugekopp andre gangen. Alle sammen fikken mye lettere fødsel andre gangen. Anbefaler uansett å snakke med en jordmor om din angst slik at du kan få hjelp.

[AO3]

Jeg skal ikke råde deg til hverken det ene eller det andre, men det er veldig lurt å fortelle alt du er bekymret for til jordmor! Det går an å lage avtaler rundt hvordan fødselen skal foregå, smertelindring, framgang, lav terskel for ks etc. Den første fødselen er jo ofte den verste, så det er gode sjanser for at du kan klare deg uten vakum/tang neste gang - men noen garanti har man selvsagt aldri.

 

Jeg har bare en vaginal fødsel som endte i akutt ks bak meg, så jeg har ikke så stort sammenligningsgrunnlag. Det som er sikkert, er i alle fall at man etter et *gjennomsnittlig* planlagt ks er betydelig mer redusert etterpå enn man er etter en *gjennomsnittlig* vaginal fødsel. Det må man regne med, rett og slett, sånn er livet. Det er ikke så lurt å lese så altfor mye på nett om alle komplikasjonene som kan skje ved/etter ks, det er mye skrekkpropaganda ute og går. Jeg har selv blitt helt satt ut ved å lese alt det negative om ks der ute. Det er bedre å få noenlunde balansert informasjon rett fra jordmor/lege, både ang vaginal fødsel og ks, og så ta det derfra. Lykke til! Husk at det er ganske vanlig å være redd for fødsel, det er bare det at mange ikke tør snakke om det, fordi det (dessverre) er så tabubelagt. Be om hjelp, og snakk om det! Det er de beste rådene jeg kan gi deg. *klem*

[Anonym bruker]

ikke for å skremme deg. Men jeg har 2 traumatiske fødsler bak meg. Ble lover akutt ks hvis de så at det gikk mot operativ vaginal forløsning med nr 2 også. Men det endte med 4 vakuum forsøk forså tangforløsning tilslutt! Nå venter jeg nr 3, og denne gangen sa de at det ikke var medisinsk forsvarlig å la meg føde vaginalt.... ikke forde, INGEN hadde fått meg til å forsøke engang! Alle jeg har snakket med som har født både vaginalt og v ks sier at de foretrekker ks. Ingen har hatt store smerter etterpå (får jo smertestillende for å ta de verste smertene), og de har ikke hatt noe problem med å stelle barnet sitt:) For min del, tror jeg denne barseltiden blir mye bedre en di to jeg har bak meg- Bare det å slippe gangbesvær pga totalreptur, og alt som følger med det.

[vinterkyss *gutt+jente+gutt*]

Her føler jeg at jeg kan bidra litt i hvert fall

 

Jeg har fått 3 barn. 1 mann ble satt igang, og var "greit nok".

2 mann kom igang av seg selv, og gikk veldig bra. Helt til jeg kom til 7cm åpning, barnet stod fast, og jeg sleit. Barnet var stort (4,4kg, og stjernekikker) Ble veldig mye styr med gynekolog, ultralyd under fødselen, og alle i beredskap i tilfelle ks. Endte med fundustrykk på magen, jeg besvimte, mannen holdt på å besvime, osv.

Da jeg ble gravid med nr.3 ca.2år etter, slet jeg max. Klarte ikke roe meg, og vurderte abort sterkt. Gikk til samtale hele svangerskapet med gynekologen min, og ble lovet nøye oppfølging! Kan ikke klage på den nei!

Var til vekst-estimering, og om barnet skulle bli like stort, eller større enn nr.2, skulle jeg få ks. Ellers skulle jeg prøve vaginal fødsel, men terskelen skulle være lavere. Sa jeg at nå var det nok, skulle det også være det (fikk det skriftlig)

Endte med at jeg gikk overtid, og babyen ble for stor, og jeg fikk ks. Natta før ks, er den beste natta i hele mitt liv. Endelig kunne jeg slappe av, ikke være redd, og la alle tankene fare...

Ks med spinal, var en kjempefin opplevelse for meg selv og far (far syns det var den beste fødselsopplevelsen av dem alle)

Jeg ble sydd pent, og kjedet meg på oppvåkningen. 3 timer etter at lillemann var ute, fikk jeg tatt ut kateteret, og var oppe og gikk selv. Selvfølgelig kjenner man det litt i magen, er jo et sår. Men regner med at man kjenner det godt ved bruk av sugekopp og

Jeg har ALDRI angret på valget jeg tok

 

Nå venter vi nr.4, og jeg skal på ny ta planlagt ks. Dette svangerskapet har jeg vært rolig som aldri før, og gleder meg