Uff, og Uff

[Anonym bruker]

Jeg føler så sterkt at stebarna er sånn i veien. Jeg føler vi hadde hatt så mye bedre råd om han ikke hadde hatt barn fra før, og jeg føler vi hadde hatt så mye mer tid om han ikke hadde hatt barn fra før. Jeg føler vi erså bundne av disse barna og samvær, og det er så lite rom for å være fleksibel.

Det gjør jo sikkert ikke saken nor bedre at han bruker mindre tid og penger på de barna som bor her fast, dvs våre fellesbarn. Det gjør det sikkert ikke bedre at han onker og stønner over nødvendige utgifter til dem, men gjerne vil kjøpe rene luksus ting til de andre barna sine.

Når det gjelder våre barn så kan vi ha barnevakt, vi kan ha kveldstid for oss selv, vi kan holde tilbake utgifter om det er en trang måned, vi er friere til å ordne oss som vi vil.

Han bruker alle sine ferieuker sammen med særkullsbarna sine, og jeg får aldri bestemme hva vi skal, dvs det er mange ting vi ikke kan gjøre rett og slett fordi det ikke er praktisk med hans barn.

 

Kunne han ikke ha tilpasset seg oss også, og ikke bare forvente at vi skal tilpasse oss dem?

 

Jeg er ikke ond, men føler det så tungt innimellom. Ikke engang når vi har samværsfri får jeg bestemme hva vi skal gjøre. Jeg tenkte jo at vi kunne ha annenhver helg, han kunne bestemme samværshelger, og jeg de andre. Men han mener at vi skal dele på de andre helgene, for når det er samværshelg så skal han gjøre som barna sine vil. Når skal vi da gjøre som våre barn vil? Når skal vi da gjøre som jeg vil?

 

Uff og uff, jeg er så lei meg.

[Anonym bruker]

Skulle trodd det var jeg som hadde skrevet dette!!

 

Merker at jeg snart ikke orker mer..Et av problemene her er at de ikke klarer å planlegge, og forventer at jeg kan kaste meg rundt med 2 barn på 5 min..

 

At alle skal gjøre masse felles ting når særkulls er her, men at mannen ikke gidder felles ting når kun felles barna er her..

 

Vanskelig med felles ting grunnet stor aldersskilnad på barna.

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg aldri orket. Kontakt familievernkontor om dere ikke klarer å snakke om disse tingene på egenhånd. Du må bli hørt! Stå på meningene dine, ikke utslett deg selv! Det er ubeskrivelig urettferdig overfor fellesbarna også. Kanskje han deler likt om han får flere barn å ha samvær med? Menn er merkelige:-/

[Anonym bruker]

Den økonomiske belastningen er temmelig stor ja. Våre barn er ikke halvparten så dyre i drift, tiltross for at vi betaler for barnehage som er en stor utgiftspost hver måned.

[Anonym bruker]

Gjør som meg. Dra på tur med ei venninne og barn en helg han har særkulls. Da må han ordne alt med de selv og han vil merke at du ikke er der og gjør det du pleier. Han må opp om morgenen med de, stresse rundt slik de vil, lage mat til de og alt dette alene. Ja, han gjorde det alene før du kom inn i bildet, men vanen per i dag er jo at du deltar. Barna er blitt større og mer krevende.

 

Menn (ikke bare de med særkulls) trenger en liten oppvekker og påminner om hvor mye vi gjør og viktige vi er. Jeg reiser på nytt kommende helg. Han forsøker faktisk å snakke meg fra det.. Mitt svar til det er: Jeg ønsker å ta med barna mine på vinterferie i vinterferien og det passet best onsdag til lørdag, ikke fredag til søndag. Skal jeg få til denne turen blir det de dagene. Jeg setter ikke livet til mine barn og meg på vent for at du mener det er best sånn. Livet mitt går videre og om ditt barn ikke får vært med en gang, så blir det sånn. Da var det de andre som fikk lov denne gangen. Mine barn står ikke på venteliste i livet vårt. De betyr faktisk like mye for meg som xxx betyr for deg. Hvis det er så viktig at xxx får gjøre noe når xxx er her, får du finne på dette og utføre det selv. Ditt barn er egentlig ikke mitt ansvar, men jeg tar det ansvaret på meg fordi det er ditt barn. Mine barn er mine barn, men de er også dine og bør være like mye verdsatt som xxx.