snart40 Skrevet 5. mars 2010 #1 Skrevet 5. mars 2010 Vi skal inn til 2 forsøk neste uke. (ICSI) 1 forsøk lyktes ikke. Det jeg lurer på er om dere var/er sykemeldt fra første UL til uttak. Vi bor lant fra sykehuset og må bo på hotell. Sist gang reiste vi fram og tilbake hele tiden og jeg jobbet noen dager innimellom. Denne gangen vurderer jeg å holde meg sykemeldt for å unngå stress. Dessuten vil det bli lettere for sjefen min å forholde seg til EI lang sykemelding. En annen ting som jeg lurer på er om dere var/er åpne om prøverørforsøkene deres. Vi har sagt det til noen få, men det gjør ingenting om flere får vite det. Har dere noen erfaringer rundt dette?
Levine ♥ Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ♥ gravid Skrevet 5. mars 2010 #2 Skrevet 5. mars 2010 Hei:) Jeg var sykemeldt fra uttak og frem til jeg tok gravid testen.. Hadde lyst å ta det med ro, for det er jo en påkjenning dette her !! Men vi bor så nærme, så hadde ikke behov for noe sykemeldig før uttak:) Vi var veldig åpne om dette her, alle viste hva vi drev med. Det har bare vært positivt for vår del. Vi er veldig åpne mennesker, og har aldri brydd oss om at vi har trengt hjelp. Men vi er forskjellige, å jeg kjenner folk som tar dette veldig tungt, at di ikke skal kunne få barn uten hjelp, og derfor ikke snakker om det. Di har det ikke lett:(
mammasgull Skrevet 5. mars 2010 #3 Skrevet 5. mars 2010 Enig med Levine at åpenhet er bra rundt prøverørsforsøk, MEN..., om forsøket går i dass, så er det en påkjenning å måtte fortelle dette til alle og enhver som lurer på hvordan det har gått. Jeg opplevde første gangen at mange tok det for gitt at jeg var gravid når jeg hadde fått satt inn egg ... det stressa meg veldig, og jeg ble rett og slett litt forbanna.... Ble tilogmed gratulert av noen også !! Så kom negativ test.... Det er litt lurt å skjerme seg selv litt også i denne prosessen.., det var det jeg ville fram til Lykke til!!
snart40 Skrevet 5. mars 2010 Forfatter #4 Skrevet 5. mars 2010 Hei Bicon Det var akkurat dette jeg tenkte på. Det var veldig få som visste at vi var inne til 1 forsøk. Jeg var veldig bevisst på at mange kom til å være interessert i hvordan det hadde gått. Nå når vi er i gang med 2 forsøk er det liksom ikke så nøye. Det har nok noe med at vi nå vet hvordan det foregår og dessuten tror jeg at folk rundt meg vil vise mer forståelse dersom de vet hva vi går igjennom. De jeg har sagt det til så langt har vært veldig forståelsesfulle og er spente sammen med oss.
mammasgull Skrevet 5. mars 2010 #5 Skrevet 5. mars 2010 Jeg har hatt to forsøk, begge negative, syns ikke det var lettere i det hele tatt gang nr.2 Men vi er jo forskjellige, reagerer jo ulikt. Sånn som det er nå, så er det selvsagt mange som vet vi er i prøverørssirkuet, men holder en del info mellom oss, innsett, testdato osv.., så sier jeg heller noe når jeg er klar for det
snart40 Skrevet 5. mars 2010 Forfatter #6 Skrevet 5. mars 2010 Vet du, jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke tenkt på hvordan jeg vil reagere dersom det ikke lykkes med 2 forsøket. Jeg har hatt og har veldig mange andre tanker i hodet, med en mor som er alvorlig syk,
mammasgull Skrevet 5. mars 2010 #7 Skrevet 5. mars 2010 Uffda, det var leit! Håper det går bra. Kan ikke si annet en masse lykke til, med prøverøret, og din mor!
MK73 Skrevet 5. mars 2010 #8 Skrevet 5. mars 2010 Jeg har ikke vært sykmeldt før uttak bortsett fra et par ganger når jeg har hatt svært mye bivirkninger over lang tid, da ble jeg sykmeldt ca 40% i noen dager. I det tilfellet du beskriver så ville jeg ikke ha fått sykmelding, verken fra klinikk eller fra fastlege. Så det må nesten du og legen(e) dine vurdere. Vi har ikke delt informasjonen om prøverør med alle. Det henger ikke sammen med at vi har problemer med det faktum at vi tydeligvis trenger hjelp til å bli gravide - det har vi ikke. For oss handler det om at vi har nok med å håndtere våre egne følelser og opplevelser gjennom prøvingen, om ikke vi også skal måtte forholde oss til alle andre (inkl. deres mer eller mindre taktfulle og velinformerte spørsmål, deres skuffelse etc) i denne prosessen. Vår nærmeste familie er informert (foreldre, søsken), begge sjefene våre, tre til av mine kollegaer, et par vennepar samt noen flere av mine venninner. Dette er plenty nok til at vi får støtte hvis vi trenger det, men samtidig slipper jeg å gå på jobb og få uønskede spørsmål etc. Når det gjelder den åpenheten vi har vist, så er vel det enkleste å si at jeg har ganske blandede erfaringer med det. Hver enkelt må kjenne litt på dette spørsmålet og finne sin egen tilnærming.
snart40 Skrevet 6. mars 2010 Forfatter #9 Skrevet 6. mars 2010 MK73: Da har vi omtrent like mange som kjenner til prøvingen vår. Vi er litt usikre på om vi skal si det til flere. Meget mulig at vi sier det til den andre sjefen min, men vi har litt erfaring med at han ikke klarer å holde kjeft. Det som er problemet er at det blir så usikkert når jeg kan jobbe. Nå vet jo ikke jeg hva som blir sagt i Trondheim på fredag. Er jeg hjemme mandag? Kan jeg jobbe da? Det må settes inn vikar for meg (jeg jobber som langtidsvikar innen renhold).Er jeg hjemme tirsdag? Hva med resten av uka? Forrige gang tok det 14 dager før jeg var tilbake på jobb for fullt. Da hadde jeg stressa hjem fire ganger og jobba en dag eller to før jeg måtte avgårde igjen. den ene sjefen fikk inn vikar fordi alt var så usikkert med meg. Da måtte jeg plutselig ta fri noen dager fordi han hadde fått inn en annen vikar. Da ene sykesøsteren skulle skrive ut sykemelding til meg for de dagene jeg hadde vært hos dem på kontroll og ultralyd, sa hun rett ut at de fleste brukte å sykemelde seg hele perioden. Når jeg da leser her inne at mange ikke gjør det, begynner jeg å lure.
snart40 Skrevet 6. mars 2010 Forfatter #10 Skrevet 6. mars 2010 Sist gang var jeg ikke sykemeldt fra innsetting til gravidetstesten. Det skjønner jeg ikke vitsen med. Visst hadde jeg litt vondt og det føltes litt ubehagelig i magen, men jeg har da hatt mensen hver måned siden jeg var 13 år og smerten og ubehaget var ikke verre enn menssmerter og jeg har aldri vært bort pga mensen. Jeg var jo spent på om jeg var gravid, men hadde kommet til å bli smårar om jeg skulle gå hjemme å telle dager. Dessuten sa legen at jeg skulle leve normalt. Og det prøvde jeg å gjøre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå