Jeg er knust, hvorfor vil han ikke flytte sammen med meg???

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen 1,7 år nå. Ting går fint. Vi elsker hverandre. Jeg bor i et hus. Han i leilighet.

Jeg har vært samboer i 8 år tidligere, har en sønn på 5 år.

Han har ikke hatt forhold før. Og kjøpte leligheten rett etter vi ble sammen. vi er 28 år.

Jeg spurte om han ville flytte inn med meg. Men nei, det er han ikke klar for. Jeg kommer muligens til å miste huset, da jeg ikke har råd til det alene. Han sier han er glad i meg, men hvorfor vil han da ikke bo med oss?? Gå et skritt videre? Jeg er helt knust, og vet ikke mine arme råd. Gråter masse og er livredd. Jeg elsker denne mannen og vet han er den rette.

Så hvorfor er det så vanskelig. Hvorfor vil han ikke ha meg?

Noen som kan trøste meg eller har noen gode råd? Evt.- vært i samme situasjon?

Jeg er bare så lei meg. Alt er grusomt nå. Er ufattelig glad jeg har sønnen min..

[Anonym bruker]

Men snakket dere ikke om hvorfor han ikke vil? Sa han at han kunne tenke seg det etterhvert, evt når? Du vet altså ikke om han ikke vil ha deg, bare at han ikke vil flytte sammen med deg akkurat nå.

 

Dere har vært såpass lenge sammen at du bør kunne forvente at han gjør seg opp en mening om dette. Særlig siden du har en sønn, tenker jeg. Men det kan jo hende han ikke vil selge pga dårlig boligmarked? Men dette må dere jo snakke om, for guds skyld!!!

[Anonym bruker]

Han sier han ikke føler seg klar. At han ikke vil selge leiligheten sin. At han vil ha det sånn som vi har det nå. Men det kan vi jo ikke har for all tid.. Man må jo en gang gå videre liksom.. Huff..

[Anonym bruker]

Særlig siden du har et barn. Da må man på en måte ha det litt mer på stell, kan ikke leve det glade, uforpliktende livet da. Er han klar for det? Det er det du må spørre deg - og ikke minst ham.

Han må da kunne gi et hint om når han evt er klar?

[Anonym bruker]

Føler veldig med deg.... Har vert sammen med en i 3 år. Eller vi har hatt mange opp og ned turer. Vi bor kun 5 min unna hverandre jeg leier en leilighet han eier. Jeg har prøvd og snakke med han om en fremdrift men møter ikke den store entusiasmen.. Men jeg er veldig glad i mannen g vil så gjerne vi skal kunne skape en fremtid sammen. Vi har aldri sagt at vi elsker hverandre:( Jeg har hatt lyst til og si det lenge mn han føler seg ikke klar til det heller..............:S

 

Hvorfor gidder jeg? Ja det har jeg spurt meg om tusen ganger... Har en sønn 4,5 år. Off ja dette ble rotete men har egentlig hatt lyast og skrive å dele dette med noen lenge.. >Føler nesten det er falut overfor min famile og venner at vi ikke har kommet lengre i forholdet............ Så overfor di sitter jeg å forsvarer dette pling i bollen ja mn klarer ikke å gå i fra han:...:......:......:S)(

[Anonym bruker]

Nei, det er langt fra lett. Jeg er så såret og uendelig lei meg. Føler meg kvalm og får vondt i magen. Han er så usikker og vet jo ingenting. Jeg blir sprø. Hvorfor skal det være så vanskelig? Han må da vite om han tror vi har en fremtid sammen

ÅÅå hater dette.

Ja, hvorfor gidder vi? jo fordi vi elsker disse mennene.. Dessverre..

 

HI

[Anonym bruker]

Han typen din er skremmende lik min...... Vet ikke liksom???? Hva er det for et svar? Har knfrontert han med dette tusen ganger han er et voksent menneske og bør ha egne meninger.... Offffff hvorfor lar jeg han ikke gå? Ja jeg elsker han mn jeg bruker så mye energi på og ikke ha det godt og... Skjønner deg sååååå godt!!!!!!!!

 

Jeg er nok litt redd for og bli alene igjen og.. Tror en del ligger der.. Har liksom vert med han sån på og av i 3 år og jeg er 35 år så om jeg skal begynne på nytt igjen vil jo det uansett ta tid.. Og jeg har lyst på et barn til så vi må egenlig gi litt gass........

 

Tvi tvi for oss:)))

 

 

 

Ha en så god helg du bare kan det skal jeg:)

 

Stor trøste klem:)

[Anonym bruker]

Godt å høre at man ikke er alene og at det finnes andre i samme situasjon. Selvom det ikke er noe kjekt å være i en slik situasjon. Tvert i mot.

Men vi får være tålmodig. En dag skjønner de at de ikke vil miste oss. Det er det jeg håper på.

Men ja, hva er vet ikke liksom?? Ikke noe svar hvertfall. Grrr..

Men jeg vet det er han jeg vil ha.. Huff.. Kanskje vi er mye mer moden enn dem. Satser på det.

 

God helg til deg og. Og trøsteklem tilbake..

[Anonym bruker]

Jeg har vært i deres situasjon, og nå er jeg singel, for å si det sånn. Jeg venta alt for lenge, og nå er det over. Og vet dere hva? nå har jeg det bedre, tross alt. Jeg føler meg sterk, og selv om jeg savner ham ganske mye innimellom, så føler jeg at jeg har ivaretatt integriteten min mye bedre nå enn da jeg "gikk på gress" for eksen....

[Anonym bruker]

Så flink du har vært. Jeg klareri kke gjør det. Hvertfall ikke ennå. For jeg er så uendelig glad i han. Han betyr ufattelig mye for meg..

HI

[Anonym bruker]

Hei du! Min kjæreste har heller ikke vært i noe forhold før, mens jeg har det, og har jo fått barn med min eks. Men her er det jeg som ikke vil flytte inn sammen med ham før etter 2,5 år, rett og slett fordi jeg vil være helt sikker på at det blir oss to i framtiden.

 

Det er ikke fordi jeg elsker ham mindre en eksen min som flyttet sammen med meg etter litt over et år, men fordi jeg elsker ham mer, og vil ikke risikere å gå altfor fort fram slik jeg gjorde tidligere. Jeg vil også skjerme mine barn i tilfelle forholdet ikke skulle vare. Og dette vet han, han vet hvor mye han betyr for meg, og jeg ikke vil miste ham. Jeg håper dere også greier å kommunisere såpass at du vet hans grunner.

[Anonym bruker]

Hei du HI:)

 

Hvordan er det med han kjæresten din? Passer han barnet/a når du skal ut på ting?

 

Han min har nå etter 3 år begynt så smått og kunne passe sønnen min som er 4,5 år noen timer på kvellen når jeg skal på et møte eller noe med jobb osv..

Men jeg spurte i dag om han kunne ha han ei natt sia jeg skal på dametur og det har blitt en missforståelse mellom di som egentlig skulle ha han om meg. Så di kunne ikke alikevel og jeg har bestilt og betalt flybiletten..

 

Men NEI det kunne han ikke!!!!!!!!!!!!!! Kjenner jeg blir så skuffa og lei meg:(((((

 

 

[Anonym bruker]

Han har aldri hatt han på overnatting osv. Selvom mitt barn har villet det. Men da vil kjæresten at jeg også skal være der Han er ikke vant til barn. Han har bare eldre søsken og ingen nevøer eller nieser. Så er vel første møte med et barn Han lærer heldigvis etterhvert.

 

Vi snakket masse i helgen. Og skal jobbe med forholdet. Vi har en del småkrangler, som er om det samme om og om igjen. Derfor er han skeptisk. Han orker ikke krangle mer. Og det er forståelig.

Derfor skal vi nå jobbe med forholdet og se hverandres behov. Jeg forstår hans situasjon, med endelig å ha fått egen leilighet. Og han må forstå min situasjon. Vi har helt ulike bakgrunner. Derfor har vi det vanskelig og ulike meninger om saker. Min gutt begynner på skolen om et år. Og jeg vil ha en avklaring innen den tid, for jeg vil ikke han skal måtte bytte skole.

Men 1 år er lenge syntes jeg. Så håper på avklaring leeenge før det.

 

Er så godt å kunne skrive her

[Anonym bruker]

Jeg er en som heller ikke flytter sammen med min kjæreste etter mange år. Vi har til og med barn sammen. Jeg skal si deg hvorfor...JEG ELSKER HAN IKKE. Men det er greit å være kjærester, jeg får da min space, min fritid, slipper å ha han oppi meg, og jeg får ha familieturer med våre 2 barn. Innse det da...alt mellom dere er kjempe bra...en liten detalj bare....HAN ELSKER DEG IKKE

[Anonym bruker]

Det syntes jeg er rart. Hvis han ikke elsker meg, hvorfor gidder han da å være sammen med meg? Hvorfor sier han at han elsker meg?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg sier jeg elsker han, men gjør det ikke. Det er fordi det er greit, gidder ikke gjøre det slutt. Det er praktisk og fint selskap. Men vil aldri flytte sammen med han. Han har mast om det lenge, jeg sier nei, trenger tid. Kommer aldri til å flytte med han. Folk som elsker hverandre gjør det etter en stund. Ikke stol på at noen elsker deg bare fordi de sier det

[Anonym bruker]

Uff, får helt vondt. Kanskje han ikke elsker meg..

Skjønner ikke hvorfor han ikke er klar til å flytte sammen med meg.. Dette er så deprimerende og slitsomt..

[Anonym bruker]

ikke bry det om hva den ene anomyme her inne sier om at han ikke elsker deg. det er sikkert bare en som er sjalu og bitter. hvorfor skal vedkommede ellers ta motet i fra deg?

tro på at kjæresten din elsker deg om han sier det.

[Anonym bruker]

Tusen takk siste anonyme her

[Anonym bruker]

Jeg er ikke bitter, jeg er den som sier jeg elsker uten å gjøre det. Hvorfor skal jeg være bitter. Han sier han elsker meg og gjør det. Jeg bare sier det finnes mange som sier jeg elsker deg uten å gjøre det. Det er jo lett å si, jeg får da familie og selskap. Men orker ikke å bo sammen med han. Kan være HI sin kjæreste elsker henne, men det finnes en mulighet for at han ikke gjør det selv om han sier det. Hva har min situasjon med bitterhet å gjøre. Vil heller si jeg er kynisk og slem kanskje, men bitter nei...

[Anonym bruker]

Jeg blir skikkelig deppa av dette. Får helt angst når han går nå, for da vet jeg bare han skal hjem til seg. Vil ikke være mer med meg. Vil ikke bo med meg.. Huff jeg er så trist nå

hadde sammenbrudd etter han gikk i dag. Ja, jeg må være rar

 

HI

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har ikke lest alle innleggene, men har lyst til å svare deg med tanke på hovedinnlegget.

 

Jeg og min samboer har nå vært sammen i litt over 1,5 år. Når vi møttes hadde vi begge hver vår leilighet. Jeg har tidligere aldri vært samboer, mens han har vært samboer to ganger før. Siste gang ble han veldig såret og måtte kjøpe ut exen fra den leiligheten han bodde i da vi møttes. Jeg hadde lenge tenkt på å selge min leilighet og flytte nærmere jobben før jeg møtte han.

 

Så til hovedsaken: Når vi hadde vært sammen nesten ett år begynte jeg å lufte mine planer om å selge og hørte med han om han ville være med og finne en leilighet sammen. Vi hadde også snakket om å få barn sammen så jeg så det som et naturlig steg i denne retningen da vi hadde bestemt å starte prøvingen på dette ca 1,5 år inn i forholdet.

 

Han var veldig frem og tilbake. Noen dager ja, og andre dager var han ikke klar. Vi kranglet mye på denne tiden og jeg gråt mye. Tilslutt bestemte jeg meg for at jeg kan ikke tvinge han til å følge mine planer som han ikke er klar for og begynte prosessen med å selge min egen leilighet. Jeg ga også klar beskjed til han at jeg ikke ønsket å bo i hans (og eksens) leilighet, og at det ikke var aktuelt for meg å kjøpe ny leilighet nå og så selge den om kort tid. Altså fikk vi bo fra hverandre i flere år fremover. Barnet ville få to hjem.

 

Etter det snakket jeg ikke noe mer om det. Når han tok det opp sa jeg bare at det var ferdig diskutert og ikke noe vi skulle snakke om da. Var lei av å krangle. Det tok vel ca 3 uker så kom han og sa at han var klar til å selge sin leilighet også og at vi skulle se på nye leiligheter sammen.

 

Nå har vi vært samboere i 5 måneder og alt er bare supert i mellom oss. Vi venter også vårt første barn sammen. Gikk litt raskere enn planlagt, men siden alt er på plass gjør ikke det så mye.

 

Så mitt råd til deg er: bruk kvinnelist. Ikke mas på en mann som ikke er klar. For han vil ikke bli klar før det er hans egen ide om at han er klar. Vi kvinner har lett for å glemme hvor enkle engentlgi menn er. Håper du er så heldig som meg. Men dersom han ikke blir klar så må du finne ut hva som er best for deg og ditt barn. Fokuser på det en stund fremover, så skal du se at dersom han virkelig er glad i deg så kommer også ønske om å flytte sammen. Dere er bare 28 år og har livet forran dere.

 

Håper alt ordner seg.

[Newton & Prinsessen på erten]

han trenger jo ikke selge... kan jo bo med deg og leie ut leiligheten.. da blir den jo en inntekt i stedet for en utgift..

Men skjønner han på en måte og.. han er 28 og bor for seg selv og nyter vel litt privatlivets gleder da, med å kunne trekke seg tilbake..

Tar han del i ting hos deg sånn ellers? husarbeid osv?

[Newton & Prinsessen på erten]

Det blir for naivt å bare la ting gli sakte avgårde og overse klare signaler.. Hva skjedde med å faktisk snakke sammen?

Om man setter vekk opplærte kjønnsrollemønstre så er egentlig menn og kvinner relativt like.. Menn er ikke enkle, tvert i mot.. De bare snakker ikke om det.. og det gjør de kanskje til mer kompliserte enn kvinner som gjerne har ting litt mer klart for seg..

 

Snakk med han.. spør han hvordan han ser på fremtiden.. den nærmeste.. og den litt mer langsiktige.. Virker han helt i sin egen verden så er vel vitsen med å kaste bort tiden på han liten.. Finn ut hvorfor han er sammen med akkurat deg..

 

Jeg hadde ihvertfall ikke kastet bort tiden min på en mann som ikke kunne reflektere og svare for seg ang. hvordan han definerer forholdet..

 

Skal man kaste bort kanskje 4-5-8-15 år på å ligge på is for en mann, fir så å finne ut at du bare var en hvilepute for han.. at du lå på is uten grunn.. bare sånn.. tilfelle...

Den er sur.. Da burde du heller finne deg en som faktisk vil ..

[Anonym bruker]

Takk for svar..

 

Jeg snakket med han i går. Spurte han om han tror vi har en fremtid sammen, svar: Vet ikke.

Tror du vi noengang kommer til å flytte sammen: Vet ikke.

 

Jeg har grått så masse. Har 0 energi i dag. så sliten, trist og lei.

 

Jeg sendte han melding i går kveld, om at jeg var lei meg og ikke hadde det bra. At det ikke var lett å være sammen med en som ikke visste. Og at alt var opp til han nå. At han må ta et valg.

 

Har ikke hørt fra han, han har ikke svart. så vet ikke hva som skjer

Jeg føler meg så alene..