Depresjon under svangerskapet...Tror dere at babyen merker noe??

[Gjest]

og tror dere at det da kan bli ",senskader",da mener jeg at barnet gråter mere,og kanskje blir "vanskelig"og kansje får depresjoner og sånt senere?

 

Jeg har fått en depresjon nå,ihvertfall så gråter jeg mye! Og er mye nedtrykt.Plutselig en dag så kommer jeg til å tenke på dette,om det er slik at babyen gråter mer når det blir født,og kansje får depresjoner e.l når det vokser opp.

 

Jeg innbiller meg at jeg leste på nettet nå for en liten stund siden dette med depresjoner i svangerskapet og at babyen merker det,og gråter da mere enn andre..

 

Da tenker jeg på sønnen min,han gråt mye som baby.Og har lav selvtillit og blir fort nedtrykt!

Jeg var ganske deprimert da jeg var gravid med han!

 

Tror dere på dette?? Uff,er redd jeg..Men ikke så lett å gjøre med denne depresjonen da dessverre..

Har merket at babyen sparker ekstra mye ofte når jeg har det som verst! Han virker veldig urolig da!

[Minnie_Moon]

Det er nok ikke noen tvil om at de merker det. Men om det vil påvirke babyen senere i livet er jeg usikker på. Selv om babyen kanskje ikke vil ta "skade" av depresjonen, så er det jo ikke noe godt for deg å ha det sånn heller. Tenker at du muligens ikke er deprimert, men nedtrykt og påvirket av hormonene. Det er jo i grunn ganske vanlig, men ikke så lett å leve med...

 

Klart det er vanskelig å gjøre noe med dette, ihvertfall om det er hormonene som styrer. Men man kan jo alltids gjøre et forsøk. Når de vonde tankene kommer så kan det hjelpe å tenke at det er egentlig ikke så ille, hormonene får det bare til å virke så mye verre enn det er. Mener ikke at det bare er å ta seg sammen, men med litt kjemping kan man klare å ikke la seg bryte helt ned. Når man først er i en trist stemning er det så lett å bygge på den og finne ting rundt seg å være lei seg for. Da må man heller prøve å lete etter de positive tingene rundt seg og sette pris på det man har i livet som er godt.

 

Når du merker at alt begynner å bli tungt og tankene kommer sigende, så kan du forsøke å finne på noe å gjøre som får tankene dine til å bli opptatt med noe annet. Ellers kan det også hjelpe å tømme følelsene sine på papiret. Ofte føler man seg litt bedre etterpå.

 

Tror man bare må prøve å finne teknikker som kan hjelpe for en selv. Og selv om du er trist og gråter, så ikke tenk på at det kan skade. Da tror jeg vi hadde sett denne "skaden" hos veldig mange barn da det er ganske mange som blir mer eller mindre nedtrykte i svangerskapet.

 

 

[snuffe]

Ja, det tror jeg. Det har vært forsket på dette, og det er en del risikoer som øker om mor er plaget av angst og depresjoner under svangerskap. Men sjansen er selvsagt relativt liten uansett.

 

Har du snakket med legen din om dette?

[Gjest]

Det er nok mer enn nedtrykthet...Når jeg blir slik så greier jeg ingenting,bare sitter der,tankene flommer på og jeg bare gråter og gråter..Greier ikke spise skikkelig da..Samboeren min er snill og lager mat til meg da,og jeg prøver å presse i meg maten,selv om det ikke er noe godt.Heldigvis har jeg stabile perioder også.Ikke så lenge av gangen da,et par timer eller noe..Så er det påen igjen.Absolutt verst på morgenen og kvelden! Men kan ha det slik ellers også!

 

Hender jeg er slik hele dagene..

 

Jeg fant nå nettopp noen linker: http://www.side2.no/helse/article 2337265.ece

 

http://www.forskning.no/artikler/2008/oktober/198539

 

På disse 2 linkene står det at nyere forskning tyder på at moderat og alvorlig depresjon KAN gi prematur fødsel!

 

http://www.stolav.no/templates/standardMaster___93279.aspx

 

 

Her står det at man kan risikere å få barn med lav fødselsvekt.Og barna kan bli irritable og vanskeligere å ha med å gjøre.Og så kan det føre til lærevansker.

 

Sønnen min ble født med keisersnitt (pga for trangt bekken) til vanlig tid,ca 14 dager før termin.Og han hadde ikke lav fødselsvekt,3220 gram.Men sjansene er større ved svangerskapsdepresjon ihvertfall!

 

Lærevansker har han også!

[Gjest]

ja,nevnte det for legen sist jeg var der for 2 uker sider.Han sa ingenting på det..Regner med han skrev det ned..Men jeg føler jeg har blitt verre siden sist.

[Minnie_Moon]

Huff da! Det hørtes ikke bra ut. Og jeg må bare si at kan virke som jeg bagatelliserte problemet ditt, og det var absolutt ikke meningen...

 

Trist at du i tillegg til depresjon nå skal tenke på det at det kan påvirke babyen også, det gjør nok ikke saken bedre. Hvis du tar det opp med legen igjen, så kanskje du kan få litt ekstra oppfølging. Håper i hvertfall du får det bedre, for sånn som det er nå må det være veldig slitsomt å ha det.

 

 

[Gjest]

Huff, dette høres jo forferdelig ut for deg. Er det noe som har kommet i svangerskapet, eller har du hatt tendenser før? Er det noe spesielt som har utløst det, eller tror du det er en kjemisk depresjon? Jeg tror dette først og fremst er ille for deg og at du bør få hjelp, både for din egen og barnets skyld.

Jeg har lest om svangerskapsdepresjon, og at idag er det like kjent blandt spesialister som barseldepresjon. Det som gjør sv.skap dep. vanskeligere er jo at det ikke er like greit å behandle medisinsk. Du bør snakke med jordmor om dette, og enten kan hun hjelpe deg eller henvise deg videre til en psykolog eller psykiatrisk sykepleier.

 

Håper du får hjelp, det høres veldig vondt ut.

 

(Må bare legge til at da jeg var gravid første gang var det ikke planlagt, og jeg hadde det veldig vondt i svangerskapet. Gråt masse etc, og var veldig fortvilet. Vet ikke om det kalles depresjon, men konstant lei meg var jeg iallefall. Jeg fødte en ekstremt glad unge som smiler og ler dagen lang og er full av optimisme og selvtillit. Så mammas humør i svangerskapet smittet i allefall ikke over i dette tilfellet:-) )

[Artica]

Hei Tanita.

 

I stedenfor å plage deg selv med hvilke skader depresjon kan gi barnet, ville jeg heller ha fokusert på andre ting som gir deg glede. Vet det er lett for meg å si, men tror kanskje ikke all den infoen du finner på nett stemmer, eller du finner ting som skakker deg mer opp.

Det er utrolig kjipt å ha det slik, har vært der selv. Jeg gikk sykemeldt og hadde nok for lite sosial stimuli den gangen. Datteren min ble født til termin, med normal fødselsvekt. Smilte ikke mindre, eller gråt mer enn andre barn.

 

Har du mulighet så oppsøk andre, gjør nye aktiviteter etc. Du har ikke mange mnd igjen nå

Håper alt går bra med deg

[Gjest]

sherrybaby: Jeg har hatt tendenser før,men ikke på langt nær så kraftig som nå! Har lav selvtillit. jeg vet ikke hva det er som har gjort det så ille,bare føler at alt er så håpløst:(

 

Så fint du fikk et barn som var i godt humør og sånt da,da er det håp:).Håper det skjer hos meg også.selv om jeg tenker på sønnen min,om hvordan han var! Og at jeg var deprimert da jeg gikk gravid med han.

 

Jeg går ikke til jordmor,hadde ikke noen god kjemi hos henne dessverre.Men kan jo prøve å snakke med legen da..Liker ikke å snakke så mye om dette,men skal prøve!

[Gjest]

Artica: Hvem mente du jeg skulle oppsøke da? Jeg har ingen venner:( .og det er heller ikke så mange aktiviteter jeg greier å gjøre nå for tiden.Men samboeren min prøver så godt han kan å oppmuntre meg,tar meg med på bilturer,båtturer o.l.Det er ikke alltid det hjelper,men han prøver ihvertfall..

[Bare blåbær]

Tror du bør snakke seriøst med legen din om dette, og ikke bare nevne det i en bisetning når du er der. Bestill time, og da snakk kun om depresjonen din.

 

Du sier du ikke har noen venner. Da må du prøve å skaffe deg noen da. Barna dine har kanskje noen venner/ jevngamle barn med foreldre som du kan prøve å bli bedre kjent med? Kanskje flere gravide i nærheten av deg? Hvis du ikke klarer å skaffe deg venner/noen å snakke med, må du da kanskje prøve å finne ut hvorfor du ikke får det til.

 

Hvis du ikke klarer å snakke med legen din, kanskje psykolog kan hjelpe...

 

Lykke til videre..

[Romeren]

Jeg bare lurer: Når du var deprimert under forrige svangerskap, var du deprimert etter fødselen også og i barnets første tid? I så fall kan det jo hende at barnet gråt mer fordi at du var deprimert i denne tiden... Sånne undersøkelser tar ofte ikke rede for sånne "ad-hoc"-betingelser. Ofte er vel mennesker som er deprimerte under svangerskapet også deprimerte i andre perioder av livet? Det vil jo kanskje kunne påvirke barnet mer enn ditt følelsesliv mens du går gravid, skulle jeg tro. Likevel: Å ha dårlig samvittighet for å gå deprimert mens du er gravid, er ikke noe særlig konstruktivt da... Tror du ikke at du kan skyve de tankene fra deg? Barnet vil elske deg uansett, og du er ikke automatisk noe dårligere mor fordi du er deprimert.. Du har noen å snakke med om depresjonen, håper jeg?

[Artica]

Om du ikke har venner, ville jeg ha skaffet meg venner. Mange er i samme situasjon som deg, at de ikke har spesielt med nettverk rundt seg. Meld deg på et kurs, organiser et Bim treff, etc.

Jobber du? Og har mannen din venner.

Tror det viktigste du kan gjøre nå er å være aktiv, vær aktiv for å få venner. Syns ikke det er rart at du blir deprimert om du har lite sosial omgang.

[kissa71]

Synes dette blir for enkelt å si Artica. No offence.

Men, når man er deprimert så er ikke sosial omgang noe som er førsteprioritet. Skjønner hva du mener med at det er viktig å ha venner, men tiden er kanskje ikke ideell for det akkurat nå.'

Så lenge partneren hennes er støttende og resten av familien, kan hun heller skaffe venner senere når hun er mer stabil og har overskudd til det.

 

Til deg hovedinnlegger så vil jeg si at du må ta deg en tur til fastlegen din og diskutere dette. Det er veldig viktig for deg, barnet ditt og resten av famillien din at du får gjort noe med dette. Du bør nok muligens få hjelp av psykolog, og det kan du få innen 4 uker, og ikke et år,(som dessverre er vanlig ventetid hos privatpraktiserende) så lenge du er i den situasjonen du er i nå.

 

Barnet ditt klarer seg fint, så lenge du får hjelp med dette tidlig.

Hormonene våre er ustabile når man er gravid og det kan være grunnen til at du ikke har det så bra om dagen. Dette påvirker barnet, men ikke bekymre deg, for foster er robuste og når du får hjelp vil dette hjelpe deg til å kunne bedre ta vare på barnet når det kommer. Hvis du fremdeles er deprimert etter fødsel vil dette kunne påvirke barnet i mye større grad i negativ retning.

Angående det å søke etter informasjon på internett vil jeg råde deg til å ta ting med en klype salt. Iallefall det som blir sagt på forum som dette o.l.

Veldig nyttig til mange ting, men vær kritisk til kildene du henter info fra.

Håper det ordner seg for deg og familien din. Beste ønsker til deg fra meg!!!