Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #1 Skrevet 23. juni 2009 Tørr jeg:s .... tenketenketenktenktenk. Har lyst, men tør jeg? Tenkte akkurat likt når jeg begynte på sykepleien for 10 år siden... gulp.... Eller skal jeg vente og forsøke å bli jordmor? Eller, hva ville du gjort?
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #2 Skrevet 23. juni 2009 Jag hade lyssnat till det som jag verkligen vill göra och kört på, även om jag hade tänkt törs jag eller törs jag inte.. )
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #3 Skrevet 23. juni 2009 Lurt svar:) og du har helt rett.... hehe... men intensivsykepleier, vet ikke om jeg ser meg selv som det... hmmm, skal se om jeg kan komme og hospitere på en intensivavd ei stund og sjekke det ut litt;)
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #4 Skrevet 23. juni 2009 Det låter ju smart att prova på! Jag tror du kommer att bli jordmor! )
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #5 Skrevet 23. juni 2009 Hehe, hmmm, takk for tilliten:) hadde vært kjekt det altså, mer enn intensivsykepleier...
Lykke X 4 Skrevet 23. juni 2009 #6 Skrevet 23. juni 2009 Kommer an på hva du har interesse for Hva ville du like å jobbe med? Jeg skal bli jordmor. Kom inn på studiet nå i januar, men er gravid, og orket ikke styre med studier og permisjon midt oppi det hele. Så jeg sa fra meg plassen og har satt det på vent. Mulig jeg kommer til å søke igjen for å begynne i jan. 10 eller 11.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #7 Skrevet 23. juni 2009 Oj, men du, måtte du si fra deg plassen? Kunne du ikke bare bedt om permisjon? Har egentlig lyst å bli jordmor, men vet ikke når de setter igang med neste runde jordmorstudier... Men intensvi høres nokså spennende ut det også, men må tenke meg godt om, om jeg er typen til det, både det en eog det andre, hehe... Jeg er håpløs, og så ubesluttsom som jeg er, kan man jo lure på om jeg bør videreutdanne meg, hehe...
Lykke X 4 Skrevet 23. juni 2009 #8 Skrevet 23. juni 2009 Var ganske så fersk gravid da, så det er vel tvilsomt at jeg ville fått permisjon så tidlig. Det var uaktuelt å være student i praksis fram til nå i juni, høygravid som jeg er Har lurt på å bli jordmor i mange år (er derfor jeg ble sykepleier, for å bli jordmor og/eller jobbe med barn). Nå tror jeg at jeg har bestemt meg
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #9 Skrevet 23. juni 2009 hvor lenge har du jobbet som sykepleier? Jeg har også kommet inn på intensiv, og er usikker på om jeg "tør".. men som en god venn sa: "Nå må du kutte ut de jente-tankene og hive deg ut i det"..Jeg er verdensmester i å ikke tro på meg selv.. har mange år som sykepleier ved overvåkning bak meg. Så jeg har erfaring nok.. Men så var det selvtilliten,da...;-) (og tanken på å ha barn som pasienter som skremmer meg)
guttemammafraoslo Skrevet 23. juni 2009 #10 Skrevet 23. juni 2009 Jeg har tatt den videreutdanningen, det var utrolig spennedne tid, jeg anbefaler det på det varmeste! Etter 6 år på intensivavd har jeg nå byttet jobb - jobber i et privat firma - og jeg merket at det var itrolig attraktivt når en intensivsykepleier søker jobber. Så det er verdt det, uansett hva du kan tenke deg å jobbe med senere. Litt tøft med skole når en har små barn, og litt pes å være student - en må liksom alltid være så positiv og "på" læresituasjoner, men som sagt verdt det! Vil si at en intensivsykepleier står for flere valg i arb.livet enn en jordmor.. Og med videreutdanning får du jo også langt bedre lønn!
Lykke X 4 Skrevet 23. juni 2009 #11 Skrevet 23. juni 2009 4 år siden jeg var utdannet, og med et år i permisjon blir det vel 3 år til sammen. Du har helt sikkert erfaring og ikke minst faglig trygghet nok! Det er bare å kaste seg ut i det Og så er det viktig å følge hjertet sitt, velg det du virkelig har lyst til å bli, selv om du må vente en stund for å ta det. Kanskje du finner en jordmorutdanning som starter i januar? Evt. kan du høre med den enkelte høgskole om de har ledige plasser fra høsten, har ikke inntrykk av at det er så veldig mange søkere til det studiet. Har jobbet med barn som pasienter. Er den pas. gruppen jeg trives best med Men det kan være en utfordring når man møter de som er virkelig syke. Det blir på en måte en vanesak å håndtere/takle, for man vet at dette ikke er ens eget barn. Man klarer som regel å distansere seg på en positiv måte.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #12 Skrevet 23. juni 2009 så deilig å lese!! Er super-motivert og gleder meg virkelig til å lære masse nytt!! Jeg har også tenkt at jeg ikke må tenke for mye på hva jeg skal gjøre etterpå, men bare konsentrere meg om den tiden utdannelsen faktisk tar..Kommer jo til å lære en hel del...forhåpentligvis;-) Ikke HI, men..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå