Vært på Kvinneklinikken på Riksen i dag.....og slik gikk det:

[Mamma`n til Ole Kristian]

En liten oppdatering fra meg:

 

De var veldig hyggelig der. Var hos en lege som heter Tore Henriksen, for de som er kjente.

 

Kort om historien min: ble gravid september -08, men det ente med en dødfødsel i uke 19 i februar. Kort tid etterpå fikk jeg blodpropper i hele venstre ben og på begge lungene, dette fikk jeg to ganger. Så ble vi raskt gravide igjen, men ble aldri funnet noe hjerteaktivitet, så dette ble en MA i slutten av mai. Og etter dette har vi prøvet å bli gravide igjen....

 

Jeg har fått noe som heter Antifosfolipidsyndrom. Betyr at blitt blod koagulerer på en unaturlig måte.

 

Legen sa han skulle være ærlig mot meg, og det var ham også. Hvis vi skulle bli gravide vil det være et ekstremt høyrisiko svangerskap. Sjansen for at det kan gå galt med meg er oppmot 30%, og det er veldig mye:/ Da med tanke på lunge blodpropper. Og faren for livmorsvikt til babyen er også stor.....faren for et prematurt barn med alle komplikasjoner det kan føre med seg.

 

Legen var også selvsagt veldig bekymret for min helse. Et barn trenger en så frisk som mulig mor som kan ta seg av det.....

 

Men alt kan også gå bra:) Velger vi og prøve så blir jeg fulgt opp der inne på Riksen hele tiden, blir også søkt om fødeplass der. Jeg vil bli 100% sykemeldt fra dag en med positiv test.

 

Så klart jeg fikk mye og tenke på.......min kjære er på jobb et annet sted i landet og han har jeg ikke snakket med ennå. Men jeg har nok mer forståelse av alle komplikasjoner som kan skje. Jeg jobber på en intensivavdeling der vi har ganske ofte unge mennesker som dør av blodpropp komplikasjoner. Så det var nok også derfor han legen på Riksen var såpass direkte.....

 

Nå skal jeg gå meg en lang tur damer og klarne tanken mine litt......

 

Tusen takk for hyggelige meldinger fra dere, varmer alltid:)

 

Klem fra meg:)

[-68mamma]

Oj, dette var tunge saker å fordøye, det forstår jeg.

 

Her må du og din kjære virkelig gå i tenkeboksen (hvis du da ikke allerede er gravid, da "slipper" dere jo på en måte å ta standpunkt nå, da må det bare gå som best det kan)

Det høres jo skummelt ut - men som du sier - det kan også gå helt fint.

Er dette en tilstand du har gått med hele livet, eller har det kommet til overflaten først når du ble gravid første gang ?

Visste du at det var dette syndromet som var årsaken til de tidligere abortene ?

 

Uff, jeg vet ikke helt hva jeg skal si...ord blir litt fattige.

 

Håper du får klarnet tankene dine litt og så får en god prat med mannen din når han er tilbake og dere kan diskutere dette igjennom.

Sa ikke legen noe om hva han ville anbefale dere å gjøre ?

Hadde han andre tilfeller av samme type å referere til ?

 

Jeg ønsker deg lykke til, uansett hva dere velger å gjøre.

Husk også at det finnes masse barn allerede her i verden, som bare venter på en mamma og pappa.

Det er vel ikke noe dårlig alternativ hvis man skal ta helsen din i betraktning (og det må man jo, mannen din er nok slett ikke villig til å ofre deg i forsøket på å bli foreldre)

 

Tenker masse på deg - og håper nesten på en måte at det sitter en liten spire der inne og celledeler seg i en rasende fart allerede, så dere bare må bli med på ferden som forhåpentligvis ender svært godt.

 

*klem*

[to snart tre]

Hei.

 

Må bare si at jeg ble dypt rørt av det du skriver, spesielt når jeg selv tenker daglig over det å forhåpentligvis kunne blir foreldre en dag (holder på med ass befruktning). Kjenner at tårene presset seg på for deg og valget du og mannen din må ta.......

 

Ord er fattige og jeg tror det er umulig å gi råd i slike situasjoner. ........Og det er ikke ofte jeg ikke har et par ekstra ord på lager, kan jeg love!

 

Ta dere god tid til å vurdere ønsker og valg, snakk med hverandre og bruk hverandre som støtte i en tøff tid. Og som 68mamma sa i sitt innlegg; det er mange barn i Norge og i andre land som trenger omsorg i ny mamma og pappa.

Uansett; det ordner seg alltid for snille jenter har jeg lært, og jeg har virkelig troen på at du blir en fantastisk mamma en dag - enten det er egenfødt eller ei.

 

Massevis av lykke-til-klemmer i en tøff tid:=)

[umuliusen]

Hei. Jeg har mistet to ganger i fjor. Har lest alt jeg har kommet over om hvorfor jeg kanskje har mistet. (Lite hjelp fra legene..) Etter en stund fant jeg frem til dette som heter antifosfolipidsyndrom (Hughes syndrom), men da jeg gikk til legen min visste han ikke hva det var. Gikk til gynekolog, men ikke han heller visste så mye. (Han bad om å få lov til å kopiere sidene jeg hadde printa ut fra nettet, så tydelig at dette er noe de ikke vet så mye om...)

Ville jo så gjerne at de skulle ta prøver for å finne ut om det er dette jeg har.

Har lest på en del engelske sider og der står det om symptomer..jeg har mange av dem i tillegg til de to abortene. .feks. leddplager. Da jeg gikk gravid hadde jeg mye vondt i hodet og hjertet. Følte meg dum da jeg hadde abortert og jeg ymtet frempå at det gjorde vondt i brystet, men det virker ikke som de vet noe om dette på sykehuset.

Kan du gjøre meg en stor tjeneste å svare på dette:

Hva het prøvene du tok for å finne ut at du hadde antifosfolipidsyndrom???

Vil det ikke hjelpe om du tar albyl e dersom du blir gravid igjen?

 

 

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Kjære Tirilgirl =)

 

Du har min dypeste medfølelse og jeg har sendt deg en lang mail. Ville bare si at jeg tenker på deg!!!

 

Klem fra

[Aiva j121110 og en i mai13]

Jeg har ikke ord.. (og føler at jeg er fjernt fra å kunne kalle meg "sliter" etter å ha lest om deres problemer).

Håper det ordner seg for dere!

*klemmer*

 

[Mamma`n til Ole Kristian]

Kan ikke annet enn si tusen tusen hjertelig takk til dere alle for gode og varme hilsninger, pluss masse klemmer:) Setter utrolig stor pris på det, dette lagres virkelig i mitt hjerte:)

 

Stor klem fra meg til dere alle........

[J73]

Hei Tirilgirl :-)

 

Ville bare si at jeg har tenkt masse på deg/dere de siste dagene og har lest innlegget ditt flere ganger.... Ønsker dere masse lykke til :-)

 

God klem fra meg :-)